Bærumslærere får skryt for iPad-bruken 

For ti år siden gikk startskuddet for nettbrettsatsingen i bærumsskolen. En etter en fikk elevene utdelt hver sin iPad.  

– Bruk av nettbrett er framtiden, slo skolesjefen fast hos NRK. 

Den første evalueringen av prosjektet viste også at iPad-en gjorde at elevene mestret mer og følte seg flinkere i fag.  Likevel, bruken av nettbrettene har vært omdiskutert. Og det siste året har skjermdebatten blusset opp igjen, også i Bærum. 

I høst besluttet politikerne å erstatte nettbrettet med pc-er i ungdomsskolen. Det har falt i god jord hos lærerne. 

Men de folkevalgte ønsker også å dempe skjermbruken på 1.-3. trinn. De ba kommunedirektøren vurdere hvilke tiltak som kan gjøres og dessuten utrede skjermfri i førsteklasse. 

Nå har de fått en rapport i retur. Men i stedet for å foreslå skjermtiltak, skryter kommunedirektøren av hvordan Bærumslærerne bruker nettbrettet i undervisningen. 

– Lærerne i bærumsskolen er oppmerksomme på å balansere bruken av digitale verktøy. Det er ingen funn som understøtter bekymringer om elever som sitter sammenhengende over lang tid med nettbrettet. (...)  Bruken av skjerm på de laveste trinnene er pedagogstyrte og planlagte aktiviteter. heter det i rapporten. 

En time om dagen

I arbeidet med å utrede skjermbruken er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant alle lærerne på 1.-3. trinn i bærumsskolene. De fikk spørsmål om hvor mye nettbrettet er i bruk og hvilke pedagogiske vurderinger som ligger bak bruken. Lærerne på 1. trinn fikk også muligheten til å uttale seg spesifikt om skjermfri 1. klasse. 

Sammen med rektorer og hovedtillitsvalgt har kommunedirektøren gått gjennom svarene. 

De viser at: 

8 av 10 lærere sier at elevene, i en gjennomsnittlig uke, bruker nettbrettet opp til 1. time hver dag. 17 prosent sier at det er bruk opptil to timer. 

Når iPad-en er i bruk handler det om pedagogiske aktiviteter. 

Elevene bruker hovedsakelig de innkjøpte digitale læremidlene. Elevene blir sjelden eller aldri bedt om å utforske andre nettsider eller bruke verktøy som Teams, Word, Powerpoint eller lignende. 

Lærerne oppgir også at nettbrettet brukes mindre på 1. trinn enn på 2. og 3. trinn. I snitt sier de at det er snakk om mellom 0 og 40 minutter daglig bruk i førsteklasse. 

Undersøkelsen fra Bærum står i stil med resultatene fra den nasjonale undersøkelsen "Spørsmål til Skole-Norge", som gjennomføres av Utdanningsdirektoratet. 

Linda Mari Bergwitz, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Bærum, er ikke overrasket over funnene fra sin kommune. 

Hun representerte forbundet i arbeidet med rapporten. 

– Rapporten viser at bruken av iPad er pedagogisk, begrenset og gjennomtenkt. Det er et av mange viktige verktøy som lærerne bruker i undervisningen, sier hun. 

Knekker lesekoden

Både lærerne i undersøkelsen og rektorene i arbeidsgruppa trekker frem en rekke positive sider ved nettbrettet. 

De mener det er viktig i lese- og skriveopplæringen fordi  barna kan koble riktig lyd til riktig bokstav uten å kunne utforme bokstaven (SLT-metoden). Skolene oppgir at dette er en effektiv måte å knekke lesekoden på for mange elever.

Mange trekker frem at nettbrettet egner seg godt til å tilpasse undervisningen til elevers ulike behov og utfordringer. De sier at appene gir en variasjon i undervisningen og skaper motivasjon og lærelyst. 

Men Bergwitz mener det er mange foresatte som har helt gal oppfatning av hvordan de digitale verktøyene brukes. 

– Jeg tror det skyldes at de antar mye, at de lytter de skrekkhistorier og føler seg utrygge. Jeg er helt enig i at det er en utfordring å begrense barnas skjermtid, men om skolen skal begrenses fordi det er uro i foreldregruppa, er vi på feil vei. 

Les også:  Lærere om foreldreopprør mot skjermbruk: – Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe, undergraver det hele lærerprofesjonen

– Lytter til frykt, ikke fakta

Bergwitz frykter at den skjermdebatten som nå pågår vil få konsekvenser for metodefriheten til lærerne og skolen. 

– Skjermbrukutvalget leverte en svært god og balansert rapport, men den er ikke blitt tatt på alvor av politikerne, ei heller kunnskapsministeren. De lytter til frykt i stedet for fakta. Jeg håper denne rapporten gir dem mer kunnskap om hvordan digitale verktøy brukes og sørger for at skolene får tillit til å undervise slik at elevene når kompetansemålene i læreplanen, sier hun.

Hun peker på at det står i læreplanene at elevene skal utvikle digital kompetanse og øve seg på kildekritikk. 

– Det står at elever i fjerdeklasse  skal kunne vurdere ulike kilder. Hvordan skal vi øve på disse tingene uten å bruke skjermen? 

– Men kan skolen gjøre noe slik at foreldrene ikke er så urolige? 

– Vi må jo forholde oss til den uroen som er der, og bør sikkert bli enda bedre på å informere og forklare. Vi i skolen kan for eksempel gå i dialog med FAU-ene, for å finne gode løsninger. Vi bør også legge tilrette for god informasjon i både foreldremøter og ukebrev. 

Elevene på 1.-4. trinn har få timer med bare skjerm

Markerer tillit til lærerne i skjermdebatten