Grete Wold (SV), Abid Raja (V) og Jan Tore Sanner (H) er opptatt av at lærerne må velge læremidlene de mener er best.

Foto: SV/V/Werner Juvik

Markerer tillit til lærerne i skjermdebatten

Lærere og rektorer håper de også fremover skal få velge om de vil bruke bøker eller skjerm i undervisninga. De får bred støtte på Stortinget.

Kaja Mejlbo

Publisert 22.04.2024 - 12:00

Tirsdag er det duket for ny skjermdebatt i Stortinget.

Bakgrunnen er seks forslag fremmet av Krf (se faktaboks). De vil ha mer penger til trykte lærebøker, mer digital kompetanse blant lærerne og strengere krav om blokkeringsfiltre på digitale enheter.

KrFs seks forslag:

Stortinget ber regjeringen foreslå en kraftig bevilgningsøkning til trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2025.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven, slik at loven slår fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler er et supplement.
Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig bevilgningsøkning til skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2025, for å styrke trykte bøkers plass i opplæringen.
Stortinget ber regjeringen sikre at forskriften til opplæringsloven slår fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale ferdigheter.
Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen.
Stortinget ber regjeringen snarest stille krav overfor barnehage- og skoleeiere om å inngå databehandleravtaler og installere Kripos sitt blokkeringsfilter og andre filtre som effektivt sperrer tilgang til spill og sosiale medier og som beskytter barn mot alvorlig skadelig innhold og reklame og hindrer misbruk av personopplysninger, på digitale enheter for barn i barnehagen og elever i grunnskolen.

I tillegg ønsker de å endre opplæringsloven, slik at den slår fast at trykte lærebøker skal være det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler skal være et supplement.

Men der går grensen for de andre partiene på Stortinget. De markerer snarere sin tillit til lærerne.

– Det er viktig at lærerne kan velge det læremiddelet som er best egnet i den enkelte undervisningssituasjonen, heter det i uttalelsen fra flertallet i Utdanningskomiteen (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at valg av læremidler bør basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og «har tillit til at lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring.»

Her kan du lese hva partiene mener om saken.

Digitale ferdigheter

Høyre, Venstre og SV går også sammen om en uttalelse der de uttrykker sin bekymring for en polarisert debatt og viser til at digitale ferdigheter er en viktig del av kompetansemålene i læreplanene. De sier de er skeptiske til å lovfeste at trykte bøker skal være det sentrale læremiddelet i skolen og viser blant annet til høringsinnspillene fra Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet.

– Vi har et solid læreplanverk som legger grunnlaget for et variert arbeid med fem grunnleggende ferdigheter, der digitale ferdigheter er en av dem. Det må gis større tillit til det profesjonelle, pedagogiske skjønnet i planlegging og gjennomføring av undervisningen. (...) Vi må ikke forhaste oss inn i beslutninger som setter oss tilbake i digital utvikling, og gjør oss dårlig rustet i internasjonalt samarbeid og i møte med fremtidens arbeidsmarked, heter det i uttalelsen fra Skolelederforbundet.

Utdanningsforbundet på sin side skriver:

«Tanken om at én type læremidler er ‘det sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig. Våre medlemmer vil ha en blanding/kombinasjon/miks av analoge og digitale læremidler. Vi vil la lærerens faglige metodeansvar bestemme hvilke læremiddel læreren skal bruke.»

– Skaper en skrekkversjon

Frontene i skjerm-diskusjonene er blitt stadig steilere de siste årene.

Profilerte personer som forfatter Maja Lunde og skuespiller Ane Dahl Torp har ledet an i et foreldreopprør mot bruk av skjerm. En undersøkelse blant foreldre i grunnskolen utført av Opinion i fjor, viste at om lag halvparten ønsker seg mindre bruk av skjerm i undervisningen.

Opprøret har skapt reaksjoner blant lærere.

Lærer Carl Andres Myrland sa til Utdanningsnytt i fjor at han mener den hverdagen foreldrene beskriver i opprøret er langt ifra sannheten.

– De skaper en skrekkversjon, hvor det høres ut som ungene bare sitter foran skjermen og trykker hele dagen. Det er så langt fra sannheten som det kan komme, sa Myrland.

– Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe i skolen, er det med på å undergrave hele lærerprofesjonen. Den dagen foreldre skal få bestemme og ta fra lærerne muligheter i klasserommet, er vi ille ute, sa lærer Ingvild Vikingsen Skogestad.

Tillit til lærerne

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) holder imidlertid fast ved at « vi trenger en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy fremmer læring og når de ikke gjør det.» Regjeringen har derfor satt ned et eget utvalg, Skjermbrukutvalget, som skal gi mer kunnskap om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

De legger frem sin rapport 1. november i år.

Men også Nessa Nordtun understreker at hun stoler på lærerne.

– Jeg har tillit til at lærerne her finner en god balanse som er til det beste for sine elever. Det handler om å finne riktig balanse mellom det digitale og analoge - mellom skjerm og bok, tastatur og penn, skriver Nessa Nordtun.