På Dalene får elevene både yrkes- og studiekompetanse

– Det var bedriftene i Egersund som etterspurte YSK-utdanning, forteller Therese Anita Holmen. 

Hun er YSK-koordinator og faglærer i elektro og datateknologi på Dalane vgs.

YSK (Yrkes- og studiekompetanse) er et fireårig løp som gir eleven både fagbrev og spesiell studiekompetanse med realfagsfordypning. 

Eleven kan søke høyere utdanning som krever realfagskompetanse. Praktisk arbeidserfaring følger med på kjøpet.

Skolen sier de har gode erfaringer med tilbudet.

 Nøye planlagt

Før oppstart av YSK-forløpet på Dalane, planla en ressursgruppe med representanter fra lokalt næringsliv, hvordan tilbudet skulle etableres. Sveinung Tollefsen, daglig leder i Marine Technologies, som utvikler og bygger styrings- og kommunikasjonsutstyr til skip, satt i ressursgruppa.

 – Vi foretrekker ingeniører med teknisk bakgrunn. Akademikere som aldri har koblet en ledning, får sjokk når de kommer rett fra skolen. Mange med fagbrev i bunn, var i jobb før de tok ingeniørutdanningen, sier Tollefsen.

Marine Technologies, som har flere lærlinger i ordinært løp, har tatt inn Torje Tollefsen, Sveinungs sønn som YSK-elev. Han regner med å ta inn en ny YSK-elev per år, slik at de til slutt vil ha fire YSK-elever i bedriften samtidig. Dette ble fulgt opp høsten 2024 ved at YSK-elev nummer to fikk plass i bedriften.

 Som 10.-klassing var Torje usikker på om han ville velge yrkesfag eller studiespesialisering. Han likte begge deler. Da han oppdaget YSK, valgte han det siden han da får både studie- og fagkompetanse.

 – Det er bra at jeg får brukt det jeg lærer på skolen i bedriften. Da ser jeg med en gang nytten av det jeg lærer, sier han.

 Torje planlegger å ta fagbrev i automasjon, deretter jobbe noen år, før han fortsetter med ingeniørstudium.

 Motiverte elever

Ifølge Therese Anita Holmen passer YSK-forløpet best for elever som er særskilt motiverte. Det krevdes gode karakterer (4,5 i snitt) for å få opptak.

 – Det er ulikt ordinær utdanning. Allerede i 10. klasse må eleven tenke på valg av fagbrev, og bli intervjuet av mulige bedrifter. De må tidlig møte og forholde seg til mange ulike mennesker. Vårt ansvar som lærere er å ikke dynge dem ned med for mye lekser de dagene de er i jobb, sier hun.

Sveinung Tollefsen, daglig leder av Marine Technologies i Egersund, og far til Torje Tollefsen, ser for seg opptil fire YSK-elever samtidig i bedriften. – Vi ønsker flere ingeniører. De beste ingeniørene er de som har praktisk erfaring i bunn, sier han. Alf Bergin

YSK-klassen på Dalane har plass til 15 elever. Skoleåret 23/24 går seks på TIF, mens fem følger elektrofag. Opprinnelig var enda en elev med, men han byttet til ordinært undervisningsopplegg da YSK ikke passet ham.

 YSK på Dalane er også åpent for elever på bygg- og anleggsteknikk.

 – Jeg ønsker å inkludere helsefag, sier Holmen.

 Trenger bedrifter

For å tilby YSK må skolen ha bedrifter å samarbeide med. De som satt i ressursgruppa, som Marine Technologies, tilbød læreplasser. Men da skolen fikk mange søkere på elektrofag som ønsket YSK, viste det seg at de manglet bedrifter til elektroelevene.

– Jeg måtte ut og rekruttere bedrifter. Jeg sendte forespørsler på e-post, men det er ikke nok. Det beste er å dra ut til bedriftene og fortelle dem direkte hva YSK er, sier Holmen.

Selv har hun 27 års erfaring som elektriker, før hun ble lærer på Dalane. Dermed hadde hun et nettverk å dra nytte av, og har tidligere vært på flere byggeplasser sammen med Jarle Hovland som i dag er fibermontør hos Norsk fiberoptikk.

 Vi møter Hovland ute på oppdrag i et boligområde på Eigerøy, der han er fadder for YSK-eleven Gabriel Aamodt.

 – For oss som bedrift er den største forskjellen at læreprosessen tar lengre tid, og at lærlingen er yngre enn ordinær lærling. Mens en lærling er hos oss i to år, skal YSK-eleven være her i fire, sier Hovland.

Denne dagen driver han og Gabriel Aamodt feilsøking i en koblingsboks for fiberkabler. For Gabriel var det litt tilfeldig at han valgte YSK, men han forsto at dette studiet ga mange muligheter.

– Det er gøy å begynne å jobbe, og få lønn, fra første dag. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre etterpå. Kanskje jobbe et år før jeg går videre på ingeniørstudier, undrer 17-åringen.

Uansett vil han etter sine fire år, både ha studiekompetanse og et fagbrev som telekommunikasjonsmontør.

 Lager individuelt opplegg

Som YSK-koordinator lager Holmen individuell læreplan for hver elev. Hun følger opp de 11 utplasserte YSK-elevene ute i bedriftene i Dalane-regionen.

Jarle Hovland (bak) fra Norsk fiberoptikk er fadder for Gabriel Aamodt. – Det er viktig at elevene lærer å prate med folk når de er ute på jobb, sier Hovland. I dag skal de to drive feilsøking i en fiberboks. Alf Bergin

– Det er skikkelig gøy å reise rundt og se hvordan det går med elevene. De er motiverte og ressurssterke. Det varierer hvor mye oppfølging de trenger, sier hun.

Siden elevene jobber i bedrift, følger de bedriftenes rutiner for ferie. Det betyr at de må jobbe i skoleferien.

 Nasjonalt nettverk

Holmen har lært mye av erfaringene både fra Knarvik vgs. i Alver kommune nord for Bergen, og Sauda vgs. i Rogaland.

– Knarvik videregående er som en mentor for oss andre med YSK, sier Holmen.

Når Gabriel Aamodt er ute i praksis, lærer han noe nytt hver dag. Alf Bergin

Ifølge Brigt Roar Skeie, TAF-koordinator (Tekniske og Allmenne Fag) for TIF ved Knarvik vgs., startet de tilbudet i 1993. Den gang kun innen mekaniske fag, men i dag tilbys dette både innen TIF (mekanisk), byggfag, helsefag, data- og elektronikk, og automasjon. Erfaringene er gode.

– Mange elever som har tatt høyere utdanning, har fått godt utbytte av sin tekniske bakgrunn, sier Skeie som selv er tidligere TAF-elev.

Samtidig gir TAF/YSK-tilbudene et løft for skolen fordi det øker mulighetene for samarbeid med lokal industri. Men skal TAF/YSK-tilbudet fungere, må det være forankret både internt i skolen, og eksternt hos samarbeidsbedriftene. Ikke minst må skolen sette av nok ressurser til å følge opp både elever og bedrifter.

Tidligere ut i arbeidslivet

– Elever kommer ut i arbeidslivet tidligere enn normalt. Det er viktig å gi nødvendig støtte både i gjennomføring av opplæring, og for å knytte teori fra skolen sammen med arbeidet som gjøres i praksis, sier Skeie.

Også Eirik Aasheim, YSK-koordinator ved Sauda videregående skole, forteller om gode erfaringer for elever og bedrifter mens de hadde et 4-årig prøveprosjektet med YSK som startet skoleåret 2018/19.

– Ønsket må komme fra næringslivet. Vi er avhengige av godt samarbeid med bedriftene for å gjøre dette mulig. Siden det er et ganske krevende utdanningsløp er det viktig at elevene klarer å holde motivasjonen oppe gjennom alle fire år, sier Aasheim.

 YSK-studiet på Sauda vgs. videreføres nå som fast tilbud innen TIF. Flere fag vurderes inkludert.

 Skoler over hele landet kan nå møtes og utveksle erfaringer.

 – 14. mars i år startet vi et nasjonalt nettverk for YSK-koordinatorer. Det viser seg at skolene har organisert tilbudet veldig ulikt, sier Therese Anita Holmen.

Trenger bedrifter

For å tilby YSK må skolen ha bedrifter å samarbeide med. De som satt i ressursgruppa, som Marine Technologies, tilbød læreplasser. Men da skolen fikk mange søkere på elektrofag som ønsket YSK, viste det seg at de manglet bedrifter til elektroelevene.

– Jeg måtte ut og rekruttere bedrifter. Jeg sendte forespørsler på e-post, men det er ikke nok. Det beste er å dra ut til bedriftene og fortelle dem direkte hva YSK er, sier Holmen.

Selv har hun 27 års erfaring som elektriker, før hun ble lærer på Dalane. Dermed hadde hun et nettverk å dra nytte av, og har tidligere vært på flere byggeplasser sammen med Jarle Hovland som i dag er fibermontør hos Norsk fiberoptikk.

 Vi møter Hovland ute på oppdrag i et boligområde på Eigerøy, der han er fadder for YSK-eleven Gabriel Aamodt.

 – For oss som bedrift er den største forskjellen at læreprosessen tar lengre tid, og at lærlingen er yngre enn ordinær lærling. Mens en lærling er hos oss i to år, skal YSK-eleven være her i fire, sier Hovland.

Denne dagen driver han og Gabriel Aamodt feilsøking i en koblingsboks for fiberkabler. For Gabriel var det litt tilfeldig at han valgte YSK, men han forsto at dette studiet ga mange muligheter.

– Det er gøy å begynne å jobbe, og få lønn, fra første dag. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre etterpå. Kanskje jobbe et år før jeg går videre på ingeniørstudier, undrer 17-åringen.

Uansett vil han etter sine fire år, både ha studiekompetanse og et fagbrev som telekommunikasjonsmontør.

 Lager individuelt opplegg

Som YSK-koordinator lager Holmen individuell læreplan for hver elev. Hun følger opp de 11 utplasserte YSK-elevene ute i bedriftene i Dalane-regionen.

– Det er skikkelig gøy å reise rundt og se hvordan det går med elevene. De er motiverte og ressurssterke. Det varierer hvor mye oppfølging de trenger, sier hun.

Siden elevene jobber i bedrift, følger de bedriftenes rutiner for ferie. Det betyr at de må jobbe i skoleferien.

 Nasjonalt nettverk

Holmen har lært mye av erfaringene både fra Knarvik vgs. i Alver kommune nord for Bergen, og Sauda vgs. i Rogaland.

– Knarvik videregående er som en mentor for oss andre med YSK, sier Holmen.

Ifølge Brigt Roar Skeie, TAF-koordinator (Tekniske og Allmenne Fag) for TIF ved Knarvik vgs., startet de tilbudet i 1993. Den gang kun innen mekaniske fag, men i dag tilbys dette både innen TIF (mekanisk), byggfag, helsefag, data- og elektronikk, og automasjon. Erfaringene er gode.

– Mange elever som har tatt høyere utdanning, har fått godt utbytte av sin tekniske bakgrunn, sier Skeie som selv er tidligere TAF-elev.

Samtidig gir TAF/YSK-tilbudene et løft for skolen fordi det øker mulighetene for samarbeid med lokal industri. Men skal TAF/YSK-tilbudet fungere, må det være forankret både internt i skolen, og eksternt hos samarbeidsbedriftene. Ikke minst må skolen sette av nok ressurser til å følge opp både elever og bedrifter.

Tidligere ut i arbeidslivet

– Elever kommer ut i arbeidslivet tidligere enn normalt. Det er viktig å gi nødvendig støtte både i gjennomføring av opplæring, og for å knytte teori fra skolen sammen med arbeidet som gjøres i praksis, sier Skeie.

Også Eirik Aasheim, YSK-koordinator ved Sauda videregående skole, forteller om gode erfaringer for elever og bedrifter mens de hadde et 4-årig prøveprosjektet med YSK som startet skoleåret 2018/19.

– Ønsket må komme fra næringslivet. Vi er avhengige av godt samarbeid med bedriftene for å gjøre dette mulig. Siden det er et ganske krevende utdanningsløp er det viktig at elevene klarer å holde motivasjonen oppe gjennom alle fire år, sier Aasheim.

 YSK-studiet på Sauda vgs. videreføres nå som fast tilbud innen TIF. Flere fag vurderes inkludert.

 Skoler over hele landet kan nå møtes og utveksle erfaringer.

 – 14. mars i år startet vi et nasjonalt nettverk for YSK-koordinatorer. Det viser seg at skolene har organisert tilbudet veldig ulikt, sier Therese Anita Holmen.

© Utdanningsnytt