Gode planer for mer plantid

Minst fire timer i uka skal barnehagelærere kunne bruke til blant anna planlegging av aktiviteter, samarbeid med kolleger og foreldre, skrive rapporter og dokumentasjon, og holde seg faglig oppdatert.

Skal barnehagene få fullt utbytte av barnehagelærernes fagkompetanse, må disse timene brukes. Problemet er at dette dessverre er langt fra tilfellet.

Hektisk hverdag 

I en undersøkelse Linn Tone Helletun gjorde i forbindelse med sin masteroppgave fra 2022, går det fram at 43 prosent av de 96 barnehagelærerne hun spurte, ikke fikk brukt de fire ukentlige timene til slikt planarbeid. Bare til sammen 20 prosent svarte at de i stor eller svært stor grad ble ferdige med det de skulle i løpet av den avsatte plantida.

Både denne og andre undersøkelser, samt det som kommer fram i debattinnlegg og reportasjer, peker mot de samme hovedårsakene: Det er for få på jobb. Barnehagelærerne kjenner på krysspresset. Kan de trekke seg tilbake og gjøre planleggingsarbeid når det er fullt kjør på avdelinga og prekær mangel på ansatte der?

Styrker bemanningen

De aller fleste barnehagelærere er samvittighetsfulle og drevet av et sterkt ønske om å gjøre alt til beste for barna. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde blant sine medlemmer i mars i fjor, går det fram at to av tre barnehagelærere jobber på fritida, og av disse får 85 prosent ingen kompensasjon for dette ekstraarbeidet. De trår til når det trengs på avdelinga og tar heller planleggingsjobben når de egentlig har fri.

Harstad i Troms og Modum i Buskerud er to kommuner som nå tar problemet på alvor. De øker bemanninga blant anna for å sørge for at barnehagelærerne får den nødvendige tida til planarbeidet. Det er forhåpentlig starten på en økende forståelse i flere kommuner av at dette arbeidet ikke kan være en salderingspost i hverdagen, som til slutt blir utført ved at barnehagelærerne betaler med sin egen fritid.

Økte krav krever mer tid

Helt siden de daværende førskolelærerne fikk innført fast plantid på begynnelsen av 1970-tallet, har antall timer til denne delen av arbeidet ligget fast. Men det som derimot har endra seg, er kravene til pedagogisk innhold og ikke minst rapportering og dokumentasjon. Barnehagene er i mye større grad blitt et første steg i utdanningssystemet. Forventningene til innholdet øker fra foreldre, eiere, politikere og samfunnet for øvrig.

Alt dette gjør det nødvendig å bruke mer tid til både samtaler og det vi en gang i tida kalte papirarbeid. Fire timer i uka er riktig nok et minimumskrav, og som ser ut til å være vanskelig å oppfylle i mange barnehager allerede. Like fullt er det gode grunner til å øke dette timetallet, også som et signal om at høyere forventninger og ambisjoner for dagens barnehage også krever mer tid.

Eksempler til etterfølgelse

I arbeidstidsforhandlingene i desember i fjor prøvde Utdanningsforbundet forgjeves å få arbeidsgiverne i KS med på flere timers plantid. Det er synd dette ikke ga resultater da, men like fullt noe forbundet bør fortsette å løfte fram ved framtidige korsveier.

Behovet for økt bemanning også for å få gjort planarbeidet er også noe stortingspolitikerne bør ta med seg, når de nå skal prøve å bli enige om et nytt barnehageforlik. Store ord og ambisjoner er lite verdt hvis det mangler ansatte til å gjøre selve jobben.

Imens er det gledelig å registrere at enkeltkommuner finner rom for å øke bemanningen i barnehagene, ut fra forståelsen av at barnehagelærerne må få tid til alt det andre som skal gjøres i tillegg til å være sammen med barna. Dette er både god personalpolitikk og en investering i kvaliteten i barnehagene som vil komme barna til gode. Forhåpentlig vil flere andre kommuner følge etter.

God barnehageutvikling kan bare skje etter grundig planlegging, ikke etter innfallsmetoden.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.