I denne norske barnehagen snakker de bare engelsk
– Engelsk er hovedspråket i barnehagen, men ikke alle barn kan engelsk når de starter, sier styrer Tanesha Sollien i Montessori-barnehagen.
Den internasjonale Montessoribarnehagen (IMS) i Sandvika i Bærum kommune er en flerkulturell barnehage, der familiene kommer fra hele verden. De som søker plass, ønsker å være en del av et internasjonalt samfunn.
I barnehagen starter barna med en tre timers arbeidssyklus hver dag, der de kan delta i aktiviteter, som lekegruppe, yoga, lesestund og femårsgruppe. Ønsket er å forberede barnet til å møte det internasjonale samfunnet og å skape en interesse for å lære.
Norske med tospråklig sønn
Når vi besøker Montessori- barnehagen pusler barna med sitt, mens det hele tiden er voksne tilgjengelig for spørsmål og hjelp. Det er stille og ryddig i leke- og arbeidsrommet, og barna henter rolig det de vil jobbe med. Jonathan (5) finner straks tallspillet han vil starte dagen med. Pappa Magnus Dahl forteller at de ønsker at Jonathan skal bli tospråklig, selv om begge foreldrene er norske.
– Jeg har selv gått i denne barnehagen og er fan av pedagogikken, sier Magnus.
Han har bare snakket engelsk med Jonathan helt fra han var født, mens moren har snakket norsk. Foreldrene snakker norsk sammen. De setter pris på at sønnen tidlig i livet har lært å ta ansvar for egen læring, ta beslutninger, tenke logisk og håndtere følelser.
Montessoripedagogikk er opptatt av barnets selvstendige læring og naturlige utvikling. Materialene barna bruker, er laget for at barna skal lære med hele kroppen. Barna får frihet til å velge aktiviteter, og ifølge pedagogikken «vet» barnet intuitivt hva det selv trenger for å utvikle seg.
Alt materiell har en betydning
Møblene i barnehagen er tilpasset barnas høyde. Det skal være enkelt å sitte å jobbe ved bordene, og barna skal kunne hente alt materiell selv. I det store grupperommet holder barna på med aktiviteter, enten alene eller sammen med en eller flere andre.
Tanesha forteller at montessorimateriellet i hyllene er utviklet gjennom mange års arbeid, og skal gjøre det lystbetont å lære. Mye vil være likt over hele verden.
Beatrice (4) jobber med et kart der verdensdelene vises, og Tanesha hjelper henne å plassere tilhørende flagg og bokstaver. To andre holder på å forberede formiddagens lille fruktmåltid.
– Materiellet skal gi nøkler til forståelse, klargjøre begreper og sammenhenger, og stimulere til videre arbeid, sier Tanesha og poengterer at barna forberedes til praktiske oppgaver i dagliglivet.
Det kan være å vaske hender, helle vann, lage såpebobler, kverne kaffe, skjære frukt eller dekke bordet.
– Vi har også sansemateriell, der alle sanser blir stimulert. Barna lærer ikke bare ved å se og høre, men også ved fysiske opplevelser. De erfarer at det er forskjell på farger og former. De lærer å vurdere om noe er stort eller lite, mykt eller hardt, tungt eller lett, sier styreren.
– Gradering av lyd, som høy og lav, ute- og innestemme er viktig. Barna liker også å bruke montessoribokstavene, der de bruker egne lyder for å stave ord.
Tanesha sier at barna også lærer matematikk og geografi. Tall, mengder og symboler først, deretter lærer 3–6 åringene å telle, legge sammen, trekke fra, dele og gange. Puslespill med land, kontinenter og flagg er også populært.
Møter barnet der det er
Tiffany Murison er pedagogisk leder for småbarnsavdelingen. Hun forteller at selv om aldersblandede grupper er et grunnleggende montessoripedagogisk prinsipp, er ikke barna sammen hele dagen.
– De yngste har spesielle behov som må ivaretas, blant annet søvn, sier Tiffany.
Hun legger til at de ansatte er opptatte av å møte barnet der det er. De voksne presenterer alt materiell, barnet velger hva det vil gjøre.
– Hvis et barn har en dårlig dag, er det viktigste å være der og se barnets behov. Heldigvis har vi mulighet til å omorganisere, og vi er nok voksne til å få til det, sier Tiffany.
Ansatte med ulik bakgrunn
Tanesha har sin barnehagelærerutdanning fra USA, Tiffany fra London. Utdanningen er godkjent i Norge. Barnehagen krever ikke montessoriutdanning, men alle ansatte må jobbe med og etter pedagogikken. I dag har barnehagen to ansatte uten slik utdanning.
– Det er ikke et krav om at de ansatte må snakke norsk, men de må kunne engelsk, sier styreren.
– Vi har ansatte fra mange land, men kun én vikar som er fra Norge. Det er helt tilfeldig, og ikke fordi vi ikke ønsker norske barnehagelærere. Her er alle land og kulturer velkomne, sier Tanesha.