Ronja er tredje generasjons gruvearbeider

– Jeg har holdt på med bergsprengning i 27 år, og vi har hatt mange lærlinger. Men Ronja Marie Selen Myrvold er den første jenta, sier anleggsleder Ragnar Brataas, som er Ronjas veileder i tiden hennes som lærling i fjell- og bergverksfaget.

– Jeg må jo føre tradisjonen videre, sier Ronja selv, og forteller at både morfar Olav Kyrre (død) og onkel Knut Selen (63) var fjell- og bergsprengere. 

I 1987 jobbet de fra hver sin side av Væretunnelen mellom Trondheim og Malvik kommune. De møttes på midten, men bomma med en halvmeter.

– Det var derfor ekstra gøy at jeg fikk æren av å skyte gjennomslagssalven i det nye løpet i Væretunnelen. Nå er vi tre generasjoner som har sprengt oss gjennom Trøndelag, sier Ronja og ler.

Usikker om yrke

Hun er oppvokst på Malm med mamma, pappa og to eldre brødre. Ronja ble tidlig interessert i biler, og fikk ofte være med pappa når han kjørte lastebil. Hun tok lappen for lett motorsykkel så fort hun fylte 16 år, og har nå to biler. Hun drømmer også om egen familie om noen år.

– Jeg var usikker på hva jeg ville etter ungdomsskolen, og valgte først helse- og oppvekstfag. Etter én uke visste jeg at dette ikke var noe for meg, sier Ronja.

– Da jeg begynte på teknikk og industriell produksjon i Steinkjer, trivdes jeg mye bedre.

For å ta vg2 måtte Ronja flytte hjemmefra og bo på hybel. Det var en stor overgang, men det hjalp veldig at kjæresten gikk i samme klasse. De gikk anleggsteknikk i Åfjord.

Ronja forteller at det ikke var så lett å finne lærlingplass. Gjennom foreldrenes bekjente ordnet det seg, og Ronja føler seg heldig som kom til firmaet Bleikvassli Gruber. Bortsett fra kontordama består arbeidsstokken kun av mannfolk, men Ronja skryter av det gode arbeidsmiljøet.

– Ingenting er spesielt tilrettelagt for meg som eneste jente, men jeg får stort sett en eller annen form for egen garderobe, sier Ronja.

Våger utfordringer

 – Ronja er blid, initiativrik, tålmodig, nøyaktig, arbeidsom og ikke redd for å ta i et tak, sier anleggsleder Ragnar.

– Hun er et friskt pust i miljøet, og jeg opplever at gutta lar henne få flere og flere oppgaver. Jeg ser ingen grunn til at jenter ikke skal søke seg til dette faget. Ronja gyver løs, enten det er rensking, boring eller sprenging, og 12 timers skift er ikke noe problem. Hun tar ansvar og lærer underveis. I jobbeperiodene er det ikke snakk om helgefri. Vi jobber 12 dager i strekk, så har vi 16 dager fri.

Ronja forteller at det kan være litt stusslig å bo i brakke, men at hun ikke rekker stort annet enn å sove der. Det tar ofte et par timer å kjøre fra brakke-riggen og til jobben. I begynnelsen var det vanskelig å reise hjemmefra, nå har Ronja vennet seg til å reise dit firmaet får neste jobb, uansett hvor i landet det er. For øyeblikket er de i Oslo. I fri-periodene reiser hun hjem, og tar ekstravakter både i hjemmesykepleien og på sykehjemmet på Malm og Namdalseid.

Følge drømmen

 – Det er mye å sette seg inn i, men jeg vil følge drømmen min og bli bergsprenger etter at jeg har tatt fagbrevet til sommeren, sier Ronja.

Hun legger ikke skjul på at det er fysisk tøft arbeid, som stadig gir henne blåmerker. Det er også en ansvarsfull jobb, der forberedelsene er viktig. Mye skal på plass før en salve kan gå av. Sikkerhet kommer alltid i første rekke, dette blir alle drillet på.

– Det som er spesielt kjekt med sprengning, er at man ser så stor forskjell før og etter, sier Ronja.

– Men jeg kan ikke gå på do når som helst. Ikke er det eget toalett for kvinner heller, men det er ikke så farlig.

Ønsker flere jenter

 – Vi i OKAB Trøndelag har hatt et spesielt søkelys på rekruttering av jenter til anleggsfagene gjennom flere år. Dette med bakgrunn i at vi har hatt en lav kvinneandel i våre fag, noe som har gjort at vi har gått «glipp» av gode fagutøvere, sier Olav Asklund, daglig leder i OKAB Trøndelag.

– De siste årene har vi etter hvert fått flere jenter til å velge våre fag, og det er gledelig, men vi ønsker fortsatt at flere velger våre fag. Som en del av satsingen har vi opprettet nettverk for våre jentelærlinger, som også har hatt noen fysiske samlinger. Vårt fokus er ikke spesielt bergsprengeren, men å øke andelen jenter i alle våre fag.

Spørsmål til lærlingen

På Yrkes vanlige spørsmål til lærlinger svarer Ronja:

– Jeg bor i Steinkjer kommune.

– Jeg hører mye forskjellig musikk, bare ikke vinyl og retro.

– Siste serie jeg så, var Exit.

– Om ti år har jeg enten bergsprengerbevis og jobber med bergsprenging, eller jeg har byttet yrke på grunn av familie. Jeg vet ikke hvor lett det vil være å kombinere et familieliv med bergsprengerjobben, sier hun.

Hun sier at det beste ved yrket er skiftarbeidet.

– Dermed får jeg både fritid og ekstrajobb hjemme. Det verste er maten på brakkeriggen.

Mhret (36) gleder seg til å kunne kalle seg kokk

Adrian er lærling i portørfaget på St. Olavs hospital