Avdelingsleder Per Ivar Lomheim liker seg inne hos elevene. Lucas Aarøy på vg1 har bestemt seg for å bli tømrer. Han synes det er et artig fag og har også en bror som har tatt samme utdanningen.

Avdelingsleder på byggfag: –Vår oppgave er å gi ungdommene en sjanse

Oppgaven til videregående skole, er å se ungdommene og gi dem en sjanse, mener avdelingsleder Per Ivar Lomheim i Sogndal. – Vår oppgave er å løfte elevene både faglig og mentalt.

Publisert

Per Ivar Lomheim bestemte seg tidlig. Han ville skape noe med hendene. Senere har han arbeidet for å spre entusiasme i skolen. Nå er han avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk ved Sogndal videregående skole, og har lang erfaring både som fagmann og lærer.

– Hva legger du størst vekt på hos en lærer på yrkesfag?

– Elevsynet! Vi får inn en del unge som har hatt masse fravær på ungdomsskolen. De har ikke klart å tilpasse seg teoriundervisningen, og vår oppgave er å se dem og la dem få en sjanse. Dette er ofte flinke arbeidskarer. Vår neste oppgave er å løfte dem opp både faglig og mentalt, og hjelpe dem inn i riktig bedrift. Da må vi finsikte litt, så elevene finner seg til rette dit de kommer.

– Hva er den beste motivasjonen?

– Å knytte teorien opp mot det de gjør på skoleverkstedet eller ute i bedrift.

I det ene rommet lukter det av nylaget treverk, i det andre øves det på å legge takstein i riktig rekkefølge. Elevene på bygg og anleggsteknikk går inn for oppgavene, og vet at det er behov for dem ute i arbeidslivet.

 

Måtte bli yrkesfag

Per Ivar Lomheim vokste opp på et småbruk og bestemte seg tidlig for yrkesretningen.

– Jeg likte sløydfaget, og det tente gnisten til å skape noe med hendene, derfor ble det yrkesskole, forteller han.

Dette var på den tiden det ble startet kraftutbygging i Jostedalen, og unggutten visste det var stort behov for arbeidskraft. Lomheim fikk læreplass og tok sitt første fagbrev i forskalingsfaget.

– Vi må få de praktiske fagene tilbake i ungdomsskolen, mener avdelingslederen. Selv var han ute i tømrerbedrift en dag i uken da han gikk i niendeklasse.

Etter fullført grunnutdanning jobbet Lomheim fem år på anlegg innen betongfaget før han kom tilbake til hjemstedet og fortsatte fem år som tømrer. Her ble det fagbrev nummer to. Utdanningsveien gikk videre til byggfag på Teknisk fagskole i Førde, for han tok praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på heltid. En ny yrkesfaglærer var «født». Per Ivar Lomheim underviste på Sogndal videregående skole fra 2002 til 2017. Da fikk han permisjon for å være prosjektleder i en lokal bedrift i tre år. Nå er han tilbake som avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag, bor på gård og er far til fire.

Victoria Hjortland har alltid visst at hun ville jobbe med noe praktisk, gjerne i hjembygda Aurland. Pappa er rørlegger og entreprenør, og Victoria er utplassert i bedriften. Ellers bor hun på hybel i Sogndal, som mange andre på videregående.

 

Deler opp førsteåret

Avdelingslederen har fått tilbakemelding fra bedriftene om at elevene kan for lite om spesialfaget sitt. Lomheim har derfor delt opp året på vg1 i moduler. Første del er felles. Der har alle verktøyopplæring, får undervisning i helse, miljø og sikkerhet (HMS) og annet som alle skal gjennom.

I den neste bolken rullerer elevene mellom tømrer, betongfag, anleggsmaskiner og rørlegger i cirka to måneder, slik at alle skal få en smakebit.

– Dette gir elevene tenketid og et bedre grunnlag for å velge, og tidlig i desember må de bestemme seg og holde fast på dette, sier avdelingslederen.

Det er aller størst interesse for anleggsfaget, for mange vil gjerne kjøre de store maskinene, så her er det kamp om plassene. Når det gjelder tømrerfaget og betongfaget, klarer ikke skolen å skaffe lærlinger nok til bransjen. Etterspørselen er større enn antallet de klarer å utdanne.

 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS