William og Phillip håper de kan leve av å fly droner 

– Jeg hadde ikke så mye kunnskap om droner før jeg startet, jeg hadde bare fløyet to droner, forteller William Sire (17). 

Han var en av 12 elever som hadde dronefag ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad som førstevalg. Det var nok til å starte den aller første klassen. 

Vanlig elektrofag var ikke noe for ham, forteller William. 

– Men dronefag var noe helt nytt som jeg ville teste, sier 17-åringen. 

Søknaden om å kunne starte med det nye dronefaget ble sendt inn høsten 2022, og allerede på slutten av året fikk Glemmen vgs. grønt lys. 

Dette var et fag som Viken fylkeskommune applauderte. Dronefag tilbys nå de som er ferdige med et år på vg1 elektro- og datateknologi. Men ikke alle kommer inn, for karakterkravet er ganske høyt. Snittet for å komme inn i fjor var på 4,5.

Til høsten blir det plass til 15 nye elever, og prognosene sier at det blir flere søkere.

Godt motiverte

 Siden oktober har William hatt praksis en dag i uka hos NRK luftfoto. Det synes han er spennende og gøy. Klassekamerat Philip Arnesen (17) har praksis hos Showfabrikken i Fredrikstad.

– Jeg filmer i byen og i nærområdet, og må jobbe selvstendig. Det passer meg veldig bra, sier Philip.

Guttene forteller at det har vært mye teori fra desember med mange fagtekster fra samarbeidspartneren Tiepoint på Andøya, med fordypning innen enkelte temaer og med mappeoppgaver som skal besvares.

– Hva tenker dere om jobbmulighetene når dere er ferdig på skolen?

– Jeg har tenkt å studere videre, kanskje ta en BA i droneteknologi ved UiT Norges arktiske universitet, sier William, mens Philip kanskje ser for seg en mulighet for læreplass i Forsvaret som dronepilot.

Begge synes det høres spennende ut å bli dronepilot, og kanskje kunne drive med dronetaxi.

– Hvordan er motivasjonen blant elevene på dronelinja?

– Den er veldig stor, alle er godt motiverte, sier de to.

Kompetente lærere

– Da vi sendte inn en søknad til fylkeskommunen om å drive med dronefag på vg2, var det totalt fire skoler som fikk tillatelse. Andøya vgs. hadde allerede startet med elever fra hele landet, det samme hadde Bjørnholt videregående skole i Oslo. I tillegg til oss fikk skolene Sola, Johan Bojer og Hønefoss tillatelse til å starte, forteller Thor Halvorsen, fagleder ved elektrolinja ved Glemmen. 

– I dag har vi et samarbeid med flere av disse skolene, men spesielt med Andøya vgs., som var først ute. Snart skal vi ha en stor dronekonferanse i Oslo i regi av UAS, som er bransjeorganisasjonen. Der møtes alle skolene med lærere og noen elever. 

Med seg på laget på Glemmen har han faglærer Torger Ulstein, med erfaring blant annet fra Luftforsvaret, og faglærer Sigfred Nomell Havdahl.

– Vi var spente da vi søkte etter fagfolk, og ble veldig glade for at Torger og Sigfred søkte seg hit.

– Det var viktig for meg da jeg startet i jobben, at vi fikk gode samarbeidspartnere, og valget falt på Andøya Space og datterselskapet Tiepoint. Vi har vært der og snakket med elevene, og får nå fagtekster og veiledere fra Tiepoint, sier Ulstein og legger til at de også har fått til et veldig godt samarbeid med bransjen, som er veldig positiv til det nye tilbudet ved Glemmen.

Vil bli best

Halvorsen legger ikke skjul på at Glemmen vgs. har som mål å bli den beste skolen på dronefag. Så langt ser det veldig lyst ut.

– Alle elevene våre er ute i bedrift én dag i uka, og vi er den eneste skolen som har klart det. Med tanke på framtidige læreplasser så er vi helt klart spente, men likevel optimistiske. Næringslivet har stort potensial, og flere ønsker å ansette lærlinger. Glemmen vgs. er flink til å få kontakt med næringslivet, og elevene våre synes det er moro å komme seg ut, og de skriver logg hver gang de er ute i bedrift. Vi har blitt tatt veldig godt imot av bransjen, og vi merker at elevene er ivrige, forklarer faglederen, som beskriver elevene som tydelig dedikerte.

 – De er veldig «på», og de er flinke. Vi er veldig fornøyde med dem. Noen av dem hadde ingen kjennskap til droner da de startet her, men det er heller ikke noen forutsetning. Det er en stabil gjeng, ingen har sluttet så langt.

– Hva lærer elevene?

– Faget deles inn i tre hoveddeler. Det er operasjon og sikkerhet, nyttelast og sensor og bearbeiding av data. I tillegg kommer den yrkesfaglige fordypningen. Vi er mye ute og flyr, og bruker ofte kommunens arealer til det, for eksempel dammene i Fredrikstadmarka. Vi har også en stor innendørs hall på skolen hvor vi flyr mye og gir elevene trening i stikkekontroll, forklarer Ulstein.

– Elevene har også filmet husene sine i vakkert vinterlandskap og laget videoklipp. Snart kommer medieavdelingen og lærer dem mer om fotografering og hvordan bruke digitale verktøy til å redigere og bearbeide data. Og så skal vi på dronefag lære dem om sikkerheten rundt bruk av droner. Det er et svært viktig emne.

– Hvordan blir læretiden?

– Å ansette lærlinger innen dronefaget er nytt for mange bedrifter. Vi er derfor i dialog med Østfold fylkeskommune med tanke på en oppskrift på hvordan bedriftene skal ivareta lærlingene. Et eget landsomfattende opplæringskontor for dronefag hadde vært det ideelle, og det vil nok komme, påpeker Ulstein.

Gode jobbmuligheter

– Hva tenker dere lærere om jobbmulighetene til disse elevene etter hvert?

– Vi er optimister, sier Halvorsen med overbevisning i stemmen.

 – Behovet for folk med denne type kompetanse vil øke, derfor tror jeg at våre elever har gode muligheter for læreplass når de er ferdige hos oss. En god læretid for elevene og bedriftene øker muligheten for jobb. Våre elever er jo også pionerer innen dette faget.

Ulstein er helt enig og ramser opp noen av bransjene som med all sannsynlighet kommer til å ha behov for ekspertise innen dronefag.

– Vi snakker om mediefag, kraftbransjen med inspeksjon av kraftlinjer, brann, søk og redning, landbruk, havbruk, skogbruk, forsvaret, entreprenører, offshore, solcellebransjen og vindmøller.

Vidar leder kompetansenter om robotteknologi: Vil lære lærerne mer

På denne skolen finner elevene på elektro og helsefag de beste løsningene sammen