Fafo-prosjekt: Hvilken framtid har yrkesfagene i et åpent europeisk arbeidsmarked?
Debatt: Hva betyr arbeidsvandringen i Europa for tilgangen på faglært arbeidskraft? Kan arbeidsmigrantene dekke behovet for faglært arbeidskraft? Fører et åpent europeisk arbeidsmarked til at fagene forvitrer?
Hovedformålet med det internasjonale forskningsprosjektet Fag på vandring/ Moving trades har vært å undersøke hvordan arbeidsvandring påvirker utvikling og bruk av fagkompetanse i Norge og andre land i Europa. Prosjektet har pågått siden 2016. Det ledes av Fafo og er gjennomført på oppdrag fra Norges forskningsråd. Prosjektet, som er i sluttfasen, undersøker også hvordan arbeidsgivernes motivasjon for å ta inn lærlinger og rekruttere faglært arbeidskraft påvirkes av økt arbeidsmigrasjon etter EU-utvidelsen.
Læringsbasert
Norge har – i likhet med land som Tyskland, Østerrike og Danmark – en lærlingbasert fagopplæringsmodell. Et av fortrinnene ved denne modellen er at den letter overgangen fra utdanning til arbeidsliv for ungdom. I tillegg bidrar modellen til å sikre arbeidslivet relevant fagkompetanse.
Prosjektet kartlegger byggfagene i Norge og hvordan fagene har utviklet seg som følge av økt arbeidsinnvandring. Et viktig spørsmål er om det er en uunngåelig utvikling fra fagarbeid til løsarbeid, og hva som kan gjøres for å hindre at fagene forvitrer.
Fafo ser argumenter for at migrasjon, kunnskapsutvikling og faglighet også kan spille på lag, selv om dette ikke har vært hovedtendensen innenfor byggfagene i Norge på 2000-tallet.
Internasjonalt påvirket
Arbeidsvandring påvirker yrkesutdanningen, ikke bare i mottakerlandene, men også i avsenderlandene. Her viser det seg at til tross for frykten for at polske fagarbeidere skal emigrere, fortsetter utdanningsmyndighetene i Polen å investere i fagopplæringssystemet.
I Norge har retten til gratis videregående opplæring bidratt til at nesten alle unge går rett fra ungdomsskolen og over i videregående opplæring. Fag- og yrkesopplæringen er en viktig del av utdanningssystemet. Om lag halvparten av elevene begynner på en yrkesfaglig utdanning.
Den norske modellen for fag- og yrkesopplæring skiller seg ut i internasjonal sammenheng. Modellen bygger på den klassiske lærlingtradisjonen, der arbeidsgiverne står for en stor del av opplæringen. Partene i arbeidslivet har innflytelse på innholdet i utdanningen gjennom etablerte strukturer for trepartssamarbeid. Samtidig har offentlige myndigheter et større ansvar enn det som er vanlig i land med en mer tradisjonell fagopplæringsmodell, som Tyskland, Østerrike og Sveits.
Fag- og yrkesopplæringen har vært et viktig forskningsfelt for Fafo siden tidlig på 1990-tallet. Forskningstemaene omfatter blant annet samarbeid mellom skole og arbeidsliv, potensialet for økning av antall læreplasser, arbeidsmarkedet for nyutdannede fagarbeidere, og forutsetninger for etablering av nye lærefag.
Kilde: Fafo – Fagbevegelsens forskningssenter
