Foto: Pixabay
Fafo-prosjekt: Hvilken framtid har yrkesfagene i et åpent europeisk arbeidsmarked?
Debatt: Hva betyr arbeidsvandringen i Europa for tilgangen på faglært arbeidskraft? Kan arbeidsmigrantene dekke behovet for faglært arbeidskraft? Fører et åpent europeisk arbeidsmarked til at fagene forvitrer?
Hovedformålet med det internasjonale forskningsprosjektet
Fag på vandring/ Moving trades har vært å undersøke hvordan arbeidsvandring
påvirker utvikling og bruk av fagkompetanse i Norge og andre land i Europa.
Prosjektet har pågått siden 2016. Det ledes av Fafo og er gjennomført på
oppdrag fra Norges forskningsråd. Prosjektet, som er i sluttfasen, undersøker
også hvordan arbeidsgivernes motivasjon for å ta inn lærlinger og rekruttere
faglært arbeidskraft påvirkes av økt arbeidsmigrasjon etter EU-utvidelsen.
Læringsbasert
Norge har – i likhet med land som Tyskland,
Østerrike og Danmark – en lærlingbasert fagopplæringsmodell. Et av fortrinnene
ved denne modellen er at den letter overgangen fra utdanning til arbeidsliv for
ungdom. I tillegg bidrar modellen til å sikre arbeidslivet relevant
fagkompetanse.
Prosjektet kartlegger byggfagene i Norge og hvordan fagene
har utviklet seg som følge av økt arbeidsinnvandring. Et viktig spørsmål er om
det er en uunngåelig utvikling fra fagarbeid til løsarbeid, og hva som kan
gjøres for å hindre at fagene forvitrer.
Fafo ser argumenter for at migrasjon, kunnskapsutvikling og
faglighet også kan spille på lag, selv om dette ikke har vært hovedtendensen
innenfor byggfagene i Norge på 2000-tallet.
Internasjonalt påvirket
Arbeidsvandring påvirker
yrkesutdanningen, ikke bare i mottakerlandene, men også i avsenderlandene. Her
viser det seg at til tross for frykten for at polske fagarbeidere skal
emigrere, fortsetter utdanningsmyndighetene i Polen å investere i
fagopplæringssystemet.
I Norge har retten til gratis videregående opplæring bidratt
til at nesten alle unge går rett fra ungdomsskolen og over i videregående
opplæring. Fag- og yrkesopplæringen er en viktig del av utdanningssystemet. Om
lag halvparten av elevene begynner på en yrkesfaglig utdanning.
Den norske modellen for fag- og yrkesopplæring skiller seg
ut i internasjonal sammenheng. Modellen bygger på den klassiske
lærlingtradisjonen, der arbeidsgiverne står for en stor del av opplæringen.
Partene i arbeidslivet har innflytelse på innholdet i utdanningen gjennom
etablerte strukturer for trepartssamarbeid. Samtidig har offentlige myndigheter
et større ansvar enn det som er vanlig i land med en mer tradisjonell
fagopplæringsmodell, som Tyskland, Østerrike og Sveits.
Fag- og yrkesopplæringen har vært et viktig forskningsfelt
for Fafo siden tidlig på 1990-tallet. Forskningstemaene omfatter blant annet
samarbeid mellom skole og arbeidsliv, potensialet for økning av antall
læreplasser, arbeidsmarkedet for nyutdannede fagarbeidere, og forutsetninger
for etablering av nye lærefag.
Kilde: Fafo – Fagbevegelsens forskningssenter