Kristin likte seg ikke så godt på skolen, men nå blir hun lærer

Kristin Kinn tok først ett fagbrev og så et til. Men kroppen kranglet så mye at hun bestemte seg for å se etter mye muligheter til å bruke kunnskapen sin. Nå skal hun, som i ung alder ikke likte seg så godt på skolen, bli lærer.

Senga rundt Kristin Kinn (53) er fylt med lærebøker, og på fanget ligger PC-en trygt plassert. Sønnene har flyttet ut, og nå er det ene gutterommet blitt mammas studieplass. Her jobber Kinn med bacheloroppgaven sin. Hun må ta hensyn til at alle dager ikke er like gode, men hun har funnet gode løsning-er for å håndtere dette.

Drivkraften er å kunne gjøre en forskjell, enten det er for barn eller unge.

– Hadde jeg ikke hatt troen på at jeg kan ha en betydning for noen, så hadde jeg ikke studert for å få en lærerjobb, men vært uføretrygdet, sier Kinn.

Når hun møter igjen den første eleven hun var assistent for på videregående, blir det ikke bare et hei og et smil.

– Det kan fort bli en hyggelig middag også.

En tøff start

Kinn likte praktiske fag i oppveksten, men var ikke så glad i skolen.

– På ungdomsskolen ble det slitsomt at det gjaldt å være best, og du skulle lære noe hele tiden. Derfor ble jeg rebellen i klassen. Men siste året skjerpet jeg meg for å få karakterer til å komme inn der jeg ville.

Kinn ville bli enten billakkerer eller bilelektriker, og begynte derfor på «maskin og mekk», som det kaltes på den tiden.

– Jeg gjorde det bra i skolefagene, men var eneste jente, og ble ikke akseptert av guttene. Det gikk så langt at jeg ble sykmeldt på grunn av mobbing.

Løsningen ble å skifte retning, og Kinn valgte snekkerutdanningen på Ås videregående skole.

– Der var det noen jenter i klassen, lærerne var trygge, og guttemiljøet var også annerledes. Det var der jeg møtte eksmannen min, som er pappaen til guttene våre på 23 og 26 år, forteller hun.

Hun fullførte utdanningen og tok svennebrev i snekkerfaget. Men kroppen spilte ikke på lag. Fortsettelsen ble derfor tre år med handel- og kontorfag på Otto Treider handelsskole, og hun jobbet innen inkasso til barna kom.

– Det var svært vanskelig å få barnehageplass, så jeg startet en liten familiebarnehage der vi bodde nær skogen, med pedagogisk veileder fra kommunen, forteller Kinn.

Senere jobbet hun på kontorsiden i snekkerverkstedet til familien og videre som assistent ved Vestby videregående skole.

Nytt fagbrev og nye muligheter

– Jeg trivdes så godt med å jobbe i skolen at jeg startet på NKIs nettstudier i barne- og ungdomsarbeiderfaget, og tok eksamen og fagprøve som privatist. Det førte til at jeg fikk et fagbrev i tillegg til det svennebrevet jeg alt hadde.

I perioder har kroppen sviktet totalt, og Kinn har vært virkelig syk, noe som førte til at hun ble ufør.

– Men jeg hadde yrkeserfaring, og jeg kunne ikke sitte hjemme uvirksom, derfor søkte jeg meg inn på studiet for å bli lærer i helse- og oppvekstfag. Tre år er snart fullført, jeg jobber med bachelor-oppgaven og har søkt meg videre til masterprogram, sier Kinn, som er fornøyd med hva hun har fått til.

– Hvordan ser du på det å skulle bli lærer?

– Det blir spennende og interessant å være med og forme elevene. Men jeg blir også betenkt når jeg leser om vold i skolen. Noen må gjøre noe med dette, og jeg tror kanskje det er tid for å endre skolesystemet til et litt strengere regime. Elever kan ikke oppføre seg så dårlig de vil, uten at det får konsekvenser. Når jeg blir lærer i helse- og oppvekstfag, må jeg lære mine fremtidige elever at de skal jobbe med mennesker og være gode forbilder.

Kinn er opptatt av å kunne formidle gleden ved å kunne gjøre en forskjell. At du kan være den ene som kan hjelper ei jente eller en gutt i positiv retning.

– Jeg har møtt igjen elever jeg har vært assistent for, som har klart seg fint, og det har hatt en betydning for meg også. Vi må bygge på at det alltid er noe godt i hvert enkelt menneske, sier Kristin Kinn.

Disse underviser kommende yrkesfaglærere