Tre råd til foreldre

For en del år siden var jeg på en fagdag med flere foredrag rundt tema grunnleggende ferdigheter. Der presenterte blant andre en amerikansk forsker, Susan Levine. Hun snakket om forskjellene som allerede eksisterer mellom barn ved skolestart. 

Forskningen hennes handlet om foreldres bruk av «matteord» og barnas senere suksess med faget, men hun snakket også om overføringsverdien til barns generelle opplevelse av mestring i sin skolehverdag. Levine fant at det kunne være opp til 60 ganger forskjell i bruk av matteord, fra 1500 opp til 93000 - dette gapet er det mer eller mindre umulig for skolen å utjevne, spesielt fordi årsakene for ulikheten ikke forsvinner ved skolealder…

Når vi nå ser en negativ utvikling rundt lesing, fortsatt negative holdninger til mattefaget og et skyttergravpreget ordskifte om det litt vage begrepet skjermtid, får det meg til å tenke på hvor viktige foreldrene er og da hvor viktig samarbeidet mellom hjem og skole er.

Og siden denne spalten trykkes midt på sommeren – her er tre råd til foreldre:

Råd 1:

Ikke overraskende er det ene rådet: Les for barnet ditt! 

Det er et tiltak som er fullstendig gratis å gjennomføre, og effekten kan være avgjørende for ditt barns læring. Kanskje er du av de som ikke leser så mye selv og ikke klarer gjøre lesing for barnet til en naturlig og hyggelig del av hverdagen. Fortvil ikke, følg råd 2 og/eller 3.

Råd 2:

Tell med barnet! Det høres banalt ut, men er faktisk like viktig som lesingen, og etter mitt skjønn ekstremt underkommunisert. 

Jeg har vært lærer i matte fra 5. klasse, via ungdomsskole, videregående skole og opp til etterutdanning for lærere. Den absolutt største mangelen er forståelsen for kardinalitet – fagbegrepet som betyr mengdeforståelse. 

I alle aldre er et av de største problemene i forbindelse med innlæring av matte at man ikke har en forståelse for mengde. 

Du som forelder kan hjelpe til ved å aktivt telle i hverdagen: Hva er klokka, hvor mange steiner har du plukket, hvor mange krabber er det i bøtta, hvor lang/tung er fisken, hvor mye saft var det i glasset du drakk, hvor mange vaffelhjerter har du spist, hvor høy er flaggstangen og så videre. Du trenger ikke ha svaret på alle disse spørsmålene, men du må være med på undringen.

Råd 3:

Del, delta og anerkjenn opplevelser! Vær til stede og anerkjenn barnets opplevelser. Jeg tenker ikke nødvendigvis på den hundrede «se på meg» ned sklia på lekeplassen altfor tidlig en søndag morgen, men gjerne den også.

Jeg tenker heller ikke på når barnet er oppslukt i lek eller kreativ utfoldelse av noe slag – da klarer de seg selv.

Helt spesifikt vil jeg utfordre deg på å delta i barnets digitale univers; og eventuelt legge til rette for at dette universet har kvalitet.

Å legge til rette for dette vil eksempelvis være å bruke penger på et spill heller enn dem som av ulike årsaker er gratis. Alt som er gratis på nett, betales med data eller reklame …

Å delta er å aktivt forsøke å forstå hva de driver med, aktivt forsøke å kjenne på det som driver, motiverer og fascinerer barnet.

Aktiv interesse og deltakelse fra foreldre i det digitale har potensielt en like stor effekt som det å bli lest for.

God sommer!