«Vi gjør noe med det alle har snakka om i mange år.» Slik innleda kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sin presentasjon av stortingsmeldinga «En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn» fredag 13. september.

Oppfordringen om mer praktisk og relevant undervisning kommer fra alle deler av utdanningssektoren og det politiske miljøet. Den er blitt både sterkere og mer relevant de siste årene. Lærere rapporterer om at atferdsproblemene blant elever øker, og at flere elever enn før har problemer med å henge med, både faglig og sosialt. Den internasjonale PISA-undersøkelsen i 2022 viste også at norske elevers motivasjon for skolearbeid gikk ned. Samtidig var det en betydelig økning av andelen elever som presterte på det laveste mestringsnivået i matematikk, lesing og naturfag.

Mer praktisk undervisning i alle fag 

En rekke virkemidler blir kasta fram i stortingsmeldinga. Det skal bli mer innslag av praktiske fag. Blant anna skal elever også på 5.–7. trinn ha valgfag. På alle ungdomsskoler skal det være mulighet for elevene å velge arbeidslivsfag, som er et alternativ til den obligatoriske fordjupninga i språk eller matematikk. 

Et svært sentralt poeng i tillegg er at skal det bli større innslag av praktisk undervisning også i de teoretiske fagene. Intensjonen er at praktisk undervisning skal gi mer læring, ikke mindre. Til å fremme dette foreslår regjeringa blant anna en idébank der lærere kan la seg inspirere og inspirere hverandre. Det skal også være egne pilotskoler som skal prøve ut forskjellige former for praktisk undervisning og dele erfaringene med andre.

Lunken mottakelse fra Høyre

Det største opposisjonspartiet, Høyre, la i januar i fjor selv fram et forslag om hvordan ungdomsskolen kan dreies i mer praktisk retning; der blant anna et yrkesfaglig valgfag og bedre tilbud for alternative opplæringsarenaer var noen av virkemidlene.

Den foreløpige tilbakemeldinga fra partiets utdanningspolitiske talsperson, Margret Hagerup, er at mange av forslagene er både akseptable og gjenkjennbare for Høyre. Hun mener imidlertid at meldingen ikke gir svar på problemene med svake skoleprestasjoner og høyt fravær.

Hagerup er også kritisk til regjeringens signaler om å redusere fremmedspråkenes plass. Ungdomsskolen blir lett stående i en skvis her. På den ene siden skal den være et viktig trinn på veien til det å forberede elevene som ønsker seg videre på studiespesialisering og senere høyere utdanning. På den andre siden er det rundt halvparten av ungdomsskoleelevene som i stedet går videre på yrkesfag. Med et økende behov for fagarbeidere innen blant anna helsevesenet og forsvaret framover, vil det være behov for enda flere.

Endrer nasjonale prøver

I tillegg ligger det an til strid om nasjonale prøver, som i dag skal gi informasjon om resultatene både til skoleeiere og til lærerne. Nå foreslår regjeringa en ny innretning på disse prøvene, slik at de først og fremst skal kunne brukes av læreren til å tilrettelegge undervisninga bedre for elevene sine. Likevel skal det være mulighet for skoleeiere å nyttiggjøre seg av resultatene og bruke disse som et styringsverktøy, uten at dette er helt klart hvordan dette skal gjøres.

 For dem som hadde ønska at nasjonale prøver forsvant fullstendig, kan dette framstå som en halvgod eller halvdårlig mellomløsning. Men det er godt mulig at dersom de nasjonale prøvene ville bli fjerna, ville de få et snarlig comeback dersom det blir regjeringsskifte etter neste års stortingsvalg. Og det kan heller ikke utelukkes at det uansett ville føre til en oppblomstring av diverse lokale kartleggingsprøver i Høyre-styrte kommuner.

Regjeringa kommer også til å få kritikk for at den vil beholde norsk deltakelse i den internasjonale skoleundersøkelsen PISA. Blant motstanderne er Arbeiderpartiets egen regjeringspartner Senterpartiet, selv om det må sies å være relativt begrensa sannsynlighet for at regjeringa vil sprekke av den grunn. Men noe av kjernekritikken mot PISA og andre lignende tester, er at forberedelsene til disse testene legger beslag på for mye oppmerksomhet og undervisningstid.

Klokt å spille på lag med profesjonen

 Stortingsmeldinga inneholder i det hele tatt litt om det meste: Leseopplæring, fordeling mellom skjerm og papir, demokratiopplæring, tiltak mot fravær og vurderingsarbeid. Regjeringa peker ut hvilken retning den ønsker skolen skal utvikle seg på en rekke ulike felt. Men meldinga kan på en del punkter virke vag og lite konkret.

Det trenger imidlertid ikke være en ulempe. For er det noe som har skapt mye trøbbel for norsk skole gjennom flere tiår, er det at skolen er blitt en arena for politiske markeringsbehov. Det ser vi den dag i dag, for eksempel når kommunestyrer vedtar å fylle klasserommene med nettbrett, for så å hive dem ut igjen ved neste anledning.  Eller når politiske vedtak om kartlegging og testing har gått på tvers av det skolens egne fagfolk mener har vært etisk og faglig forsvarlig. 

I stedet gjentar regjeringen flere steder i stortingsmeldinga at lærere og skoleledere i større grad må få bruke sitt profesjonelle skjønn, og at profesjonen må lyttes til i en rekke av forslagene som skisseres. Heller ikke den nye læreplanen fra 2020 foreslås endra i denne omgang.

Regjeringen og myndighetene skal trekke opp hovedlinjene for hva slags skole vi skal ha i dette landet. Men hvordan dette skal fylles med innhold og gjennomføres, må i større grad overlates til skolens fagfolk en det som har vært vanlig de siste par generasjonene. Lærere og skoleledere har sagt tydelig fra om at de vil gi mer praktisk undervisning, og det er en anbefaling regjeringa støtter seg på i forslagene som den nå har lagt fram. Men skal dette gjennomføres, trengs både tilstrekkelig tid, penger og oppbakking fra både nasjonale myndigheter og skoleeiere.

Langvarig mål - svake resultater 

Elevundersøkelsen viser at motivasjonen til elevene begynner å falle rundt 5. trinn, og at tendensen varer og til dels forsterkes ut ungdomsskolen. Hvordan de eldste grunnskoleelevene kan lære bedre og bli mer motivert gjennom praktisk undervisning, er et spørsmål som har i mange år nå er blitt viet mye oppmerksomhet, mange ord og til og med en egen stortingsmelding i 2011. Resultatene har imidlertid gått feil vei. Elevene trives dårligere og lærer mindre.

Denne ferske stortingsmeldinga inneholder en rekke forslag som kan gjøre skolen til et bedre sted å være, lære og jobbe. Den vil forhåpentligvis bli gjenstand for til dels skarp, men mest konstruktiv debatt i tida framover. Gode ord mangler den ikke. Men som alltid vil det bli atskillig mer krevende å sette slike ord om til praksis.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.