Slår to fluer i en smekk:
Får unge inn i arbeidslivet. Gir eldre omsorg

Befolkningen blir eldre, og det er en stor oppgave å utdanne nok fagfolk til helsevesenet.

– Vi vil være med på å tette gapet, og vi ser et ungt utenforskap blant innvandrerne. Mange er dårlige i norsk, og de avslutter videregående uten fagbrev. Dette ville vi gjøre noe med, sier Lin Marie Holvik, som er rektor ved Thor Heyerdahl videregående skole.

Piloten er opprettet som et samarbeidsprosjekt med skolen, Larvik kommune og NAV, og det er en del av satsingen «Våre Unge» i Larvik. Rektoren er strålende fornøyd med den oppfølgingen de har fått.

Helsefagpiloten legger vekt på fleksibel og praktisk opplæring, som strekker seg over fire år. Da er de unge ute som lærlinger i kommunen tre dager i uken, mens de er på skolen to dager. Mye av språkopplæringen og veiledningen skjer ute på jobb, og det har vist seg at de som er med på piloten klarer seg godt. Målet er å ta fagbrev.

Kulturelle forskjeller kommer til syne, og det hender at en av elevene ikke kommer på jobb til avtalt vakt i helsevesenet.

– Da må vi inn i storfamilien og forklare om det norske arbeidslivet, så alle forstår. Selv om tante i Drammen feirer bursdag, så må datteren i huset stå over denne og gå på jobb. Av og til må også arbeidslivet orientere seg om kulturelle forskjeller, så dette går begge veier, forklarer rektoren.

Viktige veiledere

Det er Torill Finne Gusland som er kontaktlærer for klassen, som er den eneste av sitt slag i Norge, mens Anne Møll er programfaglærer i helsefag. Begge er enige om at det er givende å gjøre noe nytt for å hindre at unge blir stående utenfor arbeidslivet. 

Selv om elever med innvandrerbakgrunn er i flertall, er også norske elver, som ikke har klart seg så godt gjennom det ordinære løpet, med på Helsefagpiloten. Fra høsten går det fra å være et forsøk til å bli et obligatorisk, søkbart opplegg ved Thor Heyerdahl videregående skole.

Elevene har mye praksis ute på arbeidsplassene og det har vist seg at de klarer seg veldig godt.

– Det vi er helt avhengige av er kvalifiserte veiledere, og vi har tett oppfølging der vi både møter elever og veiledere en gang i måneden, og to ganger i halvåret har vi også egne veiledersamlinger. Elevene følger også veilederens turnus, så langt det er mulig.

Kort mellom liv og lære

 Når elevene for eksempel lærer om allmenntilstanden til en pasient på skolen, så skal de også se hva dette vil si i praksis rett i etterkant.

– Elevene i førsteklasse hos oss er praktikere, og drar stor nytte av å få øvd seg ute på arbeidsplassene. Der trener de også på kommunikasjon, og skjønner mye bedre hva alt betyr, forklarer Torill Finne Gusland.

Denne utdanningen strekker seg over fire år, det siste året er de unge lærlinger på heltid. Eksemen med fagprøve tas ute på arbeidsplassen.

– Det gjør den også mye mer virkelig, sier Anne Møll.

Både rektor og lærerne er veldig godt fornøyde med det samarbeidet de har med Larvik kommune.

– Vi jobber for å få til noe lignende med byggfag. Vi har et samfunnsansvar for å ta oss av elever som presterer svakt faglig eller språklig, og vi har ikke råd til å la være, sier rektor Lin Marie Holvik.

Eldrebølgen fikk Marianne, Olaug og Bente tilbake på skolebenken

Her lærer de god demensomsorg: Demens er kronisk, uhelbredelig og dødelig