Lærlingkampen for framtida

På TV gikk det et program der lærlinger i ulike fag konkurrerte mot hverandre i ett av fagene. Det var snakk om et underholdende realitykonsept, der deltakerne i hver episode skulle få prøve seg i et av de andre lærefagene og så få poeng etter hvor godt de gjorde det. Lærlingkampen, som programmet het, var laget av den lokale TV-kanalen TV Vest og sponset av flere opplæringskontor og bransjeorganisasjoner.

Som rekrutteringstiltak er dette kjempesmart. Lærlingene som er med i programmet, får vist fram faget sitt, og de får prøvd seg i andre fag. Ungdommer og foresatte som ser programmet, får se hva ulike yrker og lærefag innebærer i praksis, og det er nok større sjanse for at de ser det når det er et underholdningsprogram, og ikke en informasjonsvideo på nettsidene til fylkeskommunen.

Fortsatt mangel på lærlinger

Årets søkertall viser at flere ungdommer søker yrkesfag. Hele 53 prosent av søkerne har yrkesfag som førstevalg, en økning på 1 prosentpoeng fra i fjor. Dette er en gledelig og villet utvikling. Norge trenger fagarbeidere innen mange sektorer, og behovet blir ikke mindre de neste årene.

Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2023 melder 76 prosent av medlemsbedriftene at de mangler ansatte med fagbrev, mens 68 prosent av bedriftene mangler ansatte med fagskoleutdanning. Samtidig får ikke NHOs lærebedrifter tak i nok lærlinger. De oppgir at de mangler anslagsvis 2400 lærlinger. Det er først og fremst innen håndverksfag, tekniske fag og IKT at bedriftene mang­ler kompetanse. Da er det positivt at det er søkningen til teknologi- og industrifag som øker mest i år. Andelen søkere til læreplass innen disse fagene har økt i flere år, og den øker også i år.

Mer bekymringsverdig er det at antallet søkere til læreplass innen helse- og oppvekstfag går ned for tredje året på rad. Nedgangen er størst i helsearbeiderfaget. Mange elever som har gått helse- og oppvekstfag, velger å ta påbygg til generell studiekompetanse istedenfor å søke læreplass. Statistikk viser at andelen elever som velger påbygg til fordel for læreplass, har økt over flere år. I tillegg har søkingen til vg1 i disse fagene gått ned i den samme perioden. Når vi vet at eldrebølgen er rett rundt hjørnet, og behovet for helsefagarbeidere vil øke de neste årene, er dette en urovekkende utvikling.

Tradisjonelt og kjønnsdelt

En annen og mer gledelig nyhet fra årets søkertall er at det er flere jenter som velger yrkesfag. 45 prosent av jentene har et yrkesfag som førsteønske. Det er en økning på hele 2 prosentpoeng fra i fjor, og den høyeste andelen siden 2012. Vi har likevel en vei å gå før de tar igjen guttene: 59 prosent av guttene har et yrkesfag som førsteønske.

Norske ungdommer velger imidlertid fortsatt svært tradisjonelt og kjønnsdelt. Mens det er 14 633 gutter som har søkt skole eller læreplass innen elektro og datateknologi, er tallet på jenter kun 1256. Innen teknologi- og industrifag har 16 675 gutter og 3228 jenter søkt skole- eller læreplass. På helse- og oppvekstfag er jentene i flertall, slik de alltid har vært: 19194 jenter har søkt skole- eller læreplass innen disse fagene, mens antallet gutter er 3151.

Vi liker å se på Norge som et av verdens mest likestilte land. Vi har imidlertid et svært kjønnsdelt arbeidsliv, noe som i stor grad er et resultat av ungdommenes utdanningsvalg. Det ser heller ikke ut til at vi klarer å snu denne utviklingen til tross for utallige kampanjer og tiltak over flere tiår. Hvorfor klarer vi ikke å få til en jevnere kjønnsbalanse i ungdoms utdanningsvalg – og i neste omgang i arbeidslivet?

Jeg husker da jeg selv gikk på ungdomsskolen på midten av 80-tallet, og vi skulle ha såkalt arbeidsuke. Jentene ble plassert på arbeidsplasser i mannsdominerte yrker, mens guttene ble plassert på typiske kvinnearbeidsplasser. Jeg skjønner jo godt at denne typen tiltak ikke har virket. Etter å ha vært «tvangsplassert» en uke på et lokalt skipsverft visste jeg i hvert fall hva jeg ikke skulle bli, for å si det sånn.

I forrige nummer av Yrke kunne vi lese om flere jenter som har valgt utradisjonelt. I Trøndelag har de fått til en positiv utvikling på dette området. Et av suksesskriteriene er å skape et godt miljø for jentene, både på skolen og når de kommer ut i lære. Det har vist seg at det er lettere når de er flere. I masteroppgaven Jente­effekten skriver Ingvild Tande Fjærvik at mannskulturen som henger igjen i flere lærebedrifter, kan være en utfordring for jentene, men at hun ser endringer i riktig retning her. Hun mener det er avgjørende at jentene får gode opplevelser gjennom hele utdanningen og også når de kommer ut i arbeidslivet. Så kanskje vi faktisk ser begynnelsen på en positiv trend her, i hvert fall for jentenes del?

Når det gjelder guttene, viser tallene fra Trøndelag at det sitter litt lengre inne å velge utradisjonelt. Undersøkelser viser at guttene i større grad kjenner på fordommer når de skal velge utdanning. Det er noe vi som samfunn må ta tak i, slik at både gutter og jenter virkelig kan velge fritt.

Dette innlegget har også vært på trykk i Yrke nr. 2/2024.