Ta lærernes spesialkompetanse i bruk

Min onkel var rektor på en barneskole i 40 år. Like før jeg var utdannet lærer i idrett og kroppsøving, sa han at jeg kom til å bli en potetlærer i alt mulig annet enn kroppsøving på barneskolen. Da jeg la til at jeg også hadde studert statsvitenskap og kunsthistorie, lo han og la til at skolen kunne ha god samvittighet når de ga meg samfunnsfag og sløyd.

På Høgskolen i Bergen (HiB) formante læreren at i barneskolen må vi insistere på vår kompetanse. Man kan ikke forvente at skoleledelsen har oversikt over hva spesialistutdannelse i de ulike fagene innebærer. Det er klart at nyutdannede må være flinke til å selge sin kompetanse til arbeidsgiver. Samtidig tenker jeg på det en professor fra et studium i organisasjonsvitenskap sa på en forelesning: “Å endre en institusjon er som å flytte en kirkegård. Du får neppe hjelp fra de som er der.”

Da jeg fikk min første vikarstilling, viste det seg at min onkel hadde pusset spåkulen sin godt. Der var det kunst & håndverk, KRLE, spesialpedagogikk og en og annen kroppsøvingstime som stod på timeplanen. En avdelingsleder sa at det blir råflott å bruke en med bachelorgrad i kroppsøving på en barneskole når behovet ligger andre steder. Hvem som helst kan jo kaste inn en kanonball til en haug med unger. Jeg setter i og for seg pris på “upassende” humor, så jeg lo mer enn jeg ble indignert. Samtidig vet jeg at det er mange på lærerutdanningen i praktisk-estetiske fag som legger mye engasjement ned i å forme gode barneskolelærere innenfor faget sitt.

Med musikklinje fra videregående fikk jeg også en del musikkundervisning i fanget. Enkelte av de lærerne jeg tok over for, så ut som de endelig hadde klart å selge den gamle bruktbilen. Jeg gikk løs på oppgaven med ambisiøse halvårsplaner med mål om instrumenthåndtering og grunnleggende musikalsk forståelse av puls, rytme, akkorder og melodi. Planen falt som regel ut da jeg ble gitt ansvaret for å få tre ulike trinn klar til BlimE-dansen om fire uker. Jeg kunne sverget på at dans var en del av pensum i kroppsøving, selv om det kanskje er det kroppsøvingslærerne skyr mest.

Mentoren fra min første skole hadde kjørt polonese i 18 år med den samme brente CD-en. Om noen hadde gitt ham beskjed om at det ikke dekket pensum godt nok, tror jeg han hadde implodert.

I perioder har jeg samarbeidet med andre kroppsøvingslærere for å løfte undervisningen. På en privatskole fikk vi nærmest frie tøyler til å utvikle undervisningstilbudet. Jeg har aldri hatt det så gøy på jobb og opplevd så høy deltakelse i timene.

Det kan sikkert argumenteres for at nettopp dét er en utopi i den offentlige skolen. Likevel tenker jeg på hva slags undervisning vi kunne ha tilbudt om vi virkelig benyttet oss av all den spesialkompetansen som finnes. Jeg tenker også på hva som hadde skjedd om jeg tok på meg smokingen mye oftere og spradet rundt i den.