elev klasserom prøve

Delte meninger om kartleggingsprøver på 1. trinn

Noen kommuner advarer mot å fjerne kartleggingsprøvene på 1. trinn, andre mener det er på høy tid. Og både lærde og lærere strides om samme spørsmål.

Publisert

Bodø, Bærum, Bergen, Fredrikstad, Sandefjord og Trondheim. Disse kommunene er blant dem som ber regjeringa lytte til Utvalg for kvalitetsutvikling i skolen som blant annet har foreslått å fjerne kartleggingsprøvene på 1. trinn. 

– Etter kommunens vurdering kan behovet for å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging ivaretas like godt med andre verktøy enn digitale kartleggingsprøver, heter det i høringssvaret fra Fredrikstad kommune. 

Les også:  Opposisjonen kuppet høring i Bergen: Går inn for å avskaffe eksamen og nasjonale prøver

– Avgjørende betydning

Kartleggingsprøvene på 1. trinn har vært omstridte siden de ble innført i 2009 (se faktaboks). Høringsrunden som departementet nå har gjennomført viser at det er de fortsatt.

 Blant de 90 svarene som foreligger, er om lag 40 fra norske kommuner og fylkeskommuner. 

Og like sterkt som kommunene vi lista opp i starten av denne saken argumenterer for å fjerne dem, så advarer andre. Blant dem Drammen, Skien, Kristiansand og Lillestrøm kommuner. 

– Vi er skeptiske til at ordningen med kartlegging / kartleggingsprøver på første trinn avvikles. For de kanskje 5-7% av barna som har fonologiske vansker, vil det kunne ha avgjørende betydning for deres videre skolegang å oppdage dette i 1. klasse, skriver Lillestrøm kommune. 

Men det er ikke bare kommunene som der delt i synet på kartleggingsprøvene. Her strides, som så mange ganger før, også de lærde. 

De lærde strides

I høst gikk pedagogikkprofessor Maria Øksnes ved NTNU ut i Klassekampen med en klar oppfordring: Fjern disse prøvene. 

Kartleggingsprøver

I St.meld. nr. 31 (2007 – 2008) Kvalitet i skolen, la Regjeringen fram planer for videreutvikling av det nasjonale prøvesystemet, herunder kartleggingsprøvene. 

Prøvene ble innført i årene som fulgte. 

I dag har man obligatoriske kartleggingsprøver på 3. trinn i lesing og regning. 

På 1. trinn er kartleggingsprøvene (i lesing og regning) frivillige. 

I 2023 tok rundt 83 prosent av førsteklassingene kartleggingsprøven i lesing, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Øksnes mener de er et av de største hindrene for å få mer fri, selvbestemt lek inn i klasserommene til de aller minste elevene.

– Barna får vondt av å sitte stille, for ikke å snakke om at det er utfordrende å undertrykke impulser til blant annet å leke, sier Øksnes.

Hun mener mer lek tidlig i skoleløpet kan bidra til å forebygge skolevegring. Øksnes peker også på at flere lærere siden starten har rapportert om at prøven fører til press om å terpe på lesing for tidlig, og at det gir mindre tid til lek.

Øksnes møtte imidlertid motstand blant annet fra en senterleder og førsteamanuensis ved Lesesenteret i Stavanger. Ja til kartleggingsprøver i lesing fra første trinn, lød tittelen på deres motinnlegg. Der argumenterer de for å starte tidlig med lesetrening,  og at kartleggingsprøvene på 1. trinn gir læreren viktig støtte i å identifisere hvem som kan trenge en ekstra innsats.

Det samme mener Norsk lektorlag. Men de er den eneste lærerorganisasjonen som har den oppfatningen. Både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund ønsker å fjerne kartleggingsprøvene på 1. trinn. 

– Medlemmene våre peker på at kartleggingsprøvene på 1. trinn har ført til et mer instrumentelt preg på undervisningen, hvor det blir fokus på det målbare, på bekostning av lek og sosialisering, skriver Utdanningsforbundet i sitt svar til regjeringa. 

Powered by Labrador CMS