Riksmekleren til VG: – Det er fastlåst i lærerstreiken
Konflikten mellom de streikende lærerne og KS er helt fastlåst, ifølge Riksmekleren. Det er ingen planer om ny mekling.
Forsøkene før og gjennom helga på å få partene til å bevege seg mot en løsning på konflikten, førte ikke fram, skriver VG.
– Det er fastlåst. Vi har hatt møte med partene i det siste. Men nå er situasjonen den at det ikke er planlagt ny megling, sier riksmekler Mats Ruland til avisa.
Dermed ligger alt til rette for at lærerne kan gjennomføre den kraftige opptrappingen av streiken tirsdag. Da legger ytterligere neste 3.000 lærere ned arbeidet. Det betyr at rundt 6.600 lærere da vil være ute i streik i skolene.
Hensikten med opptrappingen er å legge press på motparten, understreker lærerorganisasjonene.
– Dette gjør vi for å presse KS tilbake til forhandlingsbordet, for å få dem til å bevege seg. Det har vi ikke lykkes med til nå. Vi gjør alt vi kan for å finne en løsning, slik at vi kan få avsluttet streiken så raskt som mulig, sa leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB før helga.
Les også: Elevorganisasjonen: – Streiken kan få konsekvenser for eksamen i 2023
– Avviste alt
Etter det NTB fikk opplyst før helga ble det på lærersiden jobbet med og vurdert et konkret tilbud som arbeidsgiver KS mener møter lærernes krav i lønnsoppgjøret.
– KS har presentert et konkret og konstruktivt forslag som burde kunne bidra til å løse streiken. Vi ønsker en løsning, slik at elevene kan komme tilbake på skolen. Samtidig må vi forholde oss til kommunenes økonomiske rammer og avtalen som er inngått med alle andre fagforbund i kommunesektoren, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS til NTB.
Handal avviser blankt at KS har imøtekommet lærernes krav. Han framholder at Utdanningsforbundet har lagt fram flere forslag til løsninger og tiltak mot mindrelønnsutviklingen for lærerne – også under de siste anstrengelsene hos Riksmekleren gjennom helga.
– KS har avvist alle våre løsningsalternativer i prosessene hos Riksmekleren nå. Det er rett og slett ingen vilje til å finne en vei ut av denne streiken, det er tvert i imot en motvilje. Jeg mener det er åpenbart at KS spekulerer i tvungen lønnsnemnd. Barn og elever må betale for prisen for det, sier han til NTB mandag morgen.
Gangsø reagerer kraftig på beskyldningene om at han spekulerer i tvungen lønnsnemnd.
– Det er en helt grunnløs påstand. Det er Utdanningsforbundet som velger å trappe opp streiken. De velger hvem de tar ut, hvor mange og i hvilke kommuner. Mange elever har vært rammet over lang tid, og fra i morgen blir det enda flere. Kommunene søker om dispensasjon hvis de mener det er fare for liv og helse, som lærerorganisasjonene tar stilling til lokalt, poengterer han.
Bergen, Bærum, Bryne og Trondheim
Fra før er om lag 3.500 medlemmer av Utdanningsforbundet i streik. I tillegg har Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag tatt ut et 40-talls medlemmer hver. Lektorlaget tar også ut ytterligere 17 neste uke.
Fra tirsdag går altså rundt ytterligere 3.000 lærere ut i streik. De fleste av disse jobber på skoler i Bergen og Bærum, steder som allerede er rammet. Bryne og Trondheim har ikke hittil vært direkte berørt, men Utdanningsforbundet tar nå ut medlemmer også her.
Blant andre steder som får mange lærere i streik neste uke, er Haugesund, Arendal, Bodø, Indre Østfold, Lillestrøm, Molde, Porsgrunn, Tromsø, Gjøvik, Harstad, Steinkjer og Stjørdal.
Det er flest ungdomsskoler og videregående skoler som omfattes. Elever i første klasse skjermes også denne gangen.
Les også: Fullt trøkk på streikemarkering
Krever mer
Oppgjøret i kommunesektoren, som ble akseptert av samtlige andre grupper som var omfattet, har en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.
Det lærerne reagerer på, er fordelingen innenfor denne rammen. De framholder at de nok en gang har fått en mindre del av kaka, til fordel for andre grupper.
Utdanningsforbundet ønsker dessuten å prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn. Disse får egne tillegg som gjelder fra neste år. De fleste lektorer med lengst utdanning og ansiennitet vil etter dette lønnsoppgjøret få godt over 700.000 kroner i årslønn, med stillings- og funksjonstillegg, framholder Gangsø.