Regjeringen erkjenner krevende tid – styrker kommunene med 6,8 milliarder

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande sier at han tar den krevende økonomiske situasjonen for mange av landets kommuner på alvor. For inneværende år lover han å komme med tiltak i nysaldert budsjett senere i høst. For neste år sier han regjeringen tar grep i statsbudsjettet som er lagt fram mandag.

– Jeg håper jo at kommunene ser at staten stiller opp i det som er krevende tider og at vi også klarer å løfte dem som trenger det mest, sier Sande til NTB.

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen øke overføringene til kommunesektoren med 6,8 milliarder kroner. Dette er i følge Sande en prosentvekst til kommunesektoren i forhold til saldert budsjett 2024 på 6,3 prosent.

De 6,8 milliardene vil være frie midler som etter merkostnader til demografi og pensjon vil gi et handlingsrom på 3,6 milliarder. Dette er over 1 milliard mer enn hva som ble lagt til i grunn i kommuneproposisjonen før sommeren.

Fellesskapet må stille opp

− Kommunene har fått økte kostnader og renter, samtidig som de opplever skattesvikt. Da må vi stille opp i fellesskap for å sikre velferdstilbudet rundt om i kommunene, sier Sande.

Han viser til at dyrtiden, som også har rammet mange privat, har med en forsinkelse slått inn over landets kommuner. Høye renter, tappede fondsmidler og endringer i kommuneøkonomien har ført til slunkne kasser mange steder.

– Løser ikke den alvorlige krisen

Av pengene vil 5,15 milliarder gå til kommunene og 1,65 bli tildelt fylkeskommunene.

– Pengene blir ikke øremerket fra regjeringens sin side, men vi ser jo at det tydelige behov på enkelte områder i kommunene, sier Sande og peker på at tildelingen blant annet begrunnes i 250 millioner til bemanning i barnehagene, 150 millioner til opptrapping av støtte til psykisk helse.

Kommunesektorens organisasjon (KS) mener regjeringen ikke gir nok. Det skriver de i en pressemelding.

– Forslaget til statsbudsjett løser ikke den alvorlige krisen i kommuneøkonomien. Kommuner og fylkeskommuners frie inntekter må økes mer enn dette for å gi innbyggerne viktige tjenester, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

– Selv om regjeringen øker de frie inntektene, er det likevel langt fra nok når kommunesektoren allerede mangler rundt 10 milliarder kroner i år, ifølge KS’ nye regnskapsundersøkelse. Kommuner og fylkeskommuner klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne. Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag, sier Helgesen.

For fylkeskommunen har regjeringen økt overføringene med 300 millioner kroner til utbedring av sikring og vedlikehold lands fylkesveinettet.

AFP-bombe neste år

En ting regjeringen derimot ikke har satt av penger til enda, er en varslet effekt for kommunene av en ny AFP-ordning som ble klar etter at statsbudsjettet var lagt. Departementet har sendt et rundskriv om de ventede økte utgiftene til landets kommuner med beskjed om at kostnadene inntil videre ikke skal legges inn under kommunenes pensjonskostnader for 2025.

Neste år vil også være første år etter omlegging av inntektssystemet til kommunene. Mange kommuner som i dag har lite skatteinntekter vil oppleve en økning når inntektene blir fordelt på en annen måte enn i dag.

Regjeringen fikk før sommeren tilslutning i Stortinget som vil medføre at enkelte kommuner som i dag har store inntekter fra formue- eller utbytteskatt, får kraftig redusert disse.

Kommunenes andel av formuesskatten blir halvert, fra 0,7 til 0,35 prosent mens andelen av skatt på utbytte går helt ut. Rike kommuner må gi fra seg 64 øre for hver krone de tar inn over gjennomsnittet. Disse pengene omfordeles til de kommunene som har inntekter under gjennomsnittet.

(©NTB)