Individuell tilrettelegging for elevens karakterstyrke – kan dette være en aktuell utfordring for spesialpedagoger?

Den nye opplæringsloven gir elever rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de ikke oppnår tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring (§§ 11-4, 11-5 og 11-6). Individuell tilrettelegging er ingen fast størrelse. Den kan igangsettes for mange områder innenfor elevenes opplæringsbehov og realiseres gjennom et vidt sett av ulike typer tiltak.

Individuell tilrettelegging kan også innbefatte elevens behov og potensial for personlig utvikling. Skjer dette på en bra måte, vil det kunne ha gunstig innvirkning også på elevens sosiale og faglige læring. Det å legge vekt på elevens karakterstyrker kan være en måte å arbeide med personlig utvikling på. Læringsprogrammet Guttas Campus (Mekki, Roald & Tronsmo, 2024) er et eksempel på hvordan dette kan gjøres i praksis. Programmet er nå på vei inn i en rekke kommuner. Ellers innbefatter programmet også lesing, skriving, regning og en rekke andre aktiviteter som skal bidra til at gutter ikke faller ut av skolen (se også bokomtale bak i denne utgaven). Å arbeide med karakterstyrker gjøres for å fremme elevens evne til å bli en bedre ressurs for seg selv og for å styrke sine læringsmuligheter.

Kunsten å bygge på styrker

Overskriften til dette avsnittet er hentet fra Veerle Garrels (2021) sin artikkel «Positiv psykologi i spesialundervisning – Kunsten å bygge på styrker», som stod i Spesialpedagogikk nr. 3, 2021. Her heter det: «En tydelig tilstedeværelse av bestemte styrker er i seg selv assosiert med positive resultater.» Ideer til hvordan en kan arbeide med å fremme elevers karakterstyrker, finnes både i materiale utviklet i Guttas Campus og i Garrels’ artikkel.

Positiv psykologi

Opplegget for å stimulere elevens karakterstyrker i Guttas Campus bygger i stor grad på fagområdet positiv psykologi, og i særdeleshet forskningen til grunnleggeren Martin Seligman og hans medarbeidere. Elever som har rett til spesialundervisning (individuelt tilrettelagt opplæring), beskrives ofte med begreper som konsentrasjonsvansker, lese- og skrivevansker og sosiale og emosjonelle vansker. I sin artikkel spør Garrels: «Men hvordan står det til med vårt felles språk når vi skal beskrive det som fungerer best hos en elev?»

Positiv psykologi benekter ikke betydningen av menneskers utfordringer og vansker, men vil være kritisk til det å legge ensidig vekt på dette. Som en konsekvens av dette tematiserer positiv psykologi heller fenomener som glede, kreativitet, karakterstyrke, indre motivasjon og posttraumatisk vekst.

Språk og handling

Det språket og de betegnelsene en skole benytter om sine elever, influerer på skolens og lærernes handlinger og oppmerksomhet. Det er derfor av vesentlig betydning hvilke betegnelser vi bruker for å beskrive elever som muligens kan innvilges rett til individuelle tilrettelegginger. Det kan til og med være slik at hvilket språk som benyttes, kan innvirke på hvem som oppnår retten til individuelt tilrettelagt opplæring (enkeltvedtak og individuell opplæringsplan).

Spørsmålet om å finne fram til fruktbare begreper for beskrivelser av de positive sidene ved en elev tenker jeg på som en vesentlig spesialpedagogisk utviklingsoppgave. Kanskje kan ulike typer karakterstyrker inngå i dette? Oppsummert: Hvordan en elev oppfattes av lærerne, avhenger blant annet av skolemiljøets måter å beskrive og snakke om elever på.

Signaturstyrker

Et av eksemplene i Garrels’ artikkel er knyttet til det hun kaller en elevs signaturstyrke. Dette gjelder den karakterstyrken som kjennetegner en bestemt person. Signaturstyrken viser seg ved at den kommer frem og kjennetegner eleven i en lang rekke situasjoner. Aktiveringen av egen karakterstyrke opplever eleven gjerne som «autentisk, oppkvikkende og motiverende».

Derfor: Når individuell tilrettelegging skal realiseres, og opplegget for faglig læring skal bygges opp – hvor mulighetsskapende ville det ikke da være om en samtidig kombinerer dette med å satse på å benytte elevens signaturstyrke!

Karakterarbeid i grupper

Guttas Campus har gjort den erfaringen at arbeidet med karakterstyrker synes best å skje i små grupper, gjerne på 3–5, altså noe i likhet med hvordan mye spesialundervisning til nå har vært organisert. For mange elever som hittil har hatt rett til spesialundervisning, er det søkt om enetimer, men er endt opp med et tilbud i gruppe. Dersom en finner at en vil satse på også å stimulere elevens karakterstyrker, kan denne erfaringen være et tilleggsargument for å organisere individuelt tilrettelagt opplæring som gruppeundervisning.

Spekteret av karakterstyrker

Sosial kompetanse, engasjement, viljestyrke, selvkontroll, takknemlighet, optimisme og nysgjerrighet. Dette er de syv karakterstyrkene som inngår i læringsprogrammet til Guttas Campus. Andre karakterstyrker kan være for eksempel mot, vennlighet, utholdenhet og humor. Tidligere var vektlegging av karakterstyrker vanlig også for speidere og i opplæringen av militært befal.

Seligman er kjent for mer enn å være en pioner for positiv psykologi. Begrepet tillært hjelpeløshet er også hans. Ikke rart at denne betegnelsen har slått an: Svært mye velment støtte- og hjelpevirksomhet vil lett medføre grader av tilvenning til hjelpeløshet. Jeg spør: Kan arbeidet med å utvikle elevens karakterstyrke være et mottrekk i en mer byggende retning?

Livsmestring

Satsingene på å arbeide med karakterstyrker ligger nær det jeg oppfatter som kjernen i forståelsen av livsmestring slik begrepet brukes i gjeldende læreplan. «Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som er av betydning for mestring av eget liv», heter det i LK20. Jeg antar at det å være opptatt av elevenes karakterstyrker kan være et fruktbart utgangspunkt for å finne ut hvordan opplæring i livsmestring kan konkretiseres.

Eleven og verden er sammensatt

Spesialpedagoger har sitt virke i en sammensatt virkelighet, og vanskene de skal forsøke å løse eller lette hos en person, vil henge sammen med en rekke faktorer. Lærevansken eller funksjonsnedsettelsen lar seg ikke isolere fra resten av personen og konteksten. Heller ikke det å arbeide med elevers positive karakterstyrker vil være noe unntak fra dette. Som alle andre er også elever sammensatte mennesker. På forhånd vil vi derfor sjelden vite hvordan elever reagerer. Derfor vil det som pedagog være vanskelig å vite hvordan en skal gripe arbeidet an.

Intervenere eller være på besøk?

Meget forenklet vil det være to måter å nærme seg sammensatte problemer på: (1) Være løsningsorientert, det vil si at en har målet klart og utnytter den kompetanse, den kunnskap og de hjelpemidler en har til disposisjon. En regner med å oppnå resultater. Ordet intervensjon brukes ofte om denne framgangsmåten. (2) Være dialogorientert, det vil si å delta uten klare tanker om hva det er realistisk og mest verdifullt å oppnå. En erkjenner at problemet som ønskes løst, er en del av noe særdeles komplekst og uoversiktlig. Derfor er det trolig begrenset hva en kan å få til. I første omgang vil en nøye seg med et forsøk på å komme i dialog med problemet. Dette kaller jeg dialogorientert tankemåte.

Veien videre

For å lage spesialpedagogiske opplegg med individuell tilrettelegging der både elevens vansker og karakterstyrker skal inngå, trengs trolig både fantasi, mot, faglighet og handlekraft. En start kan være å lese og samtale ut fra den nevnte artikkelen til Garrels (2021) og boka om Guttas Campus (Mekki, Roald & Tronsmo, 2024).

Hallvard Håstein er cand.polit. og rådgiver i pedagogiske fag. Han har vært tilknyttet universitetene i Agder og Oslo, Sørlandet kompetansesenter og Kristiansand kommune. Hallvard Håstein har bidratt til pedagogikkfaglige publikasjoner i Danmark og Norge.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 3, 2024. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Mekki, O., Roald K. & Tronsmo P. (2024). Guttas Campus – et intensivt læringsløp for gutter som vil styrke seg faglig, personlig og sosialt. Cappelen Damm Akademisk.

Garrels, V. (2021). Positiv psykologi i spesialundervisning – Kunsten å bygge på styrker. Spesialpedagogikk, 86(3), s. 4–15.  URL: Positiv psykologi i spesialundervisning - kunsten å bygge på styrker