– Jeg startet å jobbe i barnehage som sivilarbeider i 1985, og
trivdes så godt at jeg i perioder fortsatte som assistent, sier Reidar
Syvertsen.
Annonse
Nå er han nyutdannet barnehagelærer i en alder av 61 år og bor på
småbruket Kobbergård i Nore og Uvdal kommune. Målet en master i
barnehageledelse.
Reidar studerte på deltid over fire år på Dronning Mauds
Minne Høgskole (DMMH) i Trondheim. I tillegg jobbet han som hovslager på
kvelder og helger. Han finansierte studiene selv, fram til han fikk jobb i Nore
og Uvdal kommune i 2019 og fikk dekket noen av utgiftene til studiene.
For Reidar var det nesten vemodig å slutte med studiene, nå
satser han på en master.
– Jeg ønsker å ta mer utdanning for å kunne tilføre mest
mulig faglig kunnskap i jobben. Det er også svært utviklende for min egen del.
Jeg opplever at jeg lærer mye om meg selv, om relasjoner og om hvordan
organisasjoner fungerer, sier Reidar.
Han sier det er nyttig med lang og
variert yrkeserfaring, i tillegg til erfaring med egne barn og barnebarn.
– Jeg er opptatt av
at vi ikke skal gjøre ting fordi vi alltid har gjort det slik, det er viktig
med en faglig begrunnelse for det vi gjør, sier Reidar. Han har to voksne barn
og fem barnebarn. Begge barna har også masterutdanning, og de synes det er topp
at far tar utdanning i voksen alder.
Allsidig og løsningsorientert
Monica Oleivsgard Skarpås er enhetsleder for Rødberg
barnehage og avdeling Tunhovd. Barnehagen ligger i Numedal i Nore og Uvdal
kommune. Hun er godt fornøyd med å få en voksen og faglig oppdatert mann med i
pedagoggruppa. Hun kjente Reidar litt fra før, og tenker hans allsidighet er
spennende. Han har vært musikklærer på kulturskolen og har mye kunnskap om dyr,
spesielt hester, som han skor.
– Med Reidar blir barnehagedagen preget av mer bruk av
verktøy, klatring og aktiviteter vi ikke var så gode på før. Han har dessuten
spilt i band, og når Reidar tar fram gitaren, blir det god stemning. Barna
elsker de daglige samlingsstundene, sier Monica.
– Reidar ser løsninger og er med på å løfte den pedagogiske
kvaliteten med sin tydelighet i faget.
Avdelingen på Tunhovd
har i år bare fem barn, fordi barnehagen ligger i en bygd med få innbyggere. De
holder til i en nedlagt skole, der leker som «hauk og due» like gjerne kan
foregå inne i gymsalen som på uteområdet.
Fornøyde foreldre
Torun Thorsen Kolstad har to døtre, den yngste går nå på
avdelingen der Reidar jobber. Torun synes det er viktig å skape trygghet til
menn utenfor hjemmet, og legger vekt på Reidars personlighet.
– Noen av foreldrene var kanskje litt skeptiske da vi hørte
at barnehagen skulle få en mannlig barnehagelærer, som attpåtil var i
bestefarsalderen, sier Torun.
– Men så fort vi ble kjent med Reidar, forsvant all skepsis.
Han er en trygg omsorgsperson, som gir mye av seg selv, og som er lett å
kommunisere med.
Torun synes det er spesielt bra med alle turene og
uteaktivitetene Reidar drar i gang.
– Fordelen med begge kjønn i personalgruppa er at vi kanskje
ser litt ulikt på ting, men det går like mye på den enkeltes personlighet, sier
Reidar, som er spesielt opptatt av at barna får vært mye ute i all slags vær.
– Jeg er i aktivitet fysisk og mentalt hele dagen, men blir
ikke mer sliten av å jobbe i barnehage enn jeg ville blitt i en annen jobb der
jeg stod skikkelig på. Og jeg har ingen planer om å slutte å jobbe.
Styrer Monica Oleivsgard Skarpås innrømmer sårbarheten ved at Reidar nærmer seg
pensjonsalder, men ville ikke gå glipp av en så dyktig og motivert pedagog. Han
har en faglig begrunnelse for alt han gjør i barnehagen, sier hun.
– Jeg opplever det verdifullt å være med og bidra til at
barna får et godt grunnlag for livet videre, sier Reidar selv.
– Risikofaktorer møter vi hele livet og i alle jobber.
Tilrettelegging gjør at barna kan lære og erfare på en trygg måte. Når barna
her for eksempel bruker kniv ute, har de på seg en polvott. Det hender at
votten får en rift, mens hånden er like hel, forteller han.
Reidar håper å
kunne stå i jobb til han er 70 og få brukt sin kompetanse til det beste for
barna i nesten ti år. Han tror han blir over 70 før han blir pensjonist. Da
skal han drive småbruk og spille gitar, som han også holder på med nå.
Annonse
Må vise frem det positive
Reidar er en av dem som gjerne ville ta barnehageutdanning,
men det totale antallet søkere på barnehagelærerutdanningen gikk ned med 16,5 prosent
fra 2022 til 2023, viser tall fra Samordna opptak. Antallet førstevalgssøkere
på barnehagelærerutdanningen har gått ned fra 4542 i toppåret 2019 til 2557 i
år.
– Jeg tror mye av årsaken til færre søkere til
barnehagelærerutdanningen er for dårlig lønn.
Det blir mer og mer krevende å jobbe i barnehage. Hektiske
og sårbare dager er ikke det folk drømmer om å utdanne seg til, tror styrer
Monica, og mener dette kan være noen forklaringer på nedgangen.
Reidar opplever at yrket har lav status fordi de ikke
fremstår som en tydelig profesjon for resten av samfunnet.
– Mange kaller oss fremdeles for «tanter» og «onkler», sier
han.
– Hvem vil bli en onkel med dårlig lønn? Ved siden av at
lønnen må økes, må vi også løfte fram alt det positive med å jobbe i barnehage,
slik at yrkesvalget fremstår som attraktivt for både kvinner og menn. Jeg har
prøvd ulike yrker, men som barnehagelærer har jeg endelig landet, smiler
Reidar.