Det startet med en plakat som ble hengt opp på oppslagstavla i gangen på Grefsen skole. 

Den samlet stadig flere underskrifter, og etter hvert ble tyggiskravet en sak for elevrådet.

− Jeg tenkte at det ikke var aktuelt å tillate tyggegummi på skolen, men samtidig syntes jeg det var noe verdifullt i engasjementet, så jeg bestemte meg for at de skulle få noe, en liten smakebit på at demokratisk engasjement fungerer, sier rektor Are Enger.

Så uten å konferere med noen, bestemte han seg for at skolen skulle ha en «tyggisdag», men bare som en engangshendelse.

Han valgte å holde dette hemmelig helt fram til to dager før. Da gikk det ut en melding til lærere, elever og foreldre. De siste fikk en skolemelding:

Tyggisdagen fredag 12. april. Hei, foreldre og foresatte ved Grefsen skole. Ja, du leste riktig. Grefsen skole gjennom­fører tyggisdagen i skoletiden fredag 12. april …

− Jeg fryktet jo at dette kunne by på motstand, men så lang har jeg bare fått positive tilbakemeldinger, sier rektor Are.

Ikke bare tøys

Det hele kan høres ut som et ganske useriøst prosjekt, men rektor Are legger faktisk noe mer i dette.

− Jeg tenker at den største faren for demokratiet er apati. Vi får nå så mye informasjon at det blir vanskelig å orientere seg, en slags «informasjonsoverload», som kan bidra til at elevene vil slutte å bry seg, sier han.

Rektor Are mener det er skolens oppgave å motvirke disse negative effektene.

− Vi er på vei til å lykkes. Jeg opplever at elevene i dag er mer bevisste på sin rett til å medvirke enn de var for ti år siden. Og kravet om tyggegummi i skoletiden er ikke lenger typisk for hva elevrådet tar opp, sier han. 

− Elevene utøver nå aktiv innflytelse når det gjelder tema til fagdagene, hvilke vurderingsformer de ønsker å ha, og hva slags konkurranser de ønsker på i skoleturneringene. Jeg mener dette kan ha å gjøre med den økte bevisstheten, både hos lærere og elever, som kom med innføringen av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, sier han.

Et populært tiltak

Så vidt vi kan bedømme, var tyggisdagen et tiltak elevene tok imot med åpen munn. De fleste vi møtte, lot til å tygge seg gjennom friminuttet, bortsett fra de få som hadde glemt å ta med seg tyggis. 

Heldigvis fantes det utveier også for disse. Noen gutter vi møtte, bladde opp fire tyggispakker og tilbød rektor å kjøpe. Et svart marked, der altså. Kanskje også dette er noe elevene kan lære fra?

− Alle bør få oppleve en «tyggisdag»

Rektor står fast på at tyggisdagen skulle være et engangstilfelle. Men elevene var allerede klare for forhandlinger. Greit nok at det ikke ble lov å tygge generelt, men ville det ikke være mulig å ha den andre fredagen i april som fast tyggisdag?

Elevrådsrepresentant Eline Wu hadde et enda mer beskjedent forslag. Hun mente at alle elever i det minste burde få oppleve én tyggisdag i løpet av den tiden de var elever på Grefsen skole. I så fall ville det være tilstrekkelig med en tyggisdag hvert sjuende år, mente hun.

Det gjenstår å se om rektor vil la seg rokke – demokratiet kan være en langsom kvern. Uansett, hvis han skulle gå med på en årlig tyggisdag, så bør han nok finne en annen dag enn 12. april. Dette er nemlig, som du sikkert allerede vet, den internasjonale lakrisdagen.

* Vi gjør oppmerksom på at redaktøren har egne barn ved Grefsen skole. Ingen av disse er med i reportasjen.