I mai leverte administrasjonen i Kristiansand et forslag til nytt skolereglement for kommunens skoler til oppvekstutvalget. 

Dette ble vedtatt, men med en endring: Volds- og trusselepisoder og andre grove brudd på ordensreglementet skal alltid politianmeldes og foreldre skal varsles.

Da saken kom opp for bystyret to uker senere, vedtok det skolereglementet slik oppvekstutvalget hadde gjort. Men da tok elevombudet i Kristiansand, Tone Martha Sødal, til pennen og skrev en kronikk i Fædrelandsvennen. Det førte til at tre politikere fra Arbeiderpartiet satte spørsmålstegn ved lovligheten ved nye varslingsbestemmelsene. 

De mente det var i strid med barnekonvensjonens art. 3 og art. 12, og Grunnlovens paragraf 104.

Det samme mener kommunedirektøren som i sitt saksframlegg for bystyret 19. juni ber om at disse to punktene oppheves.

Nå er skolereglementet for kommunens skoler vedtatt. Her står det at politi og foreldre skal som hovedregel varsles, men gir ikke skolene pålegg om dette.

Ulovlig og umulig

Elevombud, Tone Martha Sødal, er glad for at politikerne vil gjøre noe med vold og trusler i skolen.

– I noen klasserom i dagens skole er det uholdbart og skadelig å være - både for barn og voksne, og sånn kan vi ikke ha det. Jeg tror skolene kan ha vært for redde å kontakte politiet i saker som kan være straffbare, også i saker der det er elever som er under den strafferettslige lavalder, sier hun til Utdanningsnytt.

Men hun mener at å anmelde ofte er helt feil pedagogikk.

– Man kan ikke lage rigide regler som gjelder alle uavhengig av alder og kontekst, og vi kan ikke frata lærerne sitt gode og erfaringsbaserte skjønn. Vi kan heller ikke ha regler som ikke bryter med grunnloven og barnekonvensjonen. Enkelt og greit, sier elevombudet. 

– Man må se slike episoder i sammenheng med situasjonen som har oppstått. Det gir rom for at læreren kan velge å ikke kontakte foresatte om en episode på skolen, for eksempel fordi læreren vet at eleven risikerer represalier når eleven kommer hjem.

Hadde bystyret vedtatt dette, mener hun at det ikke bare hadde vært ulovlig, men også umulig å gjennomføre. Det er betryggende at de vil høre på juristene, sier elevombudet.

Det var Høyre som fremmet endringen om å alltid varsle foreldre, og sammen med KrF og Frp fremmet forslaget om alltid politianmeldelse. Arve Stokkelien i Høyre, er ikke enig i at disse punktene er ulovlige.

– Da vi fremmet punktene var det fordi vi føler at rettssikkerheten til lærere og elever som er utsatt for vold og trusler fra medelever, er liten. Rutinene for hva som fører til anmeldelse og ikke, og hvordan vold og trusler følges opp, er også ulik fra skole til skole, sier han.

Han sier at hovedpoenget var å få konkretisert det slik at det blir lik praksis fra skole til skole.

– Jeg er selv lærer i ungdomsskolen og har selv sett eksempler på situasjoner som ville blitt anmeldt dersom de hadde skjedd mellom voksne, men som ikke blir det fordi de skjer mellom jevnaldrende under 16 år.

– Frykt for andre elever

– Kritikken handler om at bestemmelsen ble for rigid, når foreldre alltid skal varsles og saken alltid skal anmeldes?

– Lærere og skolen har ikke kunnskap nok om, og faktisk heller ikke lov, til å undersøke forhold i hjemme for å finne ut om hjemmeforholdene tilsier at episoder ikke skal meldes til hjemmet. Vi vet at skoler ved alvorlige episoder tidligere har unnlatt å melde hjem og har unnlatt å kontakte politiet. Dette går til syvende og sist ut over de elevene og ansatte som er utsatt for dette, sier Stokkelien.

Han forteller at når han underviser i lov og rett, blir ofte elevene overrasket over at samme lov ikke gjelder for mindreårige som for voksne.

– Jeg pleier å bruke eksemplet hvis jeg er i byen, som voksen, og blir slått ned, så blir saken anmeldt til politiet. Men skoleelever erfarer at samme situasjon med dem, så lenge voldsutøver er jevnaldrende, ikke fører til anmeldelse. Det virker i noen tilfeller som at ofre under 15 år er rettsløse, sier han.

Stokkelien forteller også om situasjoner der lærere og ansatte blir utsatt for vold og trusler, men skolen lar være å anmelde fordi eleven har en diagnose eller antar at det er forhold hjemme som tilsier at eleven har en vanskelig oppvekst.

– Hva blir da læringen for denne eleven? Vil de endre sin oppførsel når det ikke får noen konsekvenser, spør han. 

Stokkelien vet om elever som holder seg hjemme fra skolen i frykt for andre elever.

– Da blir det jo ofrene som får begrenset sin bevegelsesfrihet, i stedet for dem som utøver handlingene. Vi har en vei å gå før vi har tatt tilbake makta i skolen, sier han.