Her skal lærerne få avgjøre om de fører fravær
Skal elever i videregående alltid få fraværsanmerkning om de kommer for sent til timen? I Vestfold vedtok politikerne at det må lærerne selv få bestemme.
Regler for fravær i videregående har vært et omstridt tema de siste årene. I ny opplæringslov, som trer i kraft 1. august, er det krav om at det vedtas en lokal forskrift om skoleregler for elever ved de videregående skolene.
I juni vedtok fylkestinget i Vestfold felles skoleregler for alle de videregående skolene i fylkeskommunen.
Noe av det som skapte debatt i høringsrunden var nettopp reglene om fravær og oppmøte.
Et av punktene i det opprinnelige forslaget var: « Alt fravær registreres i dager og enkelttimer. Alt oppmøte etter at opplæringen starter, blir registrert som anmerkning om forsentkomming».
En av dem som syntes dette ble for rigid, var André Heggheim i Rødt.
– Det er læreren som kjenner elevene best og som har best kompetanse til å vite hvordan dette skal håndteres, sier han.
Lærerne får bruke skjønn
Politikerne i utdanningsutvalget i fylkeskommunen diskuterte seg fram til et alternativ om at lærerne kunne fravike dette dersom det skjer noe uforutsett.
Men fra talerstolen i fylkestinget foreslo Heggheim å få inn setningen «lærer kan bruke skjønn der det er hensiktsmessig for å gi unntak for fraværsanmerkning».
Og til sin store overraskelse fikk han et enstemmig fylkesting med på det.
– Det hadde jeg ikke trodd. Tradisjonelt har høyresiden vært mer positive til noe mer rigide regler, så at alle partier stilte seg bak en slik endring er veldig bra, sier han.
Dermed får videregåendelærerne i Vestfold mer frihet til selv å vurdere hvordan forsentkomming skal håndteres.
– Kan risikere hele skolegangen
Heggheim viste til en historie fra en lærer om en elev som slet sosialt og kom et par minutter for sent til hver eneste time.
– Da ble eleven og læreren enige om at hun bare skulle komme rolig inn i klasserommet, sette seg ned på plassen, så gjorde de ikke noe mer ut av det, sa han.
Han sier at situasjonen da over tid endret seg til det bedre, og at eleven senere kom tidsnok til hver eneste time, fullførte videregående og kom inn på videre studier.
– Dersom læreren ikke hadde brukt skjønn her, er jeg redd for at eleven hadde strøket og risikert hele skolegangen sin og kanskje til og med fremtiden.
Han trekker frem at det gjerne er de mest sårbare elevene som lider under regelverk som blir for rigide.
– Det er viktig at de slipper å gå store omveier om legeerklæringer og andre ting for å slippe fravær som fører til at de potensielt stryker. Og ikke minst er dette en tillitserklæring til lærerne, at de får større anledning til å bruke skjønn i slike tilfeller, avslutter Heggheim.