Nylig fikk kommunale barnehager i bydel Østensjø i Oslo beskjed om å slette sosiale medier-kontoer. Føringene kom fra bydelen.

På Friluftsgruppa ved Tveteråsen barnehage ved Østmarka i Oslo, var det med et tungt hjerte at de måtte slette instagramkontoen sin med flere hundre følgere denne uken.

– Det var en plass for oss å vise oss frem for de som er nysgjerrig på hva man gjør i en frilufsbarnehage, sier pedagogisk leder May Helen Harstad.

På Instagram la de ut bilder fra turer i marka til inspirasjon for andre barnehager og for at foreldre og besteforeldre kunne holde seg oppdaterte på barnas hverdag. 

De la aldri ut bilder av ansikter. Likevel ble de pålagt å slette kontoen.

– Jeg har aldri fått en negativ kommentar om bildedelingen vår. Tvert imot har foreldre og besteforeldre, barnehagelærerstudenter og ansatte i andre barnehager syntes det har vært gøy å følge med, sier Harstad, som har vært pedagogisk leder i barnehagen de siste 10 årene.

I tillegg måtte de slette private Facebook-grupper hvor de sendte bilder og kommuniserte med foreldrene. Til tross for at samtykke fra foreldrene var hentet inn.

Inspirasjonskilde

Harstad forteller at mange foreldre er usikre på hva man gjør i en frilufsbarnehage, og at det kan være betryggende å se hvordan hverdagen til barna er, før de søker seg til avdelingen. I tillegg mener hun kontoen har vært et utstillingsvindu for å vise hvor viktig lek er i barnehagen, og hvor mye de kan finne på med barn i skogen.

Slettebeskjeden, som inneholder følgende punkter, kom via Workplace.

1. Ingen får bruke privat mobil til å ta bilder med.

2. Ingen får bruke Facebook/sosiale medier til informasjon.

Videre står det at nye samtykker og rutiner, i dialog med direktør for digitalisering, kommer til høsten.  Frist for sletting var satt til 26.06.2024.

Bydelen sitt ansvar

Oslo kommune har ingen bestemmelser for barnehager og sosiale medier. Det er heller ingen nasjonale føringer. Det fører til at det er ulik praksis rund om i landet. Og i bydel Østensjø besluttet de at ingen barnehager skal ha kontoer i sosiale medier. 

I en e-post til Utdanningsnytt svarer Abbirami Thavendran, bydelsjurist og personvern- og informasjonssikkerhetskoordinator, på hvorfor de iverksatte tiltaket. 

– I 2023 fikk bydelsadministrasjonen henvendelser fra foresatte og ansatte om bildetaking av barn i barnehage. Dette gjorde at bydelen så behovet for en gjennomgang av bydelens rutiner. Dette er et pågående arbeid.

Hun skriver videre at de har fokus på personvern i bydelen og er ansvarlig for bilder som er tatt i de kommunale barnehagene.

– Bilder kan være personopplysninger som er omfattet av personopplysningsloven og GDPR.

Dette er bakgrunnen for at seksjonsleder for barnehagene i juni 2024 ba styrerne i barnehagene som brukte sosiale medier, om å avvikle bruk av dette som kommunikasjonsplattform med foresatte.

Bydel Østensjø vil at barnehagene skal bruke kommunens kommunikasjonsverktøy som er tilgjengelig for alle foresatte. 

Lærer barn å si nei

Harstad er enig i at det er viktig å ta personvern på alvor.

– Jeg skjønner at tydeligere retningslinjer og nye systemer må på plass. I vår barnehage har vi vært veldig opptatt av at ansatte ikke skal gå rundt med mobilen hele tiden, barna skal se fjeset vårt og ikke mobilene våre.

Hun forteller at når de har tatt bilder, har de vært svært bevisste.

– Vi syns det har vært viktig å lære barna at de kan si nei til å bli tatt bilde av. Derfor spør vi alltid først, og sier barnet nei, så skal det respekteres.

Hun forteller videre at bildedokumentasjon har vært et bidrag i språk- og kulturarbeid. I tillegg til at det har vært positivt for kommunikasjonen med foreldrene.

– Bildene har vært supert for foresatte å se på i sammen med barna etter barnehagen, og er med på å forklare hvorfor vi gjør som vi gjør.

Nå håper Harstad at bydelen kan få på plass gode løsninger som legger til rette for bildedeling, noe hun mener kommunens egen plattform, ikke egner seg godt til.

Kan ta enkle grep

Fagdirektør i kommunikasjon i Datatilsynet, Guro Skåltveit, mener at deling av bilder med barn kan være problematisk til tross for at det er innhentet samtykke av foreldrene, samt at ansiktene ikke vises.

Hun viser til et eksempel:

– Av og til begynner foreldre å legge inn kommentarer eller diskutere under bildene, og da kan de utlevere personopplysninger også uten å tenke over det. Så det å forholde seg til mer sikre kanaler, kan nok være et godt alternativ, sier Skåltveit.

Hun synes generelt det fremstår som om skoler og barnehager har gode holdninger og rutiner når det kommer til bildedeling av barn. Men hun har også sett eksempler på det motsatte, hvor manglende samtykke er blitt håndtert på det hun mener er en uheldig måte.

– Hvis skolen for eksempel publiserer et klassebilde hvor den ene eleven ikke har samtykke, og det bare blir satt på et klistremerke over ansiktet til vedkommende. Da vil jeg si det i stedet er nesten en uthenging av eleven, i tillegg til at ut fra sammenhengen vet alle hvem det er uansett. 

Skåltveit mener det er svært viktig å være bevisste både når skoler og barnehager tar og ønsker å dele bilder av barn.

– Vi voksne må jobbe for å sikre en trygg oppvekst. Det gjelder også personvernet til barna. Og virksomhetene har et eget ansvar for å sørge for det, også når det kommer til det digitale, sier hun.

Med enkle grep kan skoler og barnehager jobbe for å ivareta barnas personvern når det gjelder bildebruk.  

– Ved å ta færrest mulig bilder, tenke over hva slags bilder de publiserer, ta bilder der barna ikke er i fokus, og ansiktet ikke vises, samt være bevisste på sikre kanalvalg, sier Skåltveit.