Mathias Toresen dekker gjerne et flott bord til gjestene sine.Foto: Werner Juvik
Mathias bruker gjerne TikTok for å lokke flere til servitøryrket
Ryktene går om dårlig lønn, harde arbeidsvilkår og en overvekt av ufaglærte. Mathias Toresen tyr gjerne til TikTok for å fremsnakke yrket som han ble anbefalt av sin lærer på Etterstad videregående skole.
Han trodde han skulle bli kokk, men læreren så at han hadde evnen til å fange gjestene ute i restauranten som skolen bruker som øvingslokale på restaurant- og matfag.
Annonse
Få elever velger servitørfaget som er et yrke preget av rykter om dårlig lønn, harde arbeidsvilkår og en
overvekt av ufaglærte. Men også et yrke der servitøren kan spille rollen som den som gir gjesten en bra opplevelse, som en skuespiller som binder hele selskapet sammen.
Hva er det som gjør at så få velger servitørfaget på restaurant- og matfag, mens de som velger det har en yrkesstolthet som bejubler yrket?
Yrke har møtt restaurantsjefen og forfatteren Mathias Toresen, servitøren, forfatteren og fagforeningsmannen Andreas Tharaldsen og lærlingen Ott Aro. Vi har også møtt tre faglærere på to forskjellige videregående skoler som har restaurant- og matfag. Og to elever som begynte på påbygg i stedet for å ta læretid som servitørlærling, og dermed har valgt bort faget, i hvert fall foreløpig.
Renaa
Ott Aro er inne i sitt andre år som lærling på
prisvinnende Renaa i Stavanger. Han er dermed på full vei inn i yrket.
– Mange beskriver servitøryrket som en jobb med dårlig lønn,
harde arbeidstider og fremfor alt en satsing på mange ufaglærte på
arbeidsplassene. Skremmer det?
– Nei, det er her jeg vil være, sier Ott. Han er ikke så
sikker på om alle dårlige rykter om yrket stemmer.
– Lønnsnivået varier vel ut fra hvor du jobber, og hva slags
stilling du har. Når det gjelder arbeidstid, er det jo et yrke hvor du må regne
med mye kvelds- og helgejobbing. Men jeg tror det er mulig å unngå altfor tøffe
arbeidstider ved å søke jobb et sted hvor de har mer dagåpent. Det er også
mulig å arbeide for eksempel på båt, reise utenlands og få arbeid i hele Norge,
sier Ott, som tror han er i yrket også ti, tjue år fram i tid.
– Men da kanskje i en annen jobb, som restaurantsjef eller
hovmester, sier han.
Restaurantsjef
Som lærling trener Ott på å lage den beste
opplevelsen for gjestene. Nettopp det har Mathias Toresen som er ute med boka
«Det perfekte selskap», gjort i flere år. Som fagutdannet servitør, vinkelner
og nå restaurantsjef på Oslo Militære Samfund, mener han servitøren betyr
absolutt 50 prosent for totalopplevelsen gjesten har under et restaurantbesøk
eller i et selskap. Forfatteren og restaurantsjefen sier det er på høy tid å
løfte servitørens anseelse og yrkesstolthet.
– Servitøren er som en skuespiller i selskapet som binder
det hele sammen, sier han:
– Jeg mener faktisk at en servitør kan redde en
restaurantopplevelse dersom for eksempel kjøkkenet har vært uheldige med maten.
Så viktig er servitøren for gjestens opplevelse av måltidet.
Også for bransjen
I boka gir han oppskriften på det perfekte
selskapet med bilder og korte, informative tekster, som oppskrifter i en
kokebok.
– Boka mi egner seg for alle som vil være et godt vertskap,
som vil holde det perfekte selskapet, men også for bransjen, sier han og viser
til at han har hatt lærlinger i ni år.
– Alt jeg har lært lærlingene står egentlig i boka, sier
han.
Andreas Tharaldsen, også fagutdannet servitør, er aktuell
med boka «Hvem drepte kelneren?»
Forfall
Han beskriver et fag i forfall og gir en historisk
gjennomgang av servitørenes lønns- og arbeidsforhold, samtidig som han
beskriver hvordan arbeidsplassene stadig har bestått av færre og færre faglærte
servitører.
Like fullt er han fortsatt i yrket han elsker, heltid i
service. Og han håper han skal bli der lenge.
– Jeg har prøvd å få frem bransjens gode sider også, og ikke
bare påpekt de negative sidene ved næringen. Det har vært et mål for meg å få
fram de gode og interessante sidene ved servitørfaget, sier han til Yrke.
Alvor
– Det er et fag man skal ta på alvor – et spennende
fag der man får være med på mye morsomt – selv om det er hardt arbeid, men
samtidig får man tilgang på høy kultur og mye fest og moro. I boka ville jeg
også få frem hvor gøy det kan være, og hvor flott det kan oppleves, når man
arbeider sammen som et lag, – kveld etter kveld – og sammen lager bra
opplevelser, sier han.
I boka beskriver han hvor få fagutdannede servitører det
egentlig arbeider i Norge.
«Det jobber cirka 100 00 arbeidsfolk i hotell- og
servicebransjen, i 2022 var 22 394 av dem servitører. Av disse er de færreste
fagutdannede servitører, det som i gamle dager ble kalt kelnere. Dagens
servitører er gjerne unge folk som en kort periode jobber i restaurantbransjen,
mens de forsøker å bli noe annet, mange av dem er arbeidsinnvandrere fra
Øst-Europa.», skriver han i boka.
Flere faglærte
I Stavanger er 19-åringen Ott på full fart
inn i yrket.
Han mener det er en stor fordel å arbeide på plasser der det
er flere faglærte, og ønsker seg flere faglærte til bransjen.
– Vi er to lærlinger på Renaa, og det mener jeg er bra for
miljøet og mulighet til utvikling. Men da jeg gikk på restaurant og matfag på
Bryne, savnet jeg flere som valgte servitør, sier han.
– Hvor mange var dere?
– Vi var to i hele mitt kull, og til slutt var det bare jeg
som ble servitørlærling, sier han.
– Så det var ikke akkurat mange å bygge et miljø for å lære
sammen med, sier han.
Altfor få
Renaa-lærlingens beskrivelse av antall servitører
per kull, stemmer helt med beskrivelsen restaurant- og matfaglærerne Yrke har
snakket med gir av situasjonen for servitøryrket.
Bryne-lærer Hanne Christensen sier hun er heldig om hun får
to ut i lære som servitør fra hvert kull med vg2-elever. Jåttå-lærerne Mette
Hagenberg og Christine Linaae er helt enige.
– Vi har omtrent én eller to som går ut i lære som servitør
hvert år. Vi begynner på vg1 med fire fulle klasser med 16 i hver, så har vi to
klasser kokk og servitør på vg2 og en klasse med baker og konditor. Men fra
kokk- og servitørklassene, får vi altså sjelden mer enn to, kanskje ikke mer
enn én servitørlærling, sier de to kontaktlærerne.
Brenner for yrket
Alle de tre lærerne, Hanne Christensen på
Bryne og Mette Hagenberg og Christine Linaae på Jåttå, ivrer for å få flere til
å velge et liv i service. De har alle arbeidet som servitører selv, og brenner
for yrket, som de mener er misforstått, mye fordi mange innbiller seg at det er
et lettvint yrke som nærmest enhver ufaglært kan beherske etter litt intern
opplæring.
– Å bli servitør krever at du har et klart hode, du skal
vite hva slags mat du serverer, du skal kunne sette sammen mat og drikke,
servitørens innsats betyr likeså mye som kokkens, sier Hanne Christensen på
Bryne vidaregåande skule.
Hun begynte som kokk, men gikk over til å ta fagbrev som
servitør fordi hun opplevde at det var i møte med gjestene hun hadde den beste
opplevelsen. Det ønsker hun også å formidle til elevene på restaurant- og
matfag. Hvor viktig servitøren er for gjestenes måltid i restauranten.
Ingen transportarbeider
Jåttå-lærerne Mette Hagenberg og
Christine Linaae er redd mange tror at servitøren er en slags transportarbeider
som bærer maten fra kjøkkenet ut til bordet.
– Servitøren er så mye mer enn det. Han eller hun skal yte
service, ha kunnskap om maten, riktig kunnskap om mat og vin og betyr så mye
for gjestens helhetsopplevelse, sier de.
De to lærerne er redde for at mange foreldre fraråder
elevene å bli servitører, fordi de mangler kunnskap om hva slags yrke dette
egentlig er.
– De som velger å bli servitør hos oss er ikke noe B-lag,
dette er et yrke som krever et klart hode, du kan aldri gjemme deg bort,
innsatsen synes og bedømmes hele tiden, sier de to lærerne.
Omvalg
Mange elever begynne på restaurant og matfag, og
tenker først at de skal bli enten baker, konditor eller kokk og så ombestemmer
de seg når de får en smakebit på det å servere.
Restaurantsjef og nå bokforfatter Mathias Toresen hadde
nettopp en slik vei inn i yrket.
– Det var kokk jeg ville bli, sier Mathias Toresen til Yrke:
– Kokk, eller skuespiller.
Så tok han fagbrev som servitør, og så fagbrev som
vinkelner.
Skuespiller
Og ble på en måte en slags skuespiller, fordi
det er det Mathias mener servitøren på mange måter er. En skuespiller som leder
selskapet.
Nå bruker han blant annet TikTok til å nå unge om yrket, og
har rundt 227 000 følgere. Han har også konkurrert i faget, og vunnet NM for
servitører, i den senere tid har han også deltatt i direktesending på TV 2 i
forbindelse med boka «Det perfekte selskap». Mathias reklamerer med andre ord
gjerne for servitøryrket.
– Men hvorfor gikk du bort fra drømmen om å lage mat eller
bli skuespiller, til å bli servitør?
– Da jeg var liten satt jeg på kjøkkenbenken og så
besteforeldrene mine lage mat, og det ville jeg også. Men da jeg begynte på
restaurant- og matfag på Etterstad videregående skole, så merket jeg at det var
ute i restauranten jeg likte meg best. Jeg er utadvendt og liker å prate med
folk. Og jeg hadde en veldig god lærer som er servitør, Janne Fredriksen, og
hun anbefalte meg å velge servitørfaget. Og det har jeg ikke angret på, sier
han.
Fagkunnskap
I boka «Det perfekte selskap» beskriver han med
bilder og korte tekster det viktigste en servitør skal kunne om servering,
borddekking, planlegging, uniform og bekledning, vinservering – glass,
vintyper, vinåpning, dekantering med lys, rydding av bord – valg av musikk,
kort sagt omtrent alt den som arrangerer et selskap bør tenke på.
– Jeg tenkte det var behov for en slik bok, sier Mathias
Toresen.
– Kan den brukes som en håndbok også for kommende
servitører?
– Ja, det mener jeg, selv om den mangler refleksjonsdelen
som selvsagt er med i undervisningen på restaurant og matfag.
Om blesten rundt servitører fører til at servitørens status
heves, er ikke det noe han blir misfornøyd med.
Hvem drepte kelneren?
Det blir heller ikke Andreas
Tharaldsen, som har flere år i yrket bak seg, og som nå altså på et vis spør om
servitøren er død, i boka «Hvem drepte kelneren?».
Han mener det bør gjøres mye med lønns- og arbeidsvilkår, og
ikke minst kravet til faglært arbeidskraft, for at servitørens status heves dit
den etter hans syn hører hjemme.
– Mener du servitøren som sådan nå er død?
– Nei, ikke helt død. Men yrket har en svak posisjon. Jeg
har i boka forsøkt å vise mitt engasjement ved å ta en politisk side, få fram
det faktum at servitøryrket på mange vis er utradert, samtidig som interessen
rundt mat og vin aldri har vært større. Den jevne restaurantbesøker har mye
større kunnskap om mat og vin nå enn før, sier Andreas Tharaldsen som da mener
det er et paradoks at så mange som serverer er ufaglærte.
– Hva mener du skal til for å snu dette?
Ryddig bransje
– Jeg tenker at det er bra at unge folk søker
seg til restaurant og matfag og utdanner seg til å bli servitører. Men vi
trenger en mer ryddig bransje, sier han.
Han mener Norge må skaffe seg en næringspolitikk for lønns-
og arbeidsvilkår i bransjen.
– Det må stilles krav til antall faglærte på arbeidsplassen
når det deles ut skjenkebevillinger. Og så mener jeg for eksempel at det må
stilles krav til at bedrifter som det offentlige kjøper tjenester fra, som
kantiner og spisesteder, har lærlinger, sier han.
Kort sagt, mener han som i mange år har vært
fagforeningstillitsvalgt i bransjen, at bransjen selv må rydde opp.
– Det er viktig at unge folk som søker seg til næringen i
dag, møter arbeidsplasser med gode lønns- og arbeids-vilkår og med seriøse
forhold, sier han.
Den gode servitør
På jakten etter de kommende gode
servitørene, har Yrke også møtt to ungdommer som først trodde de skulle inn i
bransjen, men nå har valgt den bort, i hvert fall for en periode.
Både Live Skretting og Oda Ree Flesjå fra Jæren trodde de
kom til å bli servitørlærlinger etter to år på restaurant og matfag på Bryne
vidaraegåane skule, men så valgte de i stedet påbygg.
– Så nå blir dere ikke servitører?
– Vi har ikke helt stengt døra, men ikke nå i hvert fall,
sier de to til Yrke.B
De forklarer at de i løpet av skoletida og tida på
utplasseringer, hadde det fint, men fant ut at de ikke var sikre på at de ville
bli servitører likevel. Da valgte de heller påbygg først, og tenker at de
eventuelt kan ta fagbrev senere.
Tid til fagbrev pluss mer
Lærer Hanne Christensen kunne
ønske de tenkte motsatt.
– Jeg har dessverre ikke hørt om noen som tar fagbrev etter
påbygg, sier hun, og sier at hun er redd at døren lukkes helt med påbygg.
– Jeg forsøker å si til elevene og ungdommene at de har så
god tid. De skal arbeide i mange år, denne generasjonen kommer kanskje til å
arbeide helt opp i 80-årene. Da har de tid til å ta en utdanning og velge
annerledes senere i livet. Mange har så dårlig tid. Jeg tenker at det har de
ikke, sier hun. Tanker om sevitørjobben i et tidsperspektiv, har også Andreas
Tharaldsen:
Annonse
Slottet
«Men det jeg tenkte over der jeg sto og hørte på
husholdssjefen og sto og så alle disse som snart skulle servere middag på
slottet, disse folkene som en gang tok fagbrev som servitører på 1970-, 1980-
og 1990-tallet, og noen få de siste årene, som har jobbet der i årevis, var:
Vil det i det hele tatt være mulig å mønstre en slik gjeng om 20 år? Vil ord
som fransk servering, markering og saucier i det hele tatt gi mening om 20 år?
Eller vil dette språket, på samme måte som kelneren, dø ut?» (fra boka «Hvem
drepte kelneren?»)