MEST LEST
Stor økning av kommuner som havner på Robek-lista
Per oktober i år er 23 kommuner inne på Robek-lista, et register over kommuner med dårlig økonomisk styring. Det er elleve flere kommuner enn i desember i fjor.
Å havne på Robek-lista innebærer at kommunen settes under en slags «statlig administrasjon».
– Når kommuner er på Robek, pålegger staten dem å levere en forpliktende økonomisk plan for å komme ut av lista. Der må det stå konkrete forslag på hva som skal til for å skape balanse mellom inntekter og utgifter, eksempelvis innføring av eiendomsskatt eller nedleggelse av skoler, sier seniorrådgiver Håvard Moe i KS-Konsulent til Fagbladet.
Vi må helt tilbake til desember 2017 for å finne flere kommuner på lista, da var antallet 28 kommuner. Hele 14 av de 23 kommunene er i Nord-Norge.
Å havne på Robek-lista betyr at kommunen må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. I tillegg skal lovligheten av budsjettvedtakene deres kontrolleres av statsforvalteren.
Moe trekker fram tre hovedårsaker til at antallet kommuner på lista har økt kraftig det siste året.
– Kommunesektoren har gått i luksusfella og lånt veldig mye penger til å bygge store og flotte bygg. Nå har renta gått opp, og renter og avdrag må betales i kommuner som i privatøkonomien, sier han. Mindre skatteinntekter og eldrebølgen er de to andre årsakene.
De 23 kommunene som er inne på lista per oktober, er Nesbyen, Flesberg, Moss, Åsnes, Kragerø, Vegårshei, Hareid, Tingvoll, Røros, Røyrvik, Nesna, Meløy, Fauske, Lødingen, Vågan, Andøy, Moskenes, Tjeldsund, Kåfjord, Hammerfest, Vadsø, Kautokeino og Gamvik.
(©NTB)
Flere saker fra NTB
-
KI-utvalg vil skrote hjemmeeksamen
Regjeringens ekspertutvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning advarer mot hjemmeeksamen og andre vurderingsformer der det er vanskelig å kontrollere hvem som faktisk har skrevet oppgaven.
-
KrF vil pålegge kommunene å tilby skolegudstjeneste
KrF-leder Dag-Inge Ulstein mener alle kommuner bør legge til rette for skolegudstjenester før jul, og reagerer kraftig på at Hamar kommune har sagt nei til gudstjeneste for skoleelever.
-
Benjaminprisen til Sandvika videregående skole
Sandvika videregående skole får Benjaminprisen for sitt helhetlige og langsiktige arbeid for å forebygge utenforskap, diskriminering, radikalisering og rasisme.
-
Utdanningsforbundet vil ha klarere kjøreregler for KI i skolen
Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.
-
Elevundersøkelsen: Mobbetallene går ned
Færre elever opplever mobbing i skolen, og flere er motiverte, viser Elevundersøkelsen. Likevel svarer fortsatt mange at de opplever mobbing.
