Unio: Uteblitt rentekutt legger press på lønnsoppgjøret

– For vanlige folk med både studielån og boliglån betyr nå lønnsoppgjøret ekstra mye, sier Unio-leder Steffen Handal i en pressemelding. 

Onsdag besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, der den har vært siden desember 2023.

Det legger press på lønnsoppgjøret, mener Unio-lederen. 

– Når vi nå ikke får en rentenedgang, som har vært varslet i lang tid og som mange derfor har lagt til grunn, stiger naturligvis forventningene til et godt lønnsoppgjør i år, sier Handal. 

Unio setter nå sin lit til at Jørn Eggum og LO får til en god løsning med NHO i meklingen som begynner allerede mandag. 

Kan ha bidratt til prisveksten

Norges Bank har også oppjustert sine forventninger til lønnsveksten i år. De legger nå til grunn at lønnsveksten vil bli 4,5 prosent.

Beslutningen om å ikke sette ned renta kommer blant annet etter en overraskende kraftig prisvekst i februar på 3,6 prosent. Det er langt over Norges Banks mål på at prisveksten skal ligge på rundt 2 prosent over tid.

– Vi har også merket oss og deler sentralbanksjefens bekymring for økende prisvekst. Det må det kommende lønnsoppgjøret ta høyde for og sikre et lønnsoppgjør med solid reallønnvekst og nødvendig bedring av arbeidstakernes kjøpekraft, sier Handal. 

Men sentralbanksjef Ida Wolden Backe peker nettopp på at det at det gode lønnsoppgjøret kan ha bidratt at prisene steg mer enn de trodde i desember. Den samlede reallønnsveksten i fjor ble på 2,4 prosent, som betyr at lønningene i snitt steg mer enn prisene.

– Høyere lønnsvekst kan ha bidratt til at prisveksten steg mer enn ventet, men det er nok flere forhold som har bidratt enn bare lønnsveksten. Vi har blant annet sett en oppgang i flere råvarepriser, sier Wolden til NTB. 

– Straffes dobbelt

Unio på sin side mener den høye lønnsveksten skyldes at det uorganiserte arbeidslivet nok en gang stakk av med høyere lønnsvekst enn de som følger ramma fra frontfagsoppgjøret.

– Den organiserte delen av arbeidslivet, som opptrer ansvarlig og forholder seg til frontfagsramma, straffes dermed dobbelt, sier Handal. 

– Våre grupper i skoleverket, helsevesenet og politiet har både fått lavere lønnsvekst enn andre, samtidig som de nå går glipp av en etterlengtet rentenedsettelse fordi andre grupper drar opp lønnsveksten. Vi mener det er en åpenbar risiko for at dette påvirker oppslutningen om frontfagsmodellen og at lojaliteten til frontfagsramma kan bli svekket.