Yrkesfag + toppidrett = Sant
Haugaland videregående skole i Haugesund har suksess med å kombinere yrkesfag og toppidrett. Nå utvides tilbudet.
– Vi får trent styrke og utviklet oss på en god måte i idretten vi driver med. Og vi får tilbakemeldinger på hvordan vi kan forbedre oss, sier Dahir Mahamud.
Han tar yrkesfag med toppidrett, bygg- og anleggsteknikk på Haugaland vidaregående skole. Samtidig spiller han fotball for Avaldsnes på Karmøy.
Tre av fem dager starter med to timer toppidrett. Mahamud, sammen med kameratene fra klassen i bygg- og anleggsteknikk, samt elevene på yrkesfag med toppidrett, helse- og oppvekstfag, får variert trening som inkluderer ballkontroll, styrketrening og utholdenhet.
Denne dobbelttimen avslutter Mahamud, som er førsteårselev, sammen med Kristian Bjelland og Alexander Reitan med en «Biptest» der lærerne måler hvordan deres utholdenhet har utviklet seg. Denne, og flere andre tester, tas flere ganger gjennom skoleåret.
Manglet tilbud til yrkesfagselever
Haugaland vgs .tok i mot sine første elever på yrkesfag med toppidrett skoleåret 2018/19.
– Vi så at det manglet et tilbud for elever som ville kombinere toppidrett med yrkesfag. Dette er utbredt innen studiespesialisering, så vi ville prøve dette ut også for yrkesfag. Det fikk vi fylkespolitikerne med på, sier Frode Nygaard, avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk og kroppsøving/toppidrett ved Haugaland vgs.
Det er ikke tilfeldig at toppidrett tilbys på to programfag: bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag.
– Vi tilbyr toppidrett til disse to linjene for å sikre et tilbud til begge kjønn, sier Nygaard.
For fagene har en tydelig kjønnsdeling. Mens de fleste toppidrettselevene på byggfaget er gutter, er de fleste toppidrettselevene på helsefaget jenter.
Ifølge Nygaard var toppidrettsklassene fulle de første årene, men de fikk en liten nedgang i søkertallene i fjor. Derfor er disse klassene ikke helt fulle. Likevel har skolen tro på tilbudet og tilbyr fra og med neste skoleår toppidrett også til elever som vil ta teknologi og industrifag (TIF).
– Vi har hele ni tif-klasser hos oss, så der er rekrutteringsgrunnlaget mye større, sier han.
Haugaland vgs har 943 skoleplasser. Mens det inneværende skoleår er 32 plasser på de to toppidrettslinjene på Vg1, økes dette til 47 for skoleåret 2025/26.
Motiverte elever
Elevene søker seg til toppidrett for å bli gode i sin idrett. Samtidig skal de ikke glemme at de går på et yrkesfag.
Vidar Myge Mauseth har vært faglærer på toppidrett siden starten.
– Idrett er en stor motivasjonsfaktor. Vi sier til dem at de har valgt et yrkesfag, og så får de toppidretten med på kjøpet som en bonus, sier Mauseth.
De fleste fra toppidrett vg1 fortsetter med toppidrett til vg2. Deretter går mange ut i lære, men Nygaard ser også en tendens at litt flere toppidrettselever, i hvert fall elever på byggfag, tar påbygg for å skaffe seg studiekompetanse.
– Jeg har ikke tatt ut statistikk på dette, men vi ser at det er lite frafall blant elevene på toppidrettsklassene, sier avdelingslederen.
Tas fra YFF
Elevene på de to toppidrettslinjene har tre ganger to timer toppidrett i tillegg til de obligatoriske to timene i kroppsøving. Dette går ikke utover program- eller fellesfag. Timene i toppidrett legges til timene som andre elever bruker til yrkesfaglig fordyping (YFF).
– Fem av de seks timene til YFF brukes til toppidrett. I tillegg gir vi dem en time ekstra med toppidrett, slik at disse elevene har én time mer undervisning i uka enn de andre. Men jeg har aldri hørt noen klage. De er heller glade for at de får trent to timer i stedet for en, sier Nygaard.
Den siste YFF-timen holdes av for å sikre at toppidrettselevene får like god anledning til å bli kjent med arbeidslivet. Denne uka var derfor halvparten av toppidrettselevene utplassert i bedrift.
Alt med måte
– Det gjør godt å starte med to timer trening, for da våkner jeg. På toppidrett får jeg trent, noe som er viktig når jeg skal jobbe med mennesker i helsevesenet, sier Pia Glette fra Tysvær.
Hun spiller håndball og kombinerer toppidrett med helse- og oppvekstfag.
Det er ikke tilfeldig at de tre dobbelttimene med toppidrett er lagt til starten av dagen. Det er fordi disse elevene også trener etter skoletid. Da må det legges til rette for nok restitusjon mellom hver treningsøkt.
– Vi må tenke totalbelastning, og ikke kjøre elevene for hardt. Vi forsøker også å få elevene til å tenke slik. Og så et lite hjertesukk til slutt: Jeg skulle ønske flere klubbtrenere tenkte mer på totalbelastning, slik at elevene ikke blir overtrente, sier Mauseth.
Viktig med samarbeidspartnere
På Haugaland vgs. lærer toppidrettselevene å styrke sine ferdigheter innen basistrening som: styrke, utholdenhet, bevegelighet, koordinasjon og balanse.
Mauseth har fordypning i fotball, og de fleste elevene spiller fotball, så skolen har egen fotballgruppe. Men skolen kan ikke tilby trening i alle spesialidretter. Dette skoleåret dominerer fotballen blant guttene, mens spennet er større blant jentene. De driver med så ulike idretter som ishockey, sprangridning og kampsport. I tillegg til fotball og håndball.
– Vi samarbeider med Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) slik at flere av våre elever kan trene med dem. Vi samarbeider også med idrettsklubber for treningsopplegg om morgenen, samtidig som noen elever trener individuelt, sier Mauseth.
Det betyr at mange elever har toppidrettstimer andre steder enn på skolen. Det gir skolen logistikkmessige utfordringer, for elevene må kunne rekke neste time i program- eller fellesfagene.
– Vi sier til elevene at de må komme seg til treningsstedet selv, for eksempel til stallen for de som driver med sprangridning, men vi henter dem i vår minibuss, sier Nygaard.
Avdelingslederen ser at de som offentlig skole har visse begrensninger.
– Vi har mindre handlingsrom enn en privat skole. Blant annet kan vi ikke tilby å dra på treningsleir på grunn av gratisprinsippet, sier han.
Kan ikke kreve prestasjoner
Elevene som velger toppidrett, søker seg inn på vanlig vis. Karakterene bestemmer opptaket, ikke idrettslige prestasjoner. Likevel er det ikke til å komme utenom at ungdommene bør drive med idrett på forhånd skal dette være rett linje for dem.
– Vi kan ikke sette krav til idrettsprestasjoner, men eleven må være aktiv i en idrett. Hvis de ikke er det, anbefaler vi å bytte til en ordinær linje i stedet, for toppidrett krever sterk indre motivasjon. Det er mulig å starte med idrett som 16-åring, for eksempel styrkeløft, men dette blir ofte veldig vanskelig i en lagidrett, sier Mauseth.
