Skolenærværsteam-modellen – en metode for tidlig håndtering av bekymringsfullt skolefravær

Skolen blir sett på som en viktig arena der elever blant annet utvikler sine faglige, språklige, emosjonelle og sosiale ferdigheter. Det er derfor avgjørende at det legges vekt på å ha et inkluderende og godt læringsmiljø (NIFU, 2023, s. 10). De siste årene har derimot bekymringsfullt skolefravær blitt et stadig mer økende problem. Ettersom vi ikke har en nasjonal fraværsstatistikk i Norge, har vi ingen konkrete tall på hvor stort omfanget egentlig er, eller hvordan utviklingen har vært. Det kan derfor bli mye synsing (Kjeøy & Lysvik, 2023, s. 9).

I en spørreundersøkelse gjennomført av NIFU i 2023 viste det seg at fire av ti skoleledere i ungdomsskolen var bekymret for fraværet på sin skole. De opplever også at fraværet i dag er mer komplekst og alvorlig enn tidligere (NIFU, 2023, s. 51, 144). Statsforvalteren og sektororganisasjoner har også gitt signaler om økning blant denne gruppen elever (Kjeøy & Lysvik, 2023, s. 9). Bladet Utdanning hentet inn tall fra 32 kommuner i 2018, som viste at 20 000 (3,7 %) av elevene i grunnskolen var borte mer enn én måned av skoleåret (Holterman, 2018). Den voksende fraværsproblematikken har også fått mye oppmerksomhet i offentligheten de siste årene, og i 2022 ble ordet «skolevegring» brukt 400 ganger i media (NIFU, 2023, s. 11). Det har vært mange som har uttalt seg, og det har kommet flere rapporter, bøker og innlegg som tar for seg denne problemstillingen.

I forbindelse med den økende oppmerksomheten om fraværsproblematikken i norsk skole har Bergen kommune opprettet 4 stillinger i et byomfattende fraværsteam i PP-tjenesten. Jeg er ansatt i en av disse stillingene, og sammen med 4 stillinger i BKL (Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø) skal vi jobbe med denne problemstillingen både på system- og individnivå.

Det er helt klart et behov for å jobbe med dette på flere nivåer, men i denne artikkelen har jeg valgt å legge vekt på det forebyggende systemarbeidet. Mer spesifikt ønsker jeg å utforske potensialet til en modell kalt skolenærværsteam-modellen (SNT).

Skolenærværsteam-modellen, ofte referert til med forkortelsen SNT, er en modell som tar sikte på å fremme tverrfaglig samarbeid og tilby en strukturert metode for tidlig identifisering og håndtering av bekymringsfullt fravær. Modellen legger grunnlaget for et samarbeid mellom skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsesykepleier for å skape en felles forståelse av og tilnærming til problemet.

Forsker Trude Havik vektlegger at mangel på tidlig identifisering og igangsetting av tiltak er en av de største utfordringene vi ser i fraværsproblematikken. Fravær utvikler seg ofte over tid, og det er viktig å gi tidlig oppfølging før det har blitt alvorlig. Dersom man kommer for seint i gang, kan det ta lang tid å få eleven tilbake til skolen (Strand, 2020).

I denne artikkelen vil jeg gjennom en teoretisk tilnærming utforske utfordringer og muligheter ved implementering av SNT-modellen. Det inkluderer å vurdere skolens kapasitet for tverrfaglig samarbeid, tilgjengelige ressurser og behovet for opplæring og støtte til de involverte. 

Utforskingen innebærer også det å fremheve betydningen av tidlig intervensjon, tverrfaglig samarbeid og skole–hjem-samarbeid. Jeg ønsker med dette å gi innsikt som kan støtte en vellykket implementering av SNT-modellen og være et bidrag til innsatsen for å bekjempe skolefravær og fremme skolenærvær.

Skolenærværsteam-modellen (SNT)

Skolenærværsteam-modellen er utviklet av Marion Bjørgan (rådgiver i byomfattende fraværsteam i Bergen) og Annett Lyngtu (rektor ved Breimyra skole). Bakgrunnen for utviklingen av modellen var blant annet en opplevelse av at hjelpen ble gitt for seint, elevene ble ikke involvert i planene, skolen stod alene og PPT kom for seint inn i saken. SNT-modellen legger vekt på å identifisere og håndtere skolefravær så tidlig som mulig, før det eskalerer til et alvorlig problem.

Sentralt i modellen står tverrfaglig samarbeid, skole–hjem-samarbeid og elevmedvirkning. Modellen skal sikre at både elevene og foresatte er involverte i beslutningsprosessen. SNT kan tilbys skolene i Bergen gjennom PP-tjenesten eller byomfattende fraværsteam. Modellen består av flere komponenter, for eksempel informasjon om bekymringsfullt skolefravær på foreldremøte og kompetanseheving til personalet. Den gir også innføring i en mer systematisk rapportering av fravær, der skolen velger sin egen SNT-koordinator som alt fravær, både dokumentert og udokumentert, skal meldes inn til (Bjørgan & Hammerich, 2022, s. 24).

Dersom en elev har behov for tiltak for å øke skoledeltakelsen, kalles det inn til et møte med skolens SNT-koordinator, PPT, avdelingsleder, lærer, foresatte, elev og fortrinnsvis helsesykepleier. Det er utarbeidet en skissert plan for møtestruktur og ulike kartleggingsskjemaer som skole og hjem skal fylle ut og ta med seg til møtet. Elevene kategoriseres som A eller B etter fraværets alvorlighetsgrad, og det er ulikt hvilke skjemaer som skal fylles ut i de ulike kategoriene.

Målet er at alle representantene i møtet sammen skal finne tiltak som kan føre til økt skolenærvær. Tiltakene skal skrives ned i en plan, og det skal fordeles tydelige ansvarsområder til de ulike deltakerne. Dersom tiltakene viser seg å ikke ha effekt, er det behov for nytt møte og nye tiltak. Skolens eksisterende struktur skal være utgangspunktet for SNT-modellen, men rammene for tverrfaglig samarbeid og tidlig igangsetting av tiltak blir tydeligere (Bjørgan & Hammerich, 2022, s. 24). Bergen kommune sine prosedyrer og oppfølgingsplikt for fravær, publisert i 2021, tar utgangspunkt i Skolenærværsteam-modellen (Bergen kommune, 2021).

Skolefravær

Skolefravær er et komplekst fenomen som ikke skyldes én enkelt årsak. Årsakene er ofte sammensatte og kan blant annet inkludere utfordringer som lærevansker, mobbing, dårlig psykisk helse, skoletretthet, sosiale utfordringer og urolige hjemmeforhold. Skolefravær er et alvorlig samfunnsproblem som kan føre til økende forskjeller, mer fattigdom og et mindre rettferdig samfunn (Kirkens Bymisjon, 2023, s. 40).

I boken Skolen er ikke for alle, men den kan bli det tar lærer og forfatter Andreas Stien-Leenderts for seg konkurransesamfunnet, konkurranseskolen og skolestress som medvirkende årsaker til psykisk uhelse og skolefravær (Stien-Leenderts, 2023). Forskning belyser de negative konsekvensene høyt fravær har på elevers akademiske prestasjoner, sosiale utvikling og fremtidige muligheter (Kearney mfl., 2019, s. 1–2).

Det er uenighet blant forskere om når en elevs fravær blir sett på som høyt eller bekymringsfullt. I norsk skole skiller vi mellom dokumentert og udokumentert fravær, men skillet mellom disse to er ikke noe som i stor grad blir lagt vekt på i skandinavisk forskning. Dette kan henge sammen med at dokumentert fravær også kan være høyt og alvorlig (Kjeøy & Lysvik, 2023, s. 15–16).

I Bergen kommune defineres bekymringsfullt fravær som 3 dager eller med per måned, 10 dager per kvartal, og fravær som viser et tydelig mønster (Bergen kommune, 2021). En positiv samfunnsutvikling er at fravær nå er spesifisert i den nye opplæringsloven § 10-6, som trådte i kraft 01.08.2024. Der står det at kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær blir fulgt opp (Opplæringslova, 2023).

Forsker Trude Havik (i Strand, 2020) har i lang tid etterlyst et nasjonalt registreringssystem som sikrer at alle skolene følger de samme retningslinjene for alle typer fravær. Etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet foreslått noen nye tiltak som skal gi skolene gode rutiner for tidlig å fange opp fravær. Et av disse tiltakene er et nasjonalt fraværsregister som kan gi bedre informasjon og kunnskap for å igangsette tiltak og evaluere effekten av dem. De anbefaler også noen tydelige faglige råd fra nasjonale myndigheter angående forebygging og systematisk oppfølging av fravær.

I tillegg anbefales det forskning på barn og unges egne opplevelser av fravær, og på hvordan fraværsutviklingen blir påvirket av individ, skole og samfunn. Direktoratet er opptatt av å styrke kompetansen i laget rundt barnet, slik at det er mulig å gi den tilpassede oppfølgingen det er behov for i de ulike fraværssakene (Utdanningsdirektoratet, 2023, s. 1–3).

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid innenfor skolesystemet er viktig for å jobbe med en så kompleks utfordring som skolefravær. For at alle barn skal bli sett og få den hjelpen de trenger, må kompetansen være så nær barna som mulig. Lærere, PPT og skolehelsetjenesten er blant de som kan bygge et tverrfaglig lag rundt barna. Det er også nødvendig at elev og foresatte har en sentral rolle og medvirkning i dette samarbeidet. Elevens mening har stor verdi og skal vektlegges ut ifra alder og modenhet.

Der det er et godt tverrfaglig samarbeid, vil barn med vansker som regel bli oppdaget tidlig og få rask hjelp, uavhengig av hvilken vanske det er snakk om. Eleven og de foresatte vil også få den helhetlige oppfølgingen det er behov for. Videre vil et velfungerende tverrfaglig samarbeid legge grunnlaget for at alle barn skal kunne oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Det vil kunne forebygge vansker eller gjøre at de vanskene som er der, ikke blir større (Meld. St. 6, 2019–2020, s. 78,82).

Det er veldig ulikt hvordan kommunene organiserer tverrfaglig samarbeid. I mange kommuner jobbes det systematisk og målrettet for å få dette til på en god måte. Det er likevel ofte vi ser at det tverrfaglige samarbeidet fungerer for dårlig. Mangel på godt samarbeid kan føre til at barn ikke får den hjelpen de trenger, og at viktig informasjon ikke kommer frem dit den skal. En av utfordringene i et tverrfaglig samarbeid er at mye av søkelyset blir rettet mot enkeltindivider.

Ulike tjenester har sine egne retningslinjer for hjelp basert på barnets utfordringer, noe som kan lede oppmerksomheten vekk fra barnets helhetlige behov. Hvis alle barn skal inkluderes i fellesskapet, må søkelyset dras vekk fra enkeltindividene og over på tidlig innsats og forebygging også på systemet rundt. Det bør jobbes for å få på plass et sterkt lag rundt barna som samarbeider om både å forebygge og å identifisere utfordringer (Meld. St. 6, 2019–2020, s. 79–83).

Skole–hjem-samarbeid

Samarbeid mellom skole og hjem er viktig for barn og unges utvikling, både faglig og sosialt. En god kommunikasjon mellom disse to arenaene styrker skolens læringsmiljø og elevens oppvekstmiljø. Det er viktig å jobbe for et samarbeid som gir innsikt i elevens behov, og som gjør det lettere å tilrettelegge i skolehverdagen. Foresattes holdning til skolen kan påvirke elevens engasjement og innsats (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 1–10).

I en rapport fra NIFU basert på en spørreundersøkelse de har gjennomført i 2023, fremheves behovet for en inkluderende tilnærming til skolefravær, der nøkkelen ligger i et forbedret samarbeid og kommunikasjon mellom skolen og hjemmet. Det understrekes at foresattes engasjement, spesielt deltakelse i tverrfaglige møter, er nødvendig for å utforme og igangsette effektive tiltak mot fravær (NIFU, 2023, s. 118–119).

I den nye opplæringsloven § 10-3 som trådte i kraft 01.08.2024, står det at foresatte og skole skal samarbeide om elevens opplæring. Videre sier § 10-4 at skolen skal legge til rette for at elev og foresatte skal få medvirke i skolens arbeid, med blant annet skolemiljøet, skoleregler og opplæringen (Opplæringslova, 2023).

Skolen har det overordnede ansvaret for å tilrettelegge for samarbeidet blant annet ved å anerkjenne at foresatte er ressurser med verdifull informasjon om elevene. Systematisk arbeid for et godt samarbeid inkluderer å ha god kommunikasjon og bygge relasjoner i fredstid for å sikre et godt grunnlag å jobbe ut ifra dersom det oppstår utfordringer. Dette innebærer også å utvikle en felles forståelse for betydningen av et godt læringsmiljø. Skolen må være bevisst på sin profesjonelle rolle og være lydhør overfor foresattes perspektiver, spesielt i sårbare situasjoner. De må videre gi foreldrene tro på at deres involvering har betydning for barnets læringsutbytte. Forskning viser at foreldre som føler at skolen ønsker samarbeid, er mer motiverte til å engasjere seg (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 1–10).

I skole–hjem-samarbeidet er det også viktig å legge stor vekt på elevmedvirkning. I den nye opplæringsloven § 10-2 står det at elevene har rett til å bli hørt og medvirke i alt som gjelder dem. Meningene skal vektlegges ut ifra alder og modenhet (Opplæringslova, 2023).

Forskning indikerer at man bør bevege seg bort fra å plassere ansvaret for fravær hos skolen eller hjemmet, og at det heller bør jobbes for en mer samarbeidsorientert tilnærming. Dette inkluderer å anerkjenne kompleksiteten i fraværsproblematikken og betydningen av felles innsats fra alle involverte parter. Målet er å skape et støttende miljø der elever føler seg motiverte for skolegang, og der ansvarliggjøringen balanseres mellom skole og hjem (NIFU, 2023, s. 119–120).

Implementering i skolen

Implementering i en skole- eller barnehagekontekst er en prosess som handler om å tilpasse forskning, visjoner, programmer, strukturer og ideer og sette det ut i praksis. Dette er et arbeid som krever nøye vurdering av både hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjennomføres, for å sikre at endringene fører til ønsket effekt. Viktige elementer i implementeringsprosessen inkluderer organisasjonens struktur, kultur og vektlegging av verdier. God kommunikasjon, samarbeid, veiledning og administrativ støtte er kritiske faktorer for å lykkes med implementering. Lojalitet fra de ansatte er også sentralt for å oppnå positive resultater i endringsarbeidet (Øvregård, 2020).

Implementeringsdriverne, som er delt inn i kompetanse, ledelse og organisasjon, spiller en avgjørende rolle for å kunne gjennomføre og opprettholde endringene over tid. Disse driverne støtter utvikling og forbedring av organisasjonens evne til å gjennomføre intervensjoner. Implementeringskvaliteten anses som god når det er liten forskjell mellom det planlagte og det faktisk gjennomførte (Øvregård, 2020). Implementeringsprosessen kan også bli påvirket av ulike kontekstfaktorer som lojalitet til prosessen, felles forståelse, tidligere negative erfaringer med endring, for lite tid og kapasitet, eller ressursmangel (Roland, 2020).

Metode

Målet med studien som jeg skriver om i denne artikkelen, var å få en forståelse for hvordan implementering av Skolenærværsteam-modellen (SNT) kan bidra til tidlig identifisering og systematisk håndtering av skolefravær. Metoden er valgt på bakgrunn av et ønske om og behov for å analysere og drøfte modellens potensial sett i forhold til relevant litteratur.

Som ledd i datainnsamlingen har jeg blant annet lest og inkludert relevant stoff som jeg fant i bøker, artikler og rapporter som omhandler hovedtemaene, som er: SNT, tidlig intervensjon, implementering, skolefravær, tverrfaglig samarbeid og skole–hjem-samarbeid. Inklusjons- og eksklusjonskriterier ble bestemt for å sikre relevans og kvalitet på den valgte litteraturen. Disse kriteriene omfattet publikasjonsår for å sikre aktualitet (fra 2018 og fremover), og det ble i tillegg foretatt en kritisk kildevurdering.

Analysen av dataene ble utført i flere trinn. Først ble den innsamlede litteraturen gjennomgått for å identifisere hovedtemaene. Deretter ble en kritisk vurdering av den valgte litteraturen gjennomført, før hovedtemaene ble nøyere undersøkt.

Den teoretiske rammen ble valgt for å kunne tilby en forståelse av hvordan SNT-modellen kan bidra i arbeidet med skolefravær, gjennom drøfting opp mot hovedtemaene og relevant litteratur. En slik helhetlig tilnærming omfatter både skolen og hjemmet, samt nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid.

I tråd med god forskningsetikk og integriteten til forfatterne ble det tatt hensyn til etiske retningslinjer gjennom hele prosessen. Dette inkluderte korrekt henvisning til kilder og sikring av at all bruk av sekundærdata respekterte de originale forfatternes rettigheter.

Drøfting av muligheter og utfordringer knyttet til SNT-modellen

Med utgangspunkt i den nevnte bekymringsfulle økningen av skolefravær vi ser i dag, ville jeg utforske potensialet som Skolenærværsteam-modellen (SNT) kan ha i arbeidet med dette alvorlige samfunnsproblemet. Gjennom problemstillingen «Hvordan kan implementering av Skolenærværsteam-modellen (SNT) bidra til tidlig identifisering og systematisk håndtering av elever med bekymringsfullt skolefravær?» skal jeg her drøfte utfordringer og muligheter ved implementeringen av modellen opp mot relevant litteratur og områder som tidlig intervensjon, tverrfaglig samarbeid og skole–hjem-samarbeid.

I tillegg til de nevnte områdene inkluderer denne utforskingen blant annet litteratur som peker på manglende tidlig identifisering av fravær, behov for nasjonale retningslinjer og nasjonalt fraværsregister, skolefraværets kompleksitet og implementeringsprosesser (Strand, 2020; Kjeøy & Lysvik, 2023; Kirkens Bymisjon, 2023; Øvregård, 2020; Roland, 2020).

Drøftingen har som mål å gi god innsikt i hva som må til for å kunne legge til rette for en vellykket implementering av SNT-modellen, og hvordan modellen kan bidra i det forebyggende fraværsarbeidet. Jeg har også gjort en vurdering av hvilke videre forskningsbehov som kan være nødvendige for å øke modellens muligheter i arbeidet med å bekjempe skolefravær.

Tidlig identifisering og intervensjon

Tidlig identifisering og intervensjon er kjernen i Skolenærværsteam-modellen, noe som er avgjørende for en effektiv håndtering av skolefravær. Modellen, som er utviklet av Bjørgan og Lyngtu, legger vekt på å fange opp fravær tidlig, før det eskalerer til et mer alvorlig problem (Bjørgan & Hammerich, 2022). Denne tilnærmingen er i tråd med forskningen til blant annet Trude Havik (Strand, 2020) og Utdanningsdirektoratet (2023), der det pekes på nødvendigheten av tidlig oppfølging for å forhindre at fravær utvikler seg i negativ retning. Ved implementering av tydelige og strukturerte systemer for å identifisere elever med risiko har man ved bruk av SNT-modellen som siktemål å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak for å jobbe med de underliggende årsakene til fraværet. Dette gjelder uavhengig av om fraværet er relatert til psykisk helse, sosiale utfordringer, skolemiljø eller andre ting.

Det er imidlertid noen mulige utfordringer knyttet til tidlig identifisering og intervensjon som det er viktig å se nærmere på. En av barrierene er mangel på et nasjonalt registreringssystem for skolefravær, som Havik (Strand, 2020) Utdanningsdirektoratet (2023) og Kjeøy & Lysvik (2023) peker på. Uten konkrete data på omfanget og mønstrene av skolefravær, blir skolens arbeid med å identifisere elever med risiko mer utfordrende. Det kan også føre til en del «synsing» fremfor evidensbaserte tiltak (Kjeøy & Lysvik, 2023).

Et annet moment er at effektiv tidlig identifisering og intervensjon krever tilstrekkelige ressurser og opplæring av skolens ansatte. Deltakerne i SNT-arbeidet, som inkluderer representanter fra skole, PPT og helsesykepleier, må ha kompetansen og verktøyene som trengs for å kunne identifisere og støtte fraværselever. Dette krever ikke bare forståelse for de ulike årsakene til skolefravær, men også kunnskap om hvordan man best kan samarbeide med elever og hjemmet for å utforme effektive tiltak, slik det understrekes i NIFU-undersøkelsen (2023).

For å forhindre mulige utfordringer og styrke SNT-modellens effektivitet i tidlig identifisering og intervensjon er det nødvendig med videre forskning og utvikling. Det bør undersøkes hvordan skoler kan benytte eksisterende data og teknologi for på best mulig måte å overvåke fraværsmønstre og identifisere elever som kan ha nytte av tidlig støtte. SNT-modellens suksess avhenger også av skolens evne til og innsats for å forhindre eller løse eventuelle utfordringer, som behovet for opplæring.

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid er grunnleggende i Skolenærværsteam-modellen. I modellen legges det vekt på en helhetlig tilnærming i håndtering av skolefravær ved å involvere ulike fagpersoner som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsesykepleiere, lærere, og skoleledelsen (Bjørgan & Hammerich, 2022). Dette viser en anerkjennelse av at skolefravær er et komplekst problem som krever en tverrfaglig innsats for å håndtere de ulike årsakene bak fraværet (Meld. St. 6 2019–2020).

Et tverrfaglig samarbeid gir en unik mulighet til å kombinere kompetansen fra ulike fagfelt. Meld. St. 6 (2019–2020) fremhever viktigheten av dette samarbeidet for å identifisere og iverksette gode tiltak som kan fremme skolenærvær. Dette forutsetter imidlertid en felles forståelse og klar kommunikasjon mellom alle parter, noe som kan være utfordrende grunnet de ulike faglige perspektivene og tilnærmingene til problemet.

En av hovedutfordringene i det tverrfaglige samarbeidet er å sikre en effektiv koordinering og kommunikasjon mellom de ulike partene. Uten en klar struktur og definerte roller kan samarbeidet bli splittet, noe som kan svekke arbeidet. Bjørgan & Lyngtu presiserer med SNT-modellen det sterke behovet for klare retningslinjer og strukturerte møter for å sikre en felles forståelse og koordinerte tiltak.

For at samarbeidet skal bli vellykket, kreves det et engasjement fra skolens ledelse og en klar forpliktelse til SNT-modellen. Det er også viktig med nødvendig opplæring og veiledning som kan fremme en felles forståelse. Effektivt tverrfaglig samarbeid avhenger av at skolen klarer å integrere samarbeidet i den daglige driften, og at det sikres tilstrekkelig med tid og ressurser for å gjennomføre dette arbeidet.

Skole–hjem-samarbeid

Skole–hjem-samarbeidet er et viktig element i arbeidet med skolefravær og er vektlagt i Skolenærværsteam-modellen. Modellen understreker betydningen av å involvere både elevene og de foresatte i arbeidet med å fremme skolenærvær. Dette støttes også av forskning som viser at et sterkt og godt samarbeid mellom skole og hjem kan ha en positiv effekt på elevers læring og engasjement (Utdanningsdirektoratet, 2020; NIFU, 2023).

Tidligere i artikkelen ble det belyst hvordan sammensatte årsaker til skolefravær, som dårlig psykisk helse, sosiale utfordringer og familiære forhold, krever en helhetlig tilnærming der foresattes involvering er nødvendig (Kirkens Bymisjon, 2023; Opplæringslova, 2023). NIFUs (2023) undersøkelse viser at foresattes deltakelse i tverrfaglige møter og deres aktive rolle i arbeidet har betydning for å sikre effektive tiltak mot fravær. Dette støttes også i den nye opplæringsloven § 10-3 og § 10-4, der det står at foreldre og skole skal samarbeide om elevens opplæring, og at skolen skal legge til rette for at elev og foreldre får medvirke (Opplæringslova, 2023).

Til tross for betydningen av skole–hjem-samarbeid, er det noen mulige utfordringer som kan stå i veien for å få dette til på en god måte. Dette kan blant annet være kommunikasjonsbarrierer, ulike forventninger mellom skole og hjem og mangel på ressurser. For å styrke skole–hjem-samarbeidet innenfor rammene av SNT-modellen er det nødvendig med åpen og regelmessig kommunikasjon. Det er også viktig å legge vekt på det å bygge sterke relasjoner, inngå forpliktelser om å samarbeide mot et felles mål og å jobbe med å løse eventuelle utfordringer. Videre er det viktig å anerkjenne og respektere foresattes innsikt og erfaringer som en verdifull ressurs i arbeidet med å støtte elevene (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Implementering av Skolenærværsteam-modellen (SNT)

Implementeringen av Skolenærværsteam-modellen er et steg mot å redusere skolefravær gjennom et strukturert og tverrfaglig samarbeid. Modellen tilbyr en omfattende ramme for tidlig identifisering og håndtering av bekymringsfullt fravær ved å involvere skolens ansatte, PPT, helsesykepleiere, elever og foresatte. Selv om modellen har et sterkt teoretisk fundament, peker litteraturen på flere utfordringer som kan påvirke implementeringsprosessen i praksis. Dette inkluderer blant annet mangelen på et nasjonalt registreringssystem for skolefravær (Kjeøy & Lysvik, 2023; Utdanningsdirektoratet 2023) og behovet for opplæring og ressurser (Øvregård, 2020; Roland, 2020).

Implementeringen krever en systematisk tilnærming som anerkjenner disse utfordringene. For eksempel det at det mangler konkrete data om skolefraværets omfang, understreker behovet for at skoler må utvikle egne interne systemer for å registrere og analysere fraværsmønstre. Dette vil kreve etablering av klare retningslinjer for rapportering og oppfølging av fravær, slik som Bergen kommune (2021) har innlemmet i sine prosedyrer, basert på prinsippene i SNT-modellen.

For å løse barrierene knyttet til opplæring og ressurser er det avgjørende at skoleledelsen forplikter seg til modellen og sikrer at nødvendige investeringer blir gjort. Dette inkluderer opplæring av skolens ansatte for å forstå og bruke SNT-modellen effektivt, og for å tilrettelegge for det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for å støtte elever på en helhetlig måte.

Utdanningsdirektoratet (2023) peker på nødvendigheten av nasjonale retningslinjer og råd som kan gi bedre informasjon og kunnskap om forebygging og oppfølging av fravær. Det er mulig å se for seg at dette for eksempel kunne innebære veiledningsmateriell, opplæringsprogrammer og en plattform for utveksling av erfaringer mellom skoler. En slik nasjonal støtte vil ikke bare bidra til en mer enhetlig tilnærming til skolefravær over hele landet, men også sikre at skoler som implementerer modeller som SNT, har tilgang til de ressursene de trenger for å lykkes.

Implementeringen av SNT-modellen i skoler representerer en mulighet for å gjøre betydelige fremskritt i kampen mot skolefravær. Modellen tilbyr innsikt og løsninger for å fremme skolenærvær og støtte elevers faglige og sosiale utvikling.

Videre forskning

Skolenærværsteam-modellen fremstår etter min oppfatning som en verdifull modell for tidlig identifisering og håndtering av skolefravær på en systematisk og tverrfaglig måte. Basert på drøftingen av modellen opp mot relevant litteratur har jeg gjennomgått modellens styrker, men også pekt på noen utfordringer og områder som krever videre forskning. Fremtidig forskning bør legge vekt på å utvikle en dypere forståelse av hvordan SNT-modellen kan tilpasses til ulike skolemiljøer. Dette innebærer å undersøke hvordan faktorer som skolestørrelse, lærer–elev-relasjoner og tilgjengelige ressurser påvirker implementeringen av og effektiviteten til modellen. Videre kan forskning bidra til å identifisere beste praksiser for opplæring og engasjering av skolens ansatte for å sikre at de er godt forberedt på å bruke SNT-modellen i sitt daglige arbeid.

Det er også et behov for longitudinelle studier som kan følge effekten av SNT-modellen over tid for å evaluere langsiktig effekt på elevers akademiske prestasjoner, sosiale utvikling og overgang til videre utdanning eller arbeidsliv. Dette vil gi oss mer kunnskap om modellens bærekraft og effekten den har på å fremme skolenærvær blant elever. Det vil like fullt være interessant med lignende studier som evaluerer hvilken langsiktig effekt SNT-modellen har på skolens arbeid med tidlig identifisering og håndtering av fravær, og hvilke endringer som eventuelt viser seg i omfanget av fraværselever på skoler som har implementert SNT.

Mangel på nasjonale retningslinjer for håndtering av skolefravær skaper utfordringer, og det er stort behov for at det gjøres noe med dette. Det vil ikke bare støtte skoler i deres innsats mot skolefravær, men også sikre en mer enhetlig tilnærming på tvers av landet. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet foreslått nye tiltak i arbeidet med å bekjempe fravær. Dette inkluderer blant annet forslag om et nasjonalt fraværsregister (Utdanningsdirektoratet, 2023). Dette kan tolkes som at det er påbegynt en prosess der målet er å få på plass viktige nasjonale tiltak som mangler i dag.

Oppsummering

I denne artikkelen har jeg utforsket utfordringer og muligheter ved implementeringen av Skolenærværsteam-modellen. Skolefravær er anerkjent som et komplekst fenomen med mange ulike årsaker, inkludert dårlig psykisk helse og utfordringer med sosiale relasjoner, familieforhold og skolemiljø (Kirkens Bymisjon, 2023). SNT-modellen tar for seg denne kompleksiteten ved å legge til rette for tidlig identifisering av elever med risiko, og ved å implementere målrettede intervensjoner basert på en tverrfaglig forståelse og samarbeid.

Som jeg har pekt på, er det imidlertid også enkelte utfordringer knyttet til implementering av SNT-modellen i skoler. For å realisere det fulle potensialet til modeller som SNT, kreves det at samfunnet fortsetter å utforske, utvikle og forbedre strategier for å bekjempe det store samfunnsproblemet som skolefravær er blitt i dag.

Charlotte Tronrud arbeider som rådgiver i byomfattende fraværsteam i Bergen kommune. Hun har en mastergrad i spesialpedagogikk og er spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving. Hun har 15 års erfaring i arbeid med barn og ungdom, blant annet som pedagogisk leder og PP-rådgiver. Hun er spesielt interessert i å jobbe med elevers fraværsproblematikk.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 4, 2024. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Bergen kommune (2021). Oppfølging av fravær ved skoler i Bergen – retningslinjer og rutiner. URL: V85843 (bergen.kommune.no)

Bjørgan, M.S. & Hammerich, T.C. (2022). Håndbok ved bekymringsfullt skolefravær. Bergen: Bergen kommune.

Holterman, S. (2018). 22.000 skolebarn har bekymringsfullt mye fravær. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/barneskole-fravaer-grunnskole/22000-skolebarn-har-bekymringsfullt-mye-fravaer/156000

Kearney, C.A., Gonzálvez, C., Graczyk, P.A. & Fornander, M.J. (2019). Reconciling Contemporary Approaches to School Attendance and School Absenteeism: Toward Promotion and Nimble Response, Global Policy Review and Implementation, and Future Adaptability (Part 1). Frontiers in Psychology, 10, Article 2222. https://psycnet.apa.org/record/2019-65574-001

Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. URL: Rapport om skolefravær (kirkensbymisjon.no)

Kjeøy, I. & Lysvik, R.R. (2023). Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen. Fafo.

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. URL: Meld. St. 6 (2019–2020) - regjeringen.no

NIFU (2023). URL: NIFU Open Access Archive: Fravær som vekker bekymring: Skoleeieres og skolelederes inntrykk og forståelse av fraværssituasjonen i Skole-Norge (unit.no) Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Opplæringslova (2023). Lovdata.no. URL: Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Kapittel 10 Det beste for eleven, medverknad, skoledemokrati, foreldresamarbeid, skolereglar og p... - Lovdata

Roland, P. (2020). URL: Implementering i skole- og barnehagekontekst | Universitetet i Stavanger (uis.no)

Stien-Leenderts, A. (2023). Skolen er ikke for alle, men den kan bli det. Cappelen Damm.

Strand, M.G. (2020). URL: – Vi vet ikke hvor stort problemet med skolefravær egentlig er, sier skoleforsker (forskning.no)

Utdanningsdirektoratet. (2020). URL: Samarbeid mellom hjem og skole | udir.no

Utdanningsdirektoratet. (2023). URL: Utdanningsdirektoratet foreslår nye tiltak mot skolefravær | udir.no

Øvregård, M.O. (2020). URL: Implementering i skole- og barnehagekontekst | Universitetet i Stavanger (uis.no)