Trump gir skoler to uker på å bli kvitt inkluderingsgrep

Den amerikanske presidenten vil ha slutt på at skoler kvoterer inn minoritetsgrupper eller på annen måte gir støtte til mangfold og inkludering i utdanningssektoren.

I et brev fra det amerikanske utdanningsdepartementet til skoler og universiteter står det at elever og studenter ikke lenger må «diskrimineres», og at tiltak for inkludere minoriteter – blant annet med tanke på skoleplass, stipender og ansettelser – må stanse.

Skolene fikk en frist på to uker fra og med 14. februar, altså innen utgangen av februar, til å fjerne slike tiltak. Hvis skolene ikke overholder denne instruksen fra Trump-administrasjonen, risikerer de å miste føderal støtte.

Mangfold ut, karakterer inn

Ansatte ved utdanningsintuisjoner over hele USA må nå bestemme seg for om de skal stå opp for en praksis de mener er lovlig. Kravet fra Trump-administrasjonen krever nemlig en endring i store deler av driften til skolene – alt fra opptaksbrevene til undervisning og studentforeninger.

Målet med de nye kravene er å snu det Trump-administrasjonen mener er utbredt diskriminering i utdanningssektoren, ofte mot hvite og asiatiske studenter.

«Enkelt forklart kan utdanningsinstitusjoner verken skille eller segregere studenter på bakgrunn av rase, eller fordele goder eller byrder ut fra rase,» står det i brevet.

Skoler har begrunnet utvelgelse av studenter med hensynet til «mangfold» uten å vedgå at det har vært basert på rasen til studenten, mener Craig Trainor, fungerende assisterende minister for borgerrettigheter.

– Dette er nå slutt. Studenter bør vurderes ut fra dyktighet, prestasjoner og karakterer, sier han.

Lovlig, men kan få støttekutt

Menneskerettsgrupper og universitetsorganisasjoner har gått kraftig ut mot de nye kravene. Enkelte har påpekt at det vage språket i brevet er ment å ha en nedkjølende effekt for å presse skoler til å fjerne alt som berører temaer om rase – selv om det kan forsvares i henhold til amerikansk lov.

– Målet er i større grad å skape en følelse av at det er en risiko rundt arbeid som kan fremme mangfold og gjøre skolene mer inkluderende, snarere enn å gi en klar uttalelse om gjeldende lov, sier Jonathan Fansmith, en av lederne ved American Council on Education, en sammenslutning av universitetsrektorer.

Brevet til skolene er en forlengelse av Trumps presidentordre som forbyr tiltak og programmer for å mangfold, likestilling og inkludering.

Som juridisk begrunnelse viser brevet til en kjennelse fra USAs høyesterett fra 2023 som forbyr rase som en faktor i opptak til høyere utdanning.

– Mellom barken og veden

De nye kravene som kom i brevet fra utdanningsdepartementet, retter seg særlig mot opptak til høyere utdanning. I brevet står det at det er ulovlig for læresteder å fjerne krav om standardiserte tester «for å oppnå en ønsket rasebalanse eller øke rasemangfoldet».

Flere titall læresteder i USA har droppet krav om SAT- og ACT-tester de siste årene, begrunnet med bekymringer for at testene favoriserer studenter fra familier med høy inntekt.

Praksis som lenge har vært vanlig, kan altså med de nye kravene nå føre til juridiske utfordringer for skoler og læresteder. Det innebærer blant annet å kjøpe lister med akademisk og demografisk informasjon om potensielle studenter.

– Høyskoler og universitet kommer til å befinne seg mellom barken og veden. De vet at det de gjør, ikke er ulovlig, men de er bekymret for at hvis de ikke følger reglene, så kommer mangelen på føderal finansiering til å ødelegge dem, sier Angel B. Pérez, direktør i Den nasjonale foreningen for opptaksrådgivning.

Skaper usikkerhet

Brevet retter seg også mot stipend til studenter med visse rasebakgrunner. I kjølvannet av høyesteretts kjennelse fra 2023 har det vært diskusjon om hvorvidt den omfatter økonomisk støtte.

Noen skoler og læresteder har allerede besluttet å fjerne rasekrav for enkelte stipender.

– Det siste studentene trenger når de planlegger hvordan de skal betale for utdanningen, er usikkerhet om når eller om de i det hele tatt kommer til å motta økonomisk støtte de har regnet med, heter det i en uttalelse fra Den nasjonale foreningen for opptaksrådgivning.

Kravene fra Trump-administrasjonen er ikke overraskende, for selv har presidenten sagt at han vil legge ned hele utdanningsdepartementet. Og dét er milliardær og sløserijeger Elon Musk allerede godt i gang med, da flere titalls kutt i etaten allerede er gjennomført.

Nylig vant Musk og Doge-laget en juridisk seier da en føderal dommer avslo å blokkere tilgang til føderale data om studielån. Dommeren mente at saksøkeren, studentforeningen ved University of California, ikke klarte å bevise at de ble skadelidende av Doges tilgang til dataene.

(©NTB)