Elevene ble hørt: Ny poengberegning på IB-linja innføres ikke likevel

IB-linjen står for International Baccalaureate (IB), Diploma Programme. Det er en 2-årig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse. Undervisningen foregår på engelsk. 

Med oppnådd IB-diplom kan elever søke seg inn på universiteter og høyskoler over hele verden. IB-linjen tilbys på 35 skoler i Norge.

Mange elever protesterte da Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.) i 2022 bestemte at poengberegningen for elever på IB-linjen skulle skje etter en ny omregningstabell.

Men nå er det klart at den nye omstridte beregningsmåten likevel ikke blir innført. 

Annen beregning

Elever ved IB-skoler får karakterene 1-7, der elever ved norske skoler får karakterene 1-6. Derfor må karakterene fra IB-skoler omgjøres til norske karakterer. I 2022 bestemte HK-dir. seg for å innføre en ny konverteringstabell for IB-karakterene. 

Den nye konverteringstabellen legger opp til at dersom en IB-elev får totalt 18 poeng (oversatt til 2,44 poeng i norske karakterer) vil ikke eleven få generell studiekompetanse.

Madelen Kloster, leder for Elevorganisasjonen, er glad for at elevene er blitt lyttet til.

– Vi har opplevd et enormt engasjement rundt denne saken, da det er en omregningstabell som går ut over mange elever, sier Kloster til Utdanningsnytt.

Elevorganisasjonen sendte i forrige uke ut en underskriftskampanje. Den fikk over 6000 underskrifter. Nå har forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) utsatt innføringen av ny omregningstabell, og sender forslaget ut på en høringsrunde til.

Kloster ser på det som har skjedd som en seier for elevdemokratiet.

– Dette er et gjennomslag for alle IB-elever i landet. Vi er glade for at våre meninger blir hørt. Nå er IB-linjene i Norge midlertidig reddet. Hadde denne omregningstabellen  trådt i kraft, ville nesten ingen elever i Norge turt å søke seg til IB-linjen, sier Kloster. 

Elevene mener den nye måten å beregne poeng på ville medført at flere elever på IB-linjen ikke ville oppnådd studiekompetanse. 

Jubel på Gjøvik

Avgangselevene ved IB-linjen på Gjøvik videregående skole er blant dem som nå jubler. De nye reglene skulle etter planen gjelde fra om med opptaket i 2025.

– Som alle andre IB-elever var vi dypt frustrerte og mente den foreslåtte omregningstabellen straffet elevene ved å justere karakterene deres ned. Dette opplevdes svært urettferdig. 

Nellija Jakoba, Valerii von Kreuningen, Victoria Aas og Ole Petter Visted-Hansen fra elevene har vunnet fram med sitt syn.

– Det er som å komme ut av en mørk bunkers, sier Ole Petter.

Victoria uttrykker en «enorm lettelse», mens Nellija og Valerii påpeker at det er godt å bli hørt som elevgruppe. 

De tre elevene understreker at de nå føler seg rettferdig behandlet og igjen står likestilt med elever fra norske utdanningsprogrammer når de søker universitetsstudier i Norge.

Høyere vanskelighetsgrad

IB-linjen er en del av den offentlige norske tilbudsstrukturen med offentlig finansiering. Tilbudet organiseres av fylkeskommunene.  IB er en global videregående utdanning med høy anerkjennelse internasjonalt.

Elevorganisasjonen har vært opptatt av Samordna opptak ikke tar hensyn til IB-programmets høyere vanskelighetsgrad sammenlignet med norsk studiespesialisering. Den nye poengberegningen ville ført til at IB-elevenes karakterer devalueres, mener de.

På IB må elever ta minst R1 matematikk i tillegg til minst ett programfag innenfor realfag. I tillegg settes alle karakterene basert på eksternt sensurert skriftlig eksamen.

‎I informasjonen om underskriftskampanjen skriver Elevorganisasjonen at det allerede er mange IB-elever som ikke oppnår generell studiekompetanse med dagens konverteringstabell. Elevorganisasjonen mener at den nye tabellen ikke tar hensyn til vanskelighetsgrad, noe de mener straffer IB-elever urettferdig.