Fagskolelederen som brenner for yrkesfag

Du kan velge den teoretiske måten å undervise på, eller ta utgangspunkt i det praktiske. Anne K. Eggen Lervik kjemper for at begge løpene skal sidestilles. Da må den praktiske måten å lære på rendyrkes, mener Anne.

Akkurat som når unge går på yrkesfag og tar fagbrev, må vi kunne veksle mellom praktisk og teoretisk opplæring i høyere utdanning også.

Erfaringen til fagskolelederen er at mange med fagbrev bærer på spiren til en entreprenør og tenker på å starte noe eget. Samtidig har både næringslivet og det offentlige stort behov for godt utdannede fagfolk.

Er en lagspiller

 Anne visste ingen ting om at hun skulle bli så begeistret for entreprenørskap, yrkesfag og digital utvikling da hun gikk på ungdomsskolen i Sande i Vestfold. Håndballjenta hadde noen tanker om at hun kanskje kunne bli politi, for hun hadde spilt håndball i alle år og kunne ha nytte av treningen. Men ingen karrierestige med godt merkede trinn var reist opp.

– Da jeg skulle begynne på videregående, ante jeg ikke hva jeg skulle bli, så jeg valgte studiespesialiserende for å ha tre år til å tenke meg om, sier Anne, som beskriver seg som en lagspiller.

– På håndballbanen bygger vi lag, hedrer hverandre når det går bra, og feirer seieren sammen. Taper vi, skriker vi av skuffelse sammen i garderoben, beskriver Anne. Lagtankegangen har hun tatt med seg videre, og hun var ikke typen som ga seg først.

– Da jeg ventet sønnen min, spilte jeg til jeg var i sjuende måned. Da blåste dommeren og sendte meg av, for han mente det var en ekstra på banen.

Edb og egen bedrift

Tre år på videregående hadde ikke gjort Anne noe klokere på hva hun skulle bli.

– Jeg var litt lei de skolegreiene, og rett før søknadsfristen oppdaget jeg at det var noe som het EDB-høyskolen i Oslo. Det var noe nytt og kjempespennende, og det viste seg også å være gøy, sier entusiasten.

Dette var i dataalderens spede begynnelse, før pc-ene kom til verden.

Anne fikk god bruk for evnene som utforskende og kreativ. Rett etter eksamen fikk hun en sønn, og bestemte seg for å starte eget bedrift for å kunne styre tiden bedre selv.

– Verden smilte, og jeg hadde konsulentoppdrag for bedrifter som IBM og Norsk Hydro, for å lære folk hvordan de brukte data.

Senere har Anne K. Eggen Lervik vært driftsleder i Buskerud fylkeskommune, tatt pedagogikk og undervist i data på Røyken videregående skole.

– Det er gøy å undervise. Tenk å få snakke om det faget du liker best, til noen som hører på.

Facinert av entreprenørskap

På Røyken skulle de starte med ungdomsbedrifter og entreprenørskap. Anne var raskt frampå og sa: «Ja, jeg tar det!».

– Dette var en karrierevei jeg overhodet ikke hadde planlagt, men jeg ville lære mer om hvordan arbeidslivet fungerer som læringsarena, sier Anne.

Dette ble springbrettet til et nytt utdanningsprogram ved Drammen videregående skole, som finnes fortsatt og heter Inspiro. Det omtales også som studiespesialisering med entreprenørskap.

Parallelt jobbet Anne som seniorrådgiver i hovedorganisasjonen Virke.

Det er også blitt tid til en master i ledelse og innovasjon, i samarbeid med Kongsberggruppen. Oppgaven var: «Hva kan vi si om et spills betydning for innovasjons- og motivasjonsklima?»

– Noen mener spill ikke er ordentlig, men spill er kult, og kan lære oss mye, sier Anne.

For snart tre år siden kom hun til Fagskolen Oslo som leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon.

Fagskolene er en juvel

 Det går i underkant av 900 studenter på Fagskolen Oslo, fordelt på heltid, deltid og digitalt. Spredningen på fag er stor, fra BIM-tekniker til helsefag.

– Fagskolene er altfor dårlig kjent, og dette er urettferdig. De er en juvel, som dekker et stort behov, mener Anne.

Vi sitter i ICE-rommet på skolen, som har lokaler på Kuben yrkesarena i Oslo.

I rommet er det store skjermer langs to av veggene, som åpner for mange muligheter, og fagskolelederen er begeistret.

– Her kan næringsliv og utviklere komme sammen og designe nye prosjekter. Tar du på deg vr-briller, kan du «gå» inn i bygget og oppdage feil du ikke har sett under planleggingen. På byggeplassene kan fagfolkene rulle ut tegningene på iPaden, og digitaliseringen effektiviserer prosessene. Vr-teknologien bruker vi også innen helsefag. Når studentene for eksempel skal lære om sterilsentralen på et sykehus, kan de ta på seg brillene og bevege seg rundt. Har de glemt å markere at de har tatt på hansker og annet utstyr som skal til, får de ikke slippe inn.

Skolen vant utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning for tiltaket «Digital samhandling» i 2019.

Spennende arbeidsplass

 Det kan være en utfordring å skaffe nok lærere til fagskolen, men Anne er ikke i tvil om at det er et spennende sted å jobbe.

– Studentene er ikke passive, og de utfordrer lærerne så det blir et samspill. På KEM (klima, energi og miljø) har vi bare folk fra næringslivet som er inne og underviser.

Anne er imponert over den yrkesfaglige stoltheten mange har. Mens teoretikere konkurrerer om å titulere seg med de høyeste gradene, så presenterer andre seg som murer, tømrer eller rørlegger, selv om de har plusset på med master og annen høyere utdanning.

I grønn retning

Anne K. Eggen Lervik  er ikke i tvil om at vi er inne i en omstilling av Norge. Næringslivet trenger fagfolk som er i stand til å gjøre endringer, slik at vi får til det grønne skiftet.

– Dette krever handlingskompetanse og evnen til å se nye muligheter.

Selv setter hun pris på en karrierevei som har gått i sikksakk, uten noe tydelig kart. På fritiden har hun byttet ut håndballen med jakt og fiske, så rypene inn mot svenskegrensen skal være forsiktige.

Lin Marie Holvik leder en av landets største skoler

Den erfaringen deler Kuben-rektoren ofte med elevene