Simen jobber i kantinen på NorlandssykehusetFoto: Ida Kristin Dølmo
Den viktige overgangen fra elev til arbeidstaker for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Fagartikkel: For de aller fleste av oss, også personer med ulike typer vansker og funksjonshemminger, er det å ha en jobb å gå til viktig og meningsfullt. Denne artikkelen handler om hvordan man kan støtte og gjøre overgangen fra videregående skole til arbeidsliv lettere.
Ragnhild ØinesFrøsethLektor med tilleggsutdannelse, avdeling for Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole
ChristianWangAdjunkt med tilleggsutdannelse, avdeling for Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole.
PublisertSist oppdatert
Hvorfor er arbeid så viktig for oss
mennesker? Arbeid gir oss mestring og en opplevelse av å være kompetent. Vi
opplever tilhørighet og inngår betydningsfulle sosiale relasjoner. Gjennom
arbeid bidrar vi til samfunnet og sikrer oss inntekt. Alle mennesker har behov
for noe å gjøre og en struktur i hverdagen.
Arbeid er selvrealiserende, gir
personlig utvikling og er en stor del av alles identitet. Derfor bør arbeid
etter videregående skole være en mulighet for alle, også mennesker med
utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse som kan og ønsker å jobbe. I artikkel
27 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
(Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 23) fastslås det
at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med
andre».
Med dette som bakgrunn mener vi at alle
landets videregående skoler som utdanner elever innenfor særskilt tilrettelagt
opplæring (STO), bør ha ambisjoner om å få sine elever i arbeid etter endt
skolegang. Det må være et sentralt mål å få kartlagt denne elevgruppen godt nok
til at man lykkes i å finne en tilpasset og tilrettelagt jobb for den enkelte
elev, basert på deres interesser, arbeidsforutsetninger og arbeidsevne. Det
overordnede målet må være å sikre en vellykket overgang fra elev til
arbeidstaker.
I denne artikkelen vil vi dele kunnskap
og erfaringer fra vårt arbeid med arbeidsinkludering. Innledningsvis
presenterer vi funn fra en nasjonal undersøkelse om erfaringer og kompetanse
som landets videregående skoler har opparbeidet seg om praksis og arbeidsmuligheter
for denne elevgruppen. Videre skal vi bli bedre kjent med Simen og hans vei fra
elev til arbeidstaker som kantinemedarbeider på Nordlandssykehuset igjennom HELT
MED. Vi vil i den forbindelse presentere ungdomsbedrift som metode
og arbeidsliv som fag som et godt bindeledd mellom praksis og skole for
elever som går siste år på videregående skole.
Vi vil også presentere HELT MED
UngJobb-modellen, som vi mener er et godt supplement til å skape gode
overganger fra videregående skole til ordinært arbeidsliv. En nasjonal
arbeidsgruppe har samarbeidet om å utvikle og forbedre denne modellen, og denne
gruppen har også utarbeidet en kompetansepakke. I den forbindelse vil to andre
elever, Nikolai og Mussie,trekkes frem som gode eksempler på kandidater som har
fått seg praksis gjennom denne ordningen.
Utdanning og arbeidsinkludering for mennesker med utviklingshemming
Når man ser på tall og erfaringer fra
utviklingen innen arbeidsinkludering for mennesker med
utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse, kan en slik inkludering virke som et
lite realistisk mål å jobbe mot.
Ifølge NOU 2016: 17, På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for
personer med utviklingshemming, vil 85 prosent av mennesker med lett
utviklingshemming være i stand til å være i jobb, men bare en fjerdedel av
disse er i arbeid. Dette tyder på at gapet mellom arbeidslivets krav og
utviklingshemmedes forutsetninger blir stadig større. Arbeidslivet har med
tiden fått færre manuelle oppgaver, og det stilles høye krav til produktivitet
og kompetanse. Utviklingshemmende må i tillegg konkurrere med andre som også
har behov for varig tilrettelagt arbeid, noe som gjør at tilbudet blir mye mer
begrenset enn det som er behovet.
85 prosent av mennesker med lett utviklingshemming være i stand til å være i jobb, men bare en fjerdedel av disse er i arbeid.
Det fremgår også av NOU-rapporten at
sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP) i mange tilfeller
ikke er gode nok, og ofte er lite fremtidsrettede. Manglende kvalifisering i
skolen vil da redusere disse elevenes muligheter til å delta i arbeidslivet
ytterligere. Det blir også pekt på at tilpasning av den videregående
opplæringen fungerer svært ulikt i ulike skoler, kommuner og fylker.
Tilrettelegging i videregående opplæring som inkluderer avklaring av
arbeidsevne, interesser, ønsker samt relevant arbeidspraksis, kan imidlertid
gjøre mulighetene for senere arbeidsdeltakelse større (ibid.).
I Meld. St. 8 (2022–2023) poengteres
også betydningen av en sømløs overgang fra skole til arbeid. Skolen etterlyser
at NAV kommer tidligere inn i prosessen rundt slike overganger. Kvaliteten og
graden på samarbeidet mellom NAV og den videregående skolen kan ha mye å si for
utfallet i slike saker, og et godt samarbeid er derfor svært viktig å få til.
Dersom flere utviklingshemmede fikk arbeidsutplassering som en del av den
videregående opplæringen, ville det gitt økte muligheter for arbeidsdeltagelse.
Store overganger er alltid en sårbar fase for mennesker med utviklingshemming,
så dette må det jobbes godt med.
Nasjonale funn om praksis og arbeidsmuligheter i videregående skole
Høsten 2022 ble det i regi av
arbeidsgruppen HELT MED UngJobb gjennomført en nasjonal
spørreundersøkelse på mange videregående skoler i landet med STO-avdelinger
(særskilt tilrettelagt opplæring). De videregående skolene ble spurt om å dele
sine erfaringer med hvordan det jobbes med praksis og overgangen til arbeidslivet,
samt opplevde muligheter for jobb etter endt skolegang for denne elevgruppen.
Praksis
Alle skolene i undersøkelsen trekker
frem betydningen av arbeidserfaring for å etablere et arbeidsforhold etter endt
skolegang. Det er imidlertid ulikt hvor godt man har lyktes med dette på de
ulike skolene. Det viser seg at det er vanlig å starte med praksis fra andre
skoleår, gjerne noen timer i uken, og da i følge med en miljøarbeider.
Kontaktlærer i samarbeid med miljøarbeider er ofte ansvarlig for opplæringsmål
og oppfølgingen på praksisplassen. En del skoler peker på utfordringer med
manglende ressurser til oppfølging.
Noen skoler bruker ungdomsbedrift som
metode, hvor det legges vekt på å kartlegge interesser og ferdigheter tidlig.
På den måten vil man få verdifull kunnskap om eleven når man skal finne et
tilpasset arbeid til den enkelte senere. Dette blir nærmere utdypet senere i
artikkelen.
På mange skoler pekte de på betydningen
av å se på hver enkelt elevs muligheter og begrensninger. Alle skolene benyttet
i stor grad praksis i serviceyrker, eksempelvis kantine og butikker. Enkelte
skoler har hatt arbeidslivfag i kombinasjon med praksis det siste skoleåret. Da
har man for eksempel dratt på bedriftsbesøk for å se hvilke muligheter
arbeidsmarkedet har for denne elevgruppen, samt jobbet med aktuelle læringsmål
knyttet til praksisplassene. Flere skoler trekker frem et tett samarbeid med
vekstbedrifter og kommunale arbeidssentre det siste skoleåret.
Når elevene blir mer selvstendige i
arbeidspraksisen, kan arbeidsplassen overta deler av praksis uten følge fra
skolen. Flere trekker frem at man er prisgitt bekjentskap, nettverk og kontakt
med bedrifter for å sikre disse elevene fast jobb etter skolen. Noen skoler har
hatt samarbeid med HELT MED og sier at det har vært positivt med en ny
aktør inn i skolene.
Fra praksis til muligheter i arbeidslivet
På de fleste skolene peker man på at
mulighet for jobb etter praksis er begrenset, og det er store utfordringer
knyttet til å få elever ut i arbeid. Dette er sammenfallende med erfaringene
nevnt innledningsvis. Det er et stort behov for flere tilbud og flere plasser,
samt muligheter tilpasset den enkelte. Mange tenker at de mulighetene som
finnes, ikke er verdige nok, og at mange kunne utført flere og andre
arbeidsoppgaver enn de som foreligger nå. Det er mange arbeidsplasser som er
overfylt, og det er lang ventetid. Det kan virke som det er for mange elever og
for få muligheter for arbeidspraksis. Dette blir følgelig en utfordring og en
ond sirkel fordi denne elevgruppen ikke har like mye arbeidspraksis som andre.
De fleste elever går ut av videregående
og får en eller annen form for dag- eller jobbtilbud, men bare noen få i
ordinær bedrift. Lærekandidatordningen er kun for enkelte i denne elevgruppen.
Det er viktig å få NAV tidlig inn på banen og få avklart om eleven eksempelvis
kan få innvilget rettigheter som ung ufør. Her har noen opplevd
utfordringer med NAV i form av at de ikke hjelper til med rettigheter og
tjenester så lenge eleven har elevstatus, noe som igjen utfordrer overgangen
til arbeidslivet.
Som vi pekte på tidligere, savner
skolene at NAV kommer tidligere inn i prosessen. Flere trekker frem en
forverring av psykisk helse hos denne målgruppen. Når de går lenge uten å være
i arbeid eller på arbeidsrettede tiltak, vil dette også påvirke arbeidsevner og
ferdigheter. Dette er ressurskrevende i alle ledd, og igjen er man prisgitt
engasjement hos den enkelte lærer og nettverket til de ulike skolene. Slike
samarbeid viser seg helt nødvendig for å lykkes med praksis og jobbmuligheter
etter skolen. Et økt kontaktnettverk over år skaper flere muligheter. Men mange
har også opplevd skepsis til elevgruppen hos enkelte bedrifter. Flere bedrifter
trekker imidlertid frem gode erfaringer med HELT MED – spesielt
oppfølging og kontakt mellom dem og skolen. Det er betryggende med en
jobbspesialist som følger opp, og jobbspesialisten blir et viktig bindeledd
mellom skole og arbeid.
Fra elev til arbeidstaker i et alternativt utdanningsløp – Simen
Som mange ungdommer som starter sitt
utdanningsløp på STO (særskilt tilrettelagt opplæring), var Simen veldig
usikker på hva han skulle gjøre etter videregående skole, og hva han hadde lyst
til å jobbe med. Han hadde ingen særinteresser, men han hadde en positiv
innstilling til å prøve nye og ulike oppgaver, og han var glad i å lage mat.
Fag og emner på skolen var i stor grad rettet mot selvstendighet i dagliglivets
ferdigheter. Mat og helse, praktisk arbeidstrening, yrkesfaglig fordypning samt
fysisk aktivitet utgjorde en stor del av skolehverdagen hans. Fellesfagene ble
jobbet med tverrfaglig og praktisk, blant annet igjennom å drive
ungdomsbedriften UB bakst (vg1) og UB kreativ (vg2). Dette trivdes Simen veldig
godt med, og han vokste mye på å mestre de ulike oppgavene han fikk gjennom
ungdomsbedriftene.
Ungdomsbedrift (UB)
UB er Ungt Entreprenørskap (u.å.)
sitt bedriftsprogram i videregående skole. Ungt Entreprenørskap (UE) er
en ideell, landsomfattende organisasjon som sammen med utdanningssystemet,
næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet,
skaperglede og tro på seg selv. Elevene starter, driver og avvikler sin egen
bedrift gjennom et skoleår med støtte fra UE og en lærer og mentor. Bedriften
kan etableres som eget fag i timeplanen.
Dette var et fag som egnet seg bra for
Simen og hans medelever, og som Alternativ opplæring ved Bodø
videregående skole, der vi to artikkelforfatterne jobber, har gode
erfaringer med. Arbeidsoppgavene forbundet med å drive en bedrift gir konkret
opplæring på mange områder, og det er en metodikk som passer godt for elever på
STO (særskilt tilrettelagt opplæring).
Vår erfaring er at gjennom en
ungdomsbedrift klarer elevene i større grad å se mening og sammenheng i de
oppgavene de gjør, enn når de skal lære det samme i abstrakte og konstruerte
oppgaver. Det er lettere å motivere elevene når de ser nytteverdien og konkrete
resultater av jobben de utfører. Elevenes ulike styrker får da blomstre i et
samarbeid med andre, siden det er mange oppgaver og ulike funksjoner som skal
betjenes – eksempelvis økonomiansvarlig, daglig leder, media- og
kommunikasjonsansvarlig og kundebehandling. Elevene gjør hverandre gode, og
alle har noe å bidra med uansett funksjonsnivå, interesser og ferdigheter. Alle
bidrag teller, og alle får jobbe med den arbeidsevnen de har.
... gjennom en ungdomsbedrift klarer elevene i større grad å se mening og sammenheng i de oppgavene de gjør
Det er da også lettere å få til en
differensiering i opplæringen når man setter sammen elever med svært ulike
lærevansker og ulikt funksjonsnivå. Det faller seg også mer naturlig å jobbe
med sosiale mål og ferdigheter når elevene skal samarbeide rundt produksjon,
levering av varer og tjenester, kundebehandling og deltakelse på messer eller
andre UE-arrangementer.
Et annet og viktig aspekt i dette er
inkludering og deltakelse. I ungdomsbedrift deltar elevene på arenaer hvor alle
stiller på lik linje med sine nisjebedrifter, og graden av elevmedvirkning er
stor. Det er mye god læring i å ta valg og avgjørelser, og det er da også
lettere å praktisere siden elevene skal være hovedaktørene i drift og
produksjon i størst mulig grad. Elevene bestemmer også hva overskudd og
fortjeneste skal brukes på. Noen blir motivert av å få utbetalt lønn – kanskje
straks etter at jobben er utført, mens andre finner glede og motivasjon i mer
langsiktige mål – som oppsparing til klassetur. Basert på erfaringer gir det en
positiv effekt når oppmøte på skolen «lønner seg».
Ungdomsbedrift kan være veien mot en fast jobb
Det å drive en ungdomsbedrift gir en
unik mulighet til å kartlegge elevenes ferdigheter, styrker og utfordringer.
Denne kartleggingen kan benyttes til å utforme og tilrettelegge undervisning,
og gir en god pekepinn for det videre opplæringstilbudet i skolen og tiden
etterpå. Kartleggingen kan også gi oss kunnskaper som vi kan benytte for å vite
hva elevene bør veiledes mot, og om det vil være hensiktsmessig å prøve
utplassering i bedrift eller ikke.
Simen fikk erfaringer og kunnskaper ved
å delta i ungdomsbedrift og annen arbeidstrening, og han viste god utvikling og
ferdigheter på mange ulike områder. Dette ga han et godt grunnlag for å prøve
seg på utplassering i bedrift. Han fikk først praksis i en kantine to dager i
uken, der han startet i oppvasken og vasket bord og stoler og gjorde ulike
typer ryddearbeid. Det tok imidlertid ikke lang tid før han mestret både kassen
og kundebehandling. Han ble fulgt opp av en miljøarbeider i oppstarten, men han
ble fort selvstendig nok til å jobbe på egen hånd med støtte fra sine
«kollegaer». Det viste seg at mye var mulig å få til med rett støtte.
Simen liker godt å lage mat. Her er han på Nordlandssykehuset.Foto: Ida Kristin Dølmo
Selv om Simen var en mønsterelev med et
meget godt kompetansebevis fra den videregående skolen, var det ikke slik at
disse papirene nødvendigvis hadde stor verdi på et arbeidsmarked. Simen hadde
liten tro på at han skulle få seg en jobb etter videregående. I november siste
skoleår på videregående ble det imidlertid for første gang i Nordland lyst ut
en stilling igjennom HELT MED, i kantinen på Nordlandssykehuset. HELT
MED er en stiftelse som jobber med å inkludere personer med
utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker i det ordinære
arbeidsliv (HELT MED, u.å.).
Moren til Simen hadde sett
stillingsutlysningen og hjalp han med å søke på jobben som kantinemedarbeider.
Plutselig ble Simen innkalt på jobbintervju. Dette medførte rokeringer i
timeplanen. Samfunnsfag ble «intervjutrening» – hvor han i samarbeid med lærer
fikk øve seg på intervju og det å skrive CV. Stolt, nervøs og godt forberedt
møtte han til sitt første jobbintervju. Der presterte Simen godt og ble innkalt
til intervjurunde nummer to. Denne gangen måtte han gjennomføre intervjuet
alene uten støtte av lærer. Simen fikk stillingen kantinemedarbeider på Panorama
kafé på Nordlandssykehuset med hilsning fra arbeids- og sosialministeren og
med ordføreren til stede. Simen kan i dag, snart tre år etter, skryte av en
jobb han er stolt av. Han utgjør en stor ressurs på sin arbeidsplass, og de må
leie inn vikar hvis han er borte fra jobb.
Det at Simen fikk nødvendig støtte og
bistand i overgangen fra skolen til arbeidslivet, har uten tvil vært positivt
for at vi kan dele denne gode historien om han. Viktige faktorer i dette var
prøvetid, fleksible ordninger som kunne tilpasses, kunnskapsoverføring fra
skole til arbeidsgiver og tett oppfølging av jobbspesialist i HELT MED,
Roger Strand. Tilfeldighetene med at dette skjedde midt i et skoleår, viste seg
også å være avgjørende for en god overgang, og for at dette ble en
suksesshistorie.
Arbeidsliv som fag i skolen
Vi lærte mye av solskinnshistorien til
Simen på Bodø videregående skole. Viktige momenter var at det ble gjort en god
kartlegging av ferdigheter gjennom ungdomsbedrift, arbeidsaktiviteter samt
oppfølging i arbeidspraksis. Alt dette gjorde Simen godt forberedt til
arbeidslivet på det praktiske plan. Det var også utslagsgivende at Simen fikk
kunnskap om hva det ville si å være på et jobbintervju, kunne reflektere rundt
sine ferdigheter og skrive CV.
Ut på tur med arbeidslivgruppa til jobbsamling i Mo i Rana.Foto: privat
Der vi tidligere hadde erfaringer med
at det var krevende å forberede elevene til et usikkert arbeidsmarked, fattet
vi nå nytt mot med økte muligheter for vår elevgruppe. Straks vi fikk
godkjenning fra ledelsen for vår idé om å lage dette til et fag, begynte jobben
med å lage en årsplan til et totimersfag i arbeidsliv, som ble forankret
i læreplanene våre.
Faget er forbeholdt avgangselever som
har arbeidspraksis i bedrift, slik at innholdet er relevant for arbeidslivet.
Temaer som omhandler regler i arbeidslivet, bekledning, hygiene,
arbeidsavtaler, å gi beskjed samt strategier for hva man gjør «når man blir
lei», er å finne på planen. Temaet «enn om jeg ikke får meg en jobb?», og ikke
minst det å øve på arbeidsintervju og skrive CV samt søknader er også verdt å
nevne. Vi er også opptatt av å gjøre faget praktisk, og bedriftsbesøk blir da
en viktig del av innholdet.
Å besøke ulike VTA-bedrifter (varig
tilrettelagt arbeid), HELT MED-arbeidsplasser og andre bedrifter som har
tilpasset arbeid og arbeidstrening, er en lærerik del av faget. Det å få
innsikt i muligheter når man går et alternativt opplæringsløp, og snakke med
tidligere elever og andre som har lykkes i «alternativt» arbeid, er en god
innfallsvinkel. Ikke minst fremstår disse arbeidstakerne som gode rollemodeller
for skoleelevene våre. Samarbeid med jobbspesialist som kan gi gode råd og dele
sin kunnskap, har vi også gjort oss gode erfaringer med.
HELT MED UngJobb
UngJobb-modellen er inndelt i tre
faser:
I fase én inngår HELT MED samarbeid med fylkeskommuner,
videregående skoler og motiverte arbeidsgivere. De rekrutterer kun
arbeidsgivere som har mulighet til å gi kandidaten fast stilling i etterkant av
praksisperioden.
I fase to gir HELT MED skreddersydd informasjon til
elever i tilrettelagte klasser. I tillegg avholder de informasjonsmøter for
foreldrene. Deretter foretar de en kartleggingssamtale med aktuelle elever, før
elev og arbeidsgiver matches.I fase tre begynner praksisperioden. Eleven starter i
arbeidspraksis rett etter høstferien, og får god oppfølging fra en kyndig
jobbspesialist. Det er ønskelig at eleven er tre dager i praksis og to dager på
skolen. Men her er det rom for individuell tilpasning basert på elevens ønsker,
ressurser og behov. Eleven avslutter praksisoppholdet like før sommerferien. Da
får eleven utstedt kompetansebevis som sier noe om hva vedkommende kan. Målet
er at denne eleven skal gli rett over i fast og ordinært arbeid i praksisbedriften,
eller i en annen bedrift gjennom HELT MED. Det er en forutsetning at eleven er
ferdig på videregående når praksisperioden og skoleåret er slutt.
Ørjan Hinna (kvalitetssjef) og Jann
Aasbak (seniorrådgiver) i HELT MED forteller om utviklingen av HELT
MED UngJobb: De startet opp i Vestland i 2018/2019, videre kom Agder inn
fra 2019/2020, og nå har Nordland også kommet på banen fra 2023/2024. Så langt
har 41 elever gjennomført HELT MED UngJobb-praksis, der totalt 28 elever
har fått tilbud om ulike jobber. Av disse 28 elevene har omtrent 25 prosent
blitt tilbudt jobb gjennom HELT MED etter praksisperioden, mens andre
ble veiledet til tiltak gjennom NAV/VTA (varig tilrettelagt arbeid).
Noen av elevene valgte et fjerde/femte
skoleår, og flere fikk mulighet til å gå
folkehøgskole. I skoleåret 2023/2024 er det totalt 23 elever som får
tilbud om praksis gjennom ordningen. Det betyr at 64 elever har vært eller er i
praksis gjennom UngJobb. HELT MED har avtale med Agder fylke om å
tilby ordningen for inntil 16 elever frem til 2026. Både Aasbak og Hinna
meddeler at de har høye ambisjoner om at enda flere fylker vil ta del i
ordningen etter hvert.
Vi tenker at HELT MED UngJobb har
kommet inn som et godt og nødvendig supplement i de videregående skolene for å
bidra til at flere elever i denne målgruppen får seg jobb. Utdanningen får
dermed økt betydning, og støtten de får, gir større muligheter på
arbeidsmarkedet. Elevene blir gjennom ordningen ansett som likeverdige og
dyktige arbeidstakere, og det satses på arbeidsevnen elevene har. Det trengs en
slik aktør i de ulike fylkene. HELT MED UngJobb kan sikre en god
overgang fra skole til arbeidslivet samt kvalitetssikre et system som skolen
tidligere har manglet.
HELT MED UngJobb opprettet våren 2022
en arbeidsgruppe som skulle jobbe ut fra følgende mandat:
Arbeidsgruppa på skolebesøk i København. Fra venstre; Jann Aasbak (HELT MED), Hans Lund (HELT MED UngJobb), Lars Troelsen (avdelingsleder ved CSU Egedammen specialundervisningscenter i Hillerød i Danmark), Ørjan Hinna (HELT MED), Ragnhild Frøseth og Christian Wang (Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole).Foto: privat
«Å sikre en god overgang fra
videregående skole til arbeidslivet for elever med
utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse som har behov for tilrettelagt
undervisning, samt å sikre at flere i målgruppen får et tilpasset tilbud i
arbeidslivet.»
Målet er å utvikle en modell som kan
benyttes i alle fylker på de videregående skolene. Arbeidsgruppen hentet
inspirasjon fra andre land, som Danmark, og vi dro blant annet til København
for å se hvordan tilsvarende skoler var organisert der. Videre gjennom
prosjektperioden var det mange samlinger og treff hvor det var ønskelig at
læringsmål i skolen skal forberede eleven til voksen- og arbeidslivet. I
tillegg var målet å øke kompetansen for den enkelte elev, for skolen og for
samfunnet generelt ved å utarbeide en kompetansepakke tilpasset elevgruppen.
Det ble også gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse på landets videregående
skoler. Resultatene fra denne undersøkelsen ble presentert tidligere i denne
artikkelen.
Da vi ble kjent med HELT
MED på skolen vår, så vi at kursingen de har hatt med sine ansatte, og
kompetansepakken for elever i HELT MED UngJobb passet bra inn med mye av
det arbeidet vi hadde gjort med arbeidslivfaget ved Alternativ opplæring ved
Bodø videregående, nevnt tidligere. Mange temaer var veldig like. I
samarbeid med HELT MED satte vi opp et totimersfag kalt arbeidsliv i
en årsplan, med forslag til praktisk innhold og andre læringsaktiviteter samt
mulige mål og nivå i læreplanen.
Ideen om at skolen kan ha dette som et
eget fag for elevene som er med i HELT MED UngJobb-ordningen, synes de
var en god idé. For denne elevgruppen vil det gi økt læringsutbytte å jobbe med
temaer knyttet til arbeidsliv i takt med utviklingen i praksis, heller enn
intensiv kursing. En annen faktor er at skolen får innsikt i utviklingen og får
følge eleven. Dette er også svært nyttig for læreren som skal skrive
vurderingen av IOP og læringsmålene som er satt opp. Dette har vi tro på at kan
være et godt fundament for samarbeid mellom skole, HELT MED og
arbeidsplass og trolig øke kvaliteten på utdannelsen elevene får.
Mussie og Nikolai – HELT MED UngJobb-kandidater
Høsten 2023 etablerte som nevnt Bodø
videregående skole samarbeid med HELT MED UngJobb. Elevene Mussie og
Nikolai var de heldige som fikk mulighet til praksisplass gjennom ordningen.
Elevene har restaurant- og matfag som programfag, og de er tilknyttet
avdelingen Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. Vi har
snakket med Carina Pedersen, som er læreren deres der, og hun forteller at
Mussie og Nikolai har litt forskjellige ordninger: Nikolai jobber tre dager i
uken, mens Mussie jobber to dager. Begge jobber imidlertid på samme plass, og
de har stor glede av å være sammen. De resterende dagene er de på skolen.
Både hotellet der de to elevene er
utplassert, og praksisveilederne har gitt gode tilbakemeldinger på elevene. De
er fornøyde med jobben de gjør, ser på dem som en ressurs, og mener at de
tilfører arbeidsmiljøet mye positivt. Skolen har god kontakt med praksisstedet,
og jobbspesialist Roger Strand følger elevene tett opp.
Mussie og Nikolai i praksis på hotell.Foto: privat
Carina jobber med kompetansepakken på skolen, her sammen med Mussie og Nicolai.Foto: privat
Lærer Carina mener det skaper en
trygghet hos elevene og skolen at Roger Strand kommer innom arbeidsplassen for
å høre hvordan det går. Hun sier: «Vi har jevnlig kontakt, og får jevnlige
tilbakemeldinger. Av og til får vi tilbakemeldinger på at noe må jobbes mer
med. Da tar vi det opp på skolen og bevisstgjør elevene på dette». Carina
poengterer at å bygge jobbferdigheter mens elevene går på skole, er en god
løsning. Hun og de andre på avdelingen ser at elevenes ferdigheter styrkes. Hun
påpeker: «Det er viktig for Mussie og Nikolai å få denne muligheten til å ha et
arbeidssted å gå til, vise at de er til nytte, at dette er meningsfylt, at de
føler mestring og at vi kan kombinere dette med skole».
Videre forteller Carina at de i
norsktimene jobber med kompetansepakken til HELT MED UngJobb.
«Da tar vi opp arbeidslivets
spilleregler, vi blar opp vanskelige begreper, uskrevne regler, rettigheter og
plikter på en arbeidsplass, vi skriver cv og søknad og vi øver på intervju. En
slik kompetansepakke betyr mye for å ruste elevene bedre i arbeidslivet.
I timene tar vi opp ting som skjer på
arbeidspraksisen deres, de stiller spørsmål og vi kan samtale om ting de lurer
på, eller om de bare har lyst til å dele erfaringer. Ikke minst er det en
utarbeidet pakke som er lett å ta i bruk for dem som måtte få elever som skal
være praksiselev gjennom HELT MED UngJobb. Jeg ser helt klart at det er større
læringsutbytte å spre dette materialet over et år, i stedet for å legge opp til
intensiv kursing. Hos denne elevgruppen må mye repeteres og det tar tid å gå
gjennom alle tema.»
Carina meddeler at
det er spennende å jobbe så tett med arbeidslivet, med jobbspesialist, og ikke
minst å få følge elevene både i praksis og på skole. Å kombinere skole og jobb
forbereder elevene i større grad på det som venter dem når de er ferdig på skolen,
og kanskje får de gå rett over i en fast jobb i praksisbedriften. Det er i alle
fall noe Carina håper og har trua på.
Avslutning
Gjennom artikkelen har vi belyst at
elever med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse i videregående skole har
reduserte muligheter til å delta i arbeidslivet, og at det er ulikt hvordan
tilpasning av den videregående opplæringen fungerer i de ulike fylkene. Dette
bekreftes av funn fra undersøkelsen som ble presentert innledningsvis.
Gjennom artikkelen har vi vist at ungdomsbedrift
er en god metode for STO-elevene (særskilt tilrettelagt opplæring), som gir
allsidige erfaringer og kompetanse som kan danne et godt grunnlag for veien
videre. Arbeidsliv som fag i kombinasjon med praksis kan ruste elevene
godt, samt forberede dem til arbeidslivet etter endt skolegang. Gjennom
solskinnshistorien til Simen har vi sett hvordan en god overgang fra elev til
arbeidstaker kan foregå. HELT MED UngJobb-modellen har blitt presentert
som et supplement for å sikre en god overgang til arbeidslivet. Gjennom
eksempelet med Nikolai og Mussie så vi hvordan kompetansepakken til HELT MED
UngJobb jobb kan kombineres med praksisløpet gjennom et skoleår.
Arbeidsliv som fag i kombinasjon med praksis kan ruste elevene godt, samt forberede dem til arbeidslivet etter endt skolegang.
Vi håper denne artikkelen kan gi
inspirasjon til andre som jobber på dette feltet. En ny aktør som HELT MED
gir denne elevgruppen større muligheter til arbeidsinkludering, og bedre
sjanser for arbeidsdeltagelse i et arbeidsmarked som tidligere har vært
begrenset. Som lærere på dette feltet ser vi stor verdi i UngJobb-modellen
for elvene og for oss som skole. Vi mener at dette er et godt steg i riktig
retning for at den særskilte tilrettelagte utdanningen (STO) kan være mer
fremtidsrettet og gi reelle arbeidsmuligheter også i ordinært arbeidsliv. På
den måten kan utdanningen til elevene som går et alternativt opplæringsløp, ha
større samfunnsverdi, samt at de som kan og vil jobbe, får være med og bidra
med den arbeidsevnen de har. Dette synes vi er et fint mål å jobbe mot.
Ragnhild Øines Frøseth arbeider som lektor med tilleggsutdannelse ved avdeling for Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. Hun har utdanning som vernepleier med videreutdanning i spesialpedagogikk og PPU, og mastergrad i tilpasset opplæring. Ragnhild har jobbet i det spesialpedagogiske feltet i 18 år og har vært innom de fleste opplæringsarenaer, fra barnehage til grunnskole og nå videregående skole. Hun driver nå en aktivitetsgruppe for unge mennesker med ulike funksjonsvariasjoner.
Christian Wang arbeider som adjunkt med tilleggsutdannelse ved avdeling for Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. Han er utdannet omsorgsarbeider, vernepleier og yrkesfaglærer. Christian har til sammen jobbet 15 år i dette feltet i den videregående skolen, både som fagarbeider, miljøterapeut og lærer. Han har også erfaring fra et arbeidsrettet dagtilbud.
Både Christian og Ragnhild er
frivillighetsledere og ansvarlig for å arrangere sosiale treff for HELT
MED-arbeidstakere i Bodø.
Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og
e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 3, 2024. Hvis du
vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her:
På denne
nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere
publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe
selv.
Referanser
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet (2013). URL: Konvensjon,
rettighetene, mennesker nedsatt funksjonsevne (regjeringen.no)
HELT MED (u.å). URL: Stiftelsen HELT MED – Helt Med
Meld. St. 8 (2022–2023). Menneskerettar for personar med
utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett. URL: Meld.
St. 8 (2022–2023) - regjeringen.no
Norges offentlige
utredninger (NOU) 2016: 17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for
personer med utviklingshemming. URL: NOU 2016: 17 (regjeringen.no)