Den viktige overgangen fra elev til arbeidstaker for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Hvorfor er arbeid så viktig for oss mennesker? Arbeid gir oss mestring og en opplevelse av å være kompetent. Vi opplever tilhørighet og inngår betydningsfulle sosiale relasjoner. Gjennom arbeid bidrar vi til samfunnet og sikrer oss inntekt. Alle mennesker har behov for noe å gjøre og en struktur i hverdagen.

Arbeid er selvrealiserende, gir personlig utvikling og er en stor del av alles identitet. Derfor bør arbeid etter videregående skole være en mulighet for alle, også mennesker med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse som kan og ønsker å jobbe. I artikkel 27 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 23) fastslås det at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre».

Med dette som bakgrunn mener vi at alle landets videregående skoler som utdanner elever innenfor særskilt tilrettelagt opplæring (STO), bør ha ambisjoner om å få sine elever i arbeid etter endt skolegang. Det må være et sentralt mål å få kartlagt denne elevgruppen godt nok til at man lykkes i å finne en tilpasset og tilrettelagt jobb for den enkelte elev, basert på deres interesser, arbeidsforutsetninger og arbeidsevne. Det overordnede målet må være å sikre en vellykket overgang fra elev til arbeidstaker.

I denne artikkelen vil vi dele kunnskap og erfaringer fra vårt arbeid med arbeidsinkludering. Innledningsvis presenterer vi funn fra en nasjonal undersøkelse om erfaringer og kompetanse som landets videregående skoler har opparbeidet seg om praksis og arbeidsmuligheter for denne elevgruppen. Videre skal vi bli bedre kjent med Simen og hans vei fra elev til arbeidstaker som kantinemedarbeider på Nordlandssykehuset igjennom HELT MED. Vi vil i den forbindelse presentere ungdomsbedrift som metode og arbeidsliv som fag som et godt bindeledd mellom praksis og skole for elever som går siste år på videregående skole.

Vi vil også presentere HELT MED UngJobb-modellen, som vi mener er et godt supplement til å skape gode overganger fra videregående skole til ordinært arbeidsliv. En nasjonal arbeidsgruppe har samarbeidet om å utvikle og forbedre denne modellen, og denne gruppen har også utarbeidet en kompetansepakke. I den forbindelse vil to andre elever, Nikolai og Mussie,trekkes frem som gode eksempler på kandidater som har fått seg praksis gjennom denne ordningen.

Utdanning og arbeidsinkludering for mennesker med utviklingshemming

Når man ser på tall og erfaringer fra utviklingen innen arbeidsinkludering for mennesker med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse, kan en slik inkludering virke som et lite realistisk mål å jobbe mot.

Ifølge NOU 2016: 17, På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, vil 85 prosent av mennesker med lett utviklingshemming være i stand til å være i jobb, men bare en fjerdedel av disse er i arbeid. Dette tyder på at gapet mellom arbeidslivets krav og utviklingshemmedes forutsetninger blir stadig større. Arbeidslivet har med tiden fått færre manuelle oppgaver, og det stilles høye krav til produktivitet og kompetanse. Utviklingshemmende må i tillegg konkurrere med andre som også har behov for varig tilrettelagt arbeid, noe som gjør at tilbudet blir mye mer begrenset enn det som er behovet.

Det fremgår også av NOU-rapporten at sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP) i mange tilfeller ikke er gode nok, og ofte er lite fremtidsrettede. Manglende kvalifisering i skolen vil da redusere disse elevenes muligheter til å delta i arbeidslivet ytterligere. Det blir også pekt på at tilpasning av den videregående opplæringen fungerer svært ulikt i ulike skoler, kommuner og fylker. Tilrettelegging i videregående opplæring som inkluderer avklaring av arbeidsevne, interesser, ønsker samt relevant arbeidspraksis, kan imidlertid gjøre mulighetene for senere arbeidsdeltakelse større (ibid.).

I Meld. St. 8 (2022–2023) poengteres også betydningen av en sømløs overgang fra skole til arbeid. Skolen etterlyser at NAV kommer tidligere inn i prosessen rundt slike overganger. Kvaliteten og graden på samarbeidet mellom NAV og den videregående skolen kan ha mye å si for utfallet i slike saker, og et godt samarbeid er derfor svært viktig å få til. Dersom flere utviklingshemmede fikk arbeidsutplassering som en del av den videregående opplæringen, ville det gitt økte muligheter for arbeidsdeltagelse. Store overganger er alltid en sårbar fase for mennesker med utviklingshemming, så dette må det jobbes godt med.

Nasjonale funn om praksis og arbeidsmuligheter i videregående skole

Høsten 2022 ble det i regi av arbeidsgruppen HELT MED UngJobb gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse på mange videregående skoler i landet med STO-avdelinger (særskilt tilrettelagt opplæring). De videregående skolene ble spurt om å dele sine erfaringer med hvordan det jobbes med praksis og overgangen til arbeidslivet, samt opplevde muligheter for jobb etter endt skolegang for denne elevgruppen.

Praksis

Alle skolene i undersøkelsen trekker frem betydningen av arbeidserfaring for å etablere et arbeidsforhold etter endt skolegang. Det er imidlertid ulikt hvor godt man har lyktes med dette på de ulike skolene. Det viser seg at det er vanlig å starte med praksis fra andre skoleår, gjerne noen timer i uken, og da i følge med en miljøarbeider. Kontaktlærer i samarbeid med miljøarbeider er ofte ansvarlig for opplæringsmål og oppfølgingen på praksisplassen. En del skoler peker på utfordringer med manglende ressurser til oppfølging.

Noen skoler bruker ungdomsbedrift som metode, hvor det legges vekt på å kartlegge interesser og ferdigheter tidlig. På den måten vil man få verdifull kunnskap om eleven når man skal finne et tilpasset arbeid til den enkelte senere. Dette blir nærmere utdypet senere i artikkelen.

På mange skoler pekte de på betydningen av å se på hver enkelt elevs muligheter og begrensninger. Alle skolene benyttet i stor grad praksis i serviceyrker, eksempelvis kantine og butikker. Enkelte skoler har hatt arbeidslivfag i kombinasjon med praksis det siste skoleåret. Da har man for eksempel dratt på bedriftsbesøk for å se hvilke muligheter arbeidsmarkedet har for denne elevgruppen, samt jobbet med aktuelle læringsmål knyttet til praksisplassene. Flere skoler trekker frem et tett samarbeid med vekstbedrifter og kommunale arbeidssentre det siste skoleåret.

Når elevene blir mer selvstendige i arbeidspraksisen, kan arbeidsplassen overta deler av praksis uten følge fra skolen. Flere trekker frem at man er prisgitt bekjentskap, nettverk og kontakt med bedrifter for å sikre disse elevene fast jobb etter skolen. Noen skoler har hatt samarbeid med HELT MED og sier at det har vært positivt med en ny aktør inn i skolene.

Fra praksis til muligheter i arbeidslivet

På de fleste skolene peker man på at mulighet for jobb etter praksis er begrenset, og det er store utfordringer knyttet til å få elever ut i arbeid. Dette er sammenfallende med erfaringene nevnt innledningsvis. Det er et stort behov for flere tilbud og flere plasser, samt muligheter tilpasset den enkelte. Mange tenker at de mulighetene som finnes, ikke er verdige nok, og at mange kunne utført flere og andre arbeidsoppgaver enn de som foreligger nå. Det er mange arbeidsplasser som er overfylt, og det er lang ventetid. Det kan virke som det er for mange elever og for få muligheter for arbeidspraksis. Dette blir følgelig en utfordring og en ond sirkel fordi denne elevgruppen ikke har like mye arbeidspraksis som andre.

De fleste elever går ut av videregående og får en eller annen form for dag- eller jobbtilbud, men bare noen få i ordinær bedrift. Lærekandidatordningen er kun for enkelte i denne elevgruppen. Det er viktig å få NAV tidlig inn på banen og få avklart om eleven eksempelvis kan få innvilget rettigheter som ung ufør. Her har noen opplevd utfordringer med NAV i form av at de ikke hjelper til med rettigheter og tjenester så lenge eleven har elevstatus, noe som igjen utfordrer overgangen til arbeidslivet.

Som vi pekte på tidligere, savner skolene at NAV kommer tidligere inn i prosessen. Flere trekker frem en forverring av psykisk helse hos denne målgruppen. Når de går lenge uten å være i arbeid eller på arbeidsrettede tiltak, vil dette også påvirke arbeidsevner og ferdigheter. Dette er ressurskrevende i alle ledd, og igjen er man prisgitt engasjement hos den enkelte lærer og nettverket til de ulike skolene. Slike samarbeid viser seg helt nødvendig for å lykkes med praksis og jobbmuligheter etter skolen. Et økt kontaktnettverk over år skaper flere muligheter. Men mange har også opplevd skepsis til elevgruppen hos enkelte bedrifter. Flere bedrifter trekker imidlertid frem gode erfaringer med HELT MED – spesielt oppfølging og kontakt mellom dem og skolen. Det er betryggende med en jobbspesialist som følger opp, og jobbspesialisten blir et viktig bindeledd mellom skole og arbeid.

Fra elev til arbeidstaker i et alternativt utdanningsløp – Simen

Som mange ungdommer som starter sitt utdanningsløp på STO (særskilt tilrettelagt opplæring), var Simen veldig usikker på hva han skulle gjøre etter videregående skole, og hva han hadde lyst til å jobbe med. Han hadde ingen særinteresser, men han hadde en positiv innstilling til å prøve nye og ulike oppgaver, og han var glad i å lage mat. Fag og emner på skolen var i stor grad rettet mot selvstendighet i dagliglivets ferdigheter. Mat og helse, praktisk arbeidstrening, yrkesfaglig fordypning samt fysisk aktivitet utgjorde en stor del av skolehverdagen hans. Fellesfagene ble jobbet med tverrfaglig og praktisk, blant annet igjennom å drive ungdomsbedriften UB bakst (vg1) og UB kreativ (vg2). Dette trivdes Simen veldig godt med, og han vokste mye på å mestre de ulike oppgavene han fikk gjennom ungdomsbedriftene.

Ungdomsbedrift (UB)

UB er Ungt Entreprenørskap (u.å.) sitt bedriftsprogram i videregående skole. Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som sammen med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift gjennom et skoleår med støtte fra UE og en lærer og mentor. Bedriften kan etableres som eget fag i timeplanen.

Dette var et fag som egnet seg bra for Simen og hans medelever, og som Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole, der vi to artikkelforfatterne jobber, har gode erfaringer med. Arbeidsoppgavene forbundet med å drive en bedrift gir konkret opplæring på mange områder, og det er en metodikk som passer godt for elever på STO (særskilt tilrettelagt opplæring).

Vår erfaring er at gjennom en ungdomsbedrift klarer elevene i større grad å se mening og sammenheng i de oppgavene de gjør, enn når de skal lære det samme i abstrakte og konstruerte oppgaver. Det er lettere å motivere elevene når de ser nytteverdien og konkrete resultater av jobben de utfører. Elevenes ulike styrker får da blomstre i et samarbeid med andre, siden det er mange oppgaver og ulike funksjoner som skal betjenes – eksempelvis økonomiansvarlig, daglig leder, media- og kommunikasjonsansvarlig og kundebehandling. Elevene gjør hverandre gode, og alle har noe å bidra med uansett funksjonsnivå, interesser og ferdigheter. Alle bidrag teller, og alle får jobbe med den arbeidsevnen de har.

Det er da også lettere å få til en differensiering i opplæringen når man setter sammen elever med svært ulike lærevansker og ulikt funksjonsnivå. Det faller seg også mer naturlig å jobbe med sosiale mål og ferdigheter når elevene skal samarbeide rundt produksjon, levering av varer og tjenester, kundebehandling og deltakelse på messer eller andre UE-arrangementer.

Et annet og viktig aspekt i dette er inkludering og deltakelse. I ungdomsbedrift deltar elevene på arenaer hvor alle stiller på lik linje med sine nisjebedrifter, og graden av elevmedvirkning er stor. Det er mye god læring i å ta valg og avgjørelser, og det er da også lettere å praktisere siden elevene skal være hovedaktørene i drift og produksjon i størst mulig grad. Elevene bestemmer også hva overskudd og fortjeneste skal brukes på. Noen blir motivert av å få utbetalt lønn – kanskje straks etter at jobben er utført, mens andre finner glede og motivasjon i mer langsiktige mål – som oppsparing til klassetur. Basert på erfaringer gir det en positiv effekt når oppmøte på skolen «lønner seg».

Ungdomsbedrift kan være veien mot en fast jobb

Det å drive en ungdomsbedrift gir en unik mulighet til å kartlegge elevenes ferdigheter, styrker og utfordringer. Denne kartleggingen kan benyttes til å utforme og tilrettelegge undervisning, og gir en god pekepinn for det videre opplæringstilbudet i skolen og tiden etterpå. Kartleggingen kan også gi oss kunnskaper som vi kan benytte for å vite hva elevene bør veiledes mot, og om det vil være hensiktsmessig å prøve utplassering i bedrift eller ikke.

Simen fikk erfaringer og kunnskaper ved å delta i ungdomsbedrift og annen arbeidstrening, og han viste god utvikling og ferdigheter på mange ulike områder. Dette ga han et godt grunnlag for å prøve seg på utplassering i bedrift. Han fikk først praksis i en kantine to dager i uken, der han startet i oppvasken og vasket bord og stoler og gjorde ulike typer ryddearbeid. Det tok imidlertid ikke lang tid før han mestret både kassen og kundebehandling. Han ble fulgt opp av en miljøarbeider i oppstarten, men han ble fort selvstendig nok til å jobbe på egen hånd med støtte fra sine «kollegaer». Det viste seg at mye var mulig å få til med rett støtte.

Selv om Simen var en mønsterelev med et meget godt kompetansebevis fra den videregående skolen, var det ikke slik at disse papirene nødvendigvis hadde stor verdi på et arbeidsmarked. Simen hadde liten tro på at han skulle få seg en jobb etter videregående. I november siste skoleår på videregående ble det imidlertid for første gang i Nordland lyst ut en stilling igjennom HELT MED, i kantinen på Nordlandssykehuset. HELT MED er en stiftelse som jobber med å inkludere personer med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser og lærevansker i det ordinære arbeidsliv (HELT MED, u.å.).

Moren til Simen hadde sett stillingsutlysningen og hjalp han med å søke på jobben som kantinemedarbeider. Plutselig ble Simen innkalt på jobbintervju. Dette medførte rokeringer i timeplanen. Samfunnsfag ble «intervjutrening» – hvor han i samarbeid med lærer fikk øve seg på intervju og det å skrive CV. Stolt, nervøs og godt forberedt møtte han til sitt første jobbintervju. Der presterte Simen godt og ble innkalt til intervjurunde nummer to. Denne gangen måtte han gjennomføre intervjuet alene uten støtte av lærer. Simen fikk stillingen kantinemedarbeider på Panorama kafé på Nordlandssykehuset med hilsning fra arbeids- og sosialministeren og med ordføreren til stede. Simen kan i dag, snart tre år etter, skryte av en jobb han er stolt av. Han utgjør en stor ressurs på sin arbeidsplass, og de må leie inn vikar hvis han er borte fra jobb.

Det at Simen fikk nødvendig støtte og bistand i overgangen fra skolen til arbeidslivet, har uten tvil vært positivt for at vi kan dele denne gode historien om han. Viktige faktorer i dette var prøvetid, fleksible ordninger som kunne tilpasses, kunnskapsoverføring fra skole til arbeidsgiver og tett oppfølging av jobbspesialist i HELT MED, Roger Strand. Tilfeldighetene med at dette skjedde midt i et skoleår, viste seg også å være avgjørende for en god overgang, og for at dette ble en suksesshistorie.

Arbeidsliv som fag i skolen

Vi lærte mye av solskinnshistorien til Simen på Bodø videregående skole. Viktige momenter var at det ble gjort en god kartlegging av ferdigheter gjennom ungdomsbedrift, arbeidsaktiviteter samt oppfølging i arbeidspraksis. Alt dette gjorde Simen godt forberedt til arbeidslivet på det praktiske plan. Det var også utslagsgivende at Simen fikk kunnskap om hva det ville si å være på et jobbintervju, kunne reflektere rundt sine ferdigheter og skrive CV.

Der vi tidligere hadde erfaringer med at det var krevende å forberede elevene til et usikkert arbeidsmarked, fattet vi nå nytt mot med økte muligheter for vår elevgruppe. Straks vi fikk godkjenning fra ledelsen for vår idé om å lage dette til et fag, begynte jobben med å lage en årsplan til et totimersfag i arbeidsliv, som ble forankret i læreplanene våre.

Faget er forbeholdt avgangselever som har arbeidspraksis i bedrift, slik at innholdet er relevant for arbeidslivet. Temaer som omhandler regler i arbeidslivet, bekledning, hygiene, arbeidsavtaler, å gi beskjed samt strategier for hva man gjør «når man blir lei», er å finne på planen. Temaet «enn om jeg ikke får meg en jobb?», og ikke minst det å øve på arbeidsintervju og skrive CV samt søknader er også verdt å nevne. Vi er også opptatt av å gjøre faget praktisk, og bedriftsbesøk blir da en viktig del av innholdet.

Å besøke ulike VTA-bedrifter (varig tilrettelagt arbeid), HELT MED-arbeidsplasser og andre bedrifter som har tilpasset arbeid og arbeidstrening, er en lærerik del av faget. Det å få innsikt i muligheter når man går et alternativt opplæringsløp, og snakke med tidligere elever og andre som har lykkes i «alternativt» arbeid, er en god innfallsvinkel. Ikke minst fremstår disse arbeidstakerne som gode rollemodeller for skoleelevene våre. Samarbeid med jobbspesialist som kan gi gode råd og dele sin kunnskap, har vi også gjort oss gode erfaringer med.

HELT MED UngJobb

UngJobb-modellen er inndelt i tre faser:

1. I fase én inngår HELT MED samarbeid med fylkeskommuner, videregående skoler og motiverte arbeidsgivere. De rekrutterer kun arbeidsgivere som har mulighet til å gi kandidaten fast stilling i etterkant av praksisperioden.
2. I fase to gir HELT MED skreddersydd informasjon til elever i tilrettelagte klasser. I tillegg avholder de informasjonsmøter for foreldrene. Deretter foretar de en kartleggingssamtale med aktuelle elever, før elev og arbeidsgiver matches.I fase tre begynner praksisperioden. Eleven starter i arbeidspraksis rett etter høstferien, og får god oppfølging fra en kyndig jobbspesialist. Det er ønskelig at eleven er tre dager i praksis og to dager på skolen. Men her er det rom for individuell tilpasning basert på elevens ønsker, ressurser og behov. Eleven avslutter praksisoppholdet like før sommerferien. Da får eleven utstedt kompetansebevis som sier noe om hva vedkommende kan. Målet er at denne eleven skal gli rett over i fast og ordinært arbeid i praksisbedriften, eller i en annen bedrift gjennom HELT MED. Det er en forutsetning at eleven er ferdig på videregående når praksisperioden og skoleåret er slutt.

Ørjan Hinna (kvalitetssjef) og Jann Aasbak (seniorrådgiver) i HELT MED forteller om utviklingen av HELT MED UngJobb: De startet opp i Vestland i 2018/2019, videre kom Agder inn fra 2019/2020, og nå har Nordland også kommet på banen fra 2023/2024. Så langt har 41 elever gjennomført HELT MED UngJobb-praksis, der totalt 28 elever har fått tilbud om ulike jobber. Av disse 28 elevene har omtrent 25 prosent blitt tilbudt jobb gjennom HELT MED etter praksisperioden, mens andre ble veiledet til tiltak gjennom NAV/VTA (varig tilrettelagt arbeid).

Noen av elevene valgte et fjerde/femte skoleår, og flere fikk mulighet til å gå folkehøgskole. I skoleåret 2023/2024 er det totalt 23 elever som får tilbud om praksis gjennom ordningen. Det betyr at 64 elever har vært eller er i praksis gjennom UngJobb. HELT MED har avtale med Agder fylke om å tilby ordningen for inntil 16 elever frem til 2026. Både Aasbak og Hinna meddeler at de har høye ambisjoner om at enda flere fylker vil ta del i ordningen etter hvert.

Vi tenker at HELT MED UngJobb har kommet inn som et godt og nødvendig supplement i de videregående skolene for å bidra til at flere elever i denne målgruppen får seg jobb. Utdanningen får dermed økt betydning, og støtten de får, gir større muligheter på arbeidsmarkedet. Elevene blir gjennom ordningen ansett som likeverdige og dyktige arbeidstakere, og det satses på arbeidsevnen elevene har. Det trengs en slik aktør i de ulike fylkene. HELT MED UngJobb kan sikre en god overgang fra skole til arbeidslivet samt kvalitetssikre et system som skolen tidligere har manglet.

HELT MED UngJobb opprettet våren 2022 en arbeidsgruppe som skulle jobbe ut fra følgende mandat:

«Å sikre en god overgang fra videregående skole til arbeidslivet for elever med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse som har behov for tilrettelagt undervisning, samt å sikre at flere i målgruppen får et tilpasset tilbud i arbeidslivet.»

Målet er å utvikle en modell som kan benyttes i alle fylker på de videregående skolene. Arbeidsgruppen hentet inspirasjon fra andre land, som Danmark, og vi dro blant annet til København for å se hvordan tilsvarende skoler var organisert der. Videre gjennom prosjektperioden var det mange samlinger og treff hvor det var ønskelig at læringsmål i skolen skal forberede eleven til voksen- og arbeidslivet. I tillegg var målet å øke kompetansen for den enkelte elev, for skolen og for samfunnet generelt ved å utarbeide en kompetansepakke tilpasset elevgruppen. Det ble også gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse på landets videregående skoler. Resultatene fra denne undersøkelsen ble presentert tidligere i denne artikkelen.

Da vi ble kjent med HELT MED på skolen vår, så vi at kursingen de har hatt med sine ansatte, og kompetansepakken for elever i HELT MED UngJobb passet bra inn med mye av det arbeidet vi hadde gjort med arbeidslivfaget ved Alternativ opplæring ved Bodø videregående, nevnt tidligere. Mange temaer var veldig like. I samarbeid med HELT MED satte vi opp et totimersfag kalt arbeidsliv i en årsplan, med forslag til praktisk innhold og andre læringsaktiviteter samt mulige mål og nivå i læreplanen.

Ideen om at skolen kan ha dette som et eget fag for elevene som er med i HELT MED UngJobb-ordningen, synes de var en god idé. For denne elevgruppen vil det gi økt læringsutbytte å jobbe med temaer knyttet til arbeidsliv i takt med utviklingen i praksis, heller enn intensiv kursing. En annen faktor er at skolen får innsikt i utviklingen og får følge eleven. Dette er også svært nyttig for læreren som skal skrive vurderingen av IOP og læringsmålene som er satt opp. Dette har vi tro på at kan være et godt fundament for samarbeid mellom skole, HELT MED og arbeidsplass og trolig øke kvaliteten på utdannelsen elevene får.

Mussie og Nikolai – HELT MED UngJobb-kandidater

Høsten 2023 etablerte som nevnt Bodø videregående skole samarbeid med HELT MED UngJobb. Elevene Mussie og Nikolai var de heldige som fikk mulighet til praksisplass gjennom ordningen. Elevene har restaurant- og matfag som programfag, og de er tilknyttet avdelingen Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. Vi har snakket med Carina Pedersen, som er læreren deres der, og hun forteller at Mussie og Nikolai har litt forskjellige ordninger: Nikolai jobber tre dager i uken, mens Mussie jobber to dager. Begge jobber imidlertid på samme plass, og de har stor glede av å være sammen. De resterende dagene er de på skolen.

Både hotellet der de to elevene er utplassert, og praksisveilederne har gitt gode tilbakemeldinger på elevene. De er fornøyde med jobben de gjør, ser på dem som en ressurs, og mener at de tilfører arbeidsmiljøet mye positivt. Skolen har god kontakt med praksisstedet, og jobbspesialist Roger Strand følger elevene tett opp.

Lærer Carina mener det skaper en trygghet hos elevene og skolen at Roger Strand kommer innom arbeidsplassen for å høre hvordan det går. Hun sier: «Vi har jevnlig kontakt, og får jevnlige tilbakemeldinger. Av og til får vi tilbakemeldinger på at noe må jobbes mer med. Da tar vi det opp på skolen og bevisstgjør elevene på dette». Carina poengterer at å bygge jobbferdigheter mens elevene går på skole, er en god løsning. Hun og de andre på avdelingen ser at elevenes ferdigheter styrkes. Hun påpeker: «Det er viktig for Mussie og Nikolai å få denne muligheten til å ha et arbeidssted å gå til, vise at de er til nytte, at dette er meningsfylt, at de føler mestring og at vi kan kombinere dette med skole».

Videre forteller Carina at de i norsktimene jobber med kompetansepakken til HELT MED UngJobb.

«Da tar vi opp arbeidslivets spilleregler, vi blar opp vanskelige begreper, uskrevne regler, rettigheter og plikter på en arbeidsplass, vi skriver cv og søknad og vi øver på intervju. En slik kompetansepakke betyr mye for å ruste elevene bedre i arbeidslivet.

I timene tar vi opp ting som skjer på arbeidspraksisen deres, de stiller spørsmål og vi kan samtale om ting de lurer på, eller om de bare har lyst til å dele erfaringer. Ikke minst er det en utarbeidet pakke som er lett å ta i bruk for dem som måtte få elever som skal være praksiselev gjennom HELT MED UngJobb. Jeg ser helt klart at det er større læringsutbytte å spre dette materialet over et år, i stedet for å legge opp til intensiv kursing. Hos denne elevgruppen må mye repeteres og det tar tid å gå gjennom alle tema.»

Carina meddeler at det er spennende å jobbe så tett med arbeidslivet, med jobbspesialist, og ikke minst å få følge elevene både i praksis og på skole. Å kombinere skole og jobb forbereder elevene i større grad på det som venter dem når de er ferdig på skolen, og kanskje får de gå rett over i en fast jobb i praksisbedriften. Det er i alle fall noe Carina håper og har trua på.

Avslutning

Gjennom artikkelen har vi belyst at elever med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelse i videregående skole har reduserte muligheter til å delta i arbeidslivet, og at det er ulikt hvordan tilpasning av den videregående opplæringen fungerer i de ulike fylkene. Dette bekreftes av funn fra undersøkelsen som ble presentert innledningsvis.

Gjennom artikkelen har vi vist at ungdomsbedrift er en god metode for STO-elevene (særskilt tilrettelagt opplæring), som gir allsidige erfaringer og kompetanse som kan danne et godt grunnlag for veien videre. Arbeidsliv som fag i kombinasjon med praksis kan ruste elevene godt, samt forberede dem til arbeidslivet etter endt skolegang. Gjennom solskinnshistorien til Simen har vi sett hvordan en god overgang fra elev til arbeidstaker kan foregå. HELT MED UngJobb-modellen har blitt presentert som et supplement for å sikre en god overgang til arbeidslivet. Gjennom eksempelet med Nikolai og Mussie så vi hvordan kompetansepakken til HELT MED UngJobb jobb kan kombineres med praksisløpet gjennom et skoleår.

Vi håper denne artikkelen kan gi inspirasjon til andre som jobber på dette feltet. En ny aktør som HELT MED gir denne elevgruppen større muligheter til arbeidsinkludering, og bedre sjanser for arbeidsdeltagelse i et arbeidsmarked som tidligere har vært begrenset. Som lærere på dette feltet ser vi stor verdi i UngJobb-modellen for elvene og for oss som skole. Vi mener at dette er et godt steg i riktig retning for at den særskilte tilrettelagte utdanningen (STO) kan være mer fremtidsrettet og gi reelle arbeidsmuligheter også i ordinært arbeidsliv. På den måten kan utdanningen til elevene som går et alternativt opplæringsløp, ha større samfunnsverdi, samt at de som kan og vil jobbe, får være med og bidra med den arbeidsevnen de har. Dette synes vi er et fint mål å jobbe mot.

Ragnhild Øines Frøseth arbeider som lektor med tilleggsutdannelse ved avdeling for Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. Hun har utdanning som vernepleier med videreutdanning i spesialpedagogikk og PPU, og mastergrad i tilpasset opplæring. Ragnhild har jobbet i det spesialpedagogiske feltet i 18 år og har vært innom de fleste opplæringsarenaer, fra barnehage til grunnskole og nå videregående skole. Hun driver nå en aktivitetsgruppe for unge mennesker med ulike funksjonsvariasjoner. 

Christian Wang arbeider som adjunkt med tilleggsutdannelse ved avdeling for Alternativ opplæring ved Bodø videregående skole. Han er utdannet omsorgsarbeider, vernepleier og yrkesfaglærer. Christian har til sammen jobbet 15 år i dette feltet i den videregående skolen, både som fagarbeider, miljøterapeut og lærer. Han har også erfaring fra et arbeidsrettet dagtilbud.

Både Christian og Ragnhild er frivillighetsledere og ansvarlig for å arrangere sosiale treff for HELT MED-arbeidstakere i Bodø.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 3, 2024. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). URL: Konvensjon, rettighetene, mennesker nedsatt funksjonsevne (regjeringen.no)

HELT MED (u.å). URL: Stiftelsen HELT MED – Helt Med

Meld. St. 8 (2022–2023). Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett. URL: Meld. St. 8 (2022–2023) - regjeringen.no

Norges offentlige utredninger (NOU) 2016: 17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. URL: NOU 2016: 17 (regjeringen.no)

Ungt entreprenørskap (u.å.) URL: Forsiden | Ungt Entreprenørskap (ue.no)