Prøvestasjonen i helsearbeiderfaget vekker interesse over hele landet
Streng, men rettferdig. Dette er ord som blir brukt om prøvestasjonen i Oslo, der mange lærlinger i helsearbeiderfaget nå kommer for å ta fagprøve.
Det er minutter før første dag av fagprøven starter, og Monica Aleksandersen går ned for å hente de to kandidatene som venter. Prøvestasjonen ligger i femte etasje på Aker sykehus, og det første Cathrine Svendsen og Therese Kristiansen må gjøre er å fylle ut et skjema der de forsikrer at de er friske. Her er det strenge smitteverntiltak, men denne uken er det løsnet litt på grepet. Kandidatene som var oppe til prøven uka før, måtte vise hva de kunne på dukker, mens det nå er lov med levende markører på prøvestasjonen igjen.
Pilotprosjektet med prøvestasjon i helsearbeiderfaget har vært i gang siden 2018, og nå har interessen også våknet utenfor hovedstaden og henvendelser strømmer inn fra store deler av landet. I andre fylker vil de vite mer om hvordan fagprøvene gjennomføres utenfor arbeidsplassene. I 2024 er stasjonen fremdeles i drift, opplyser Monica Aleksandersen til Yrke. Hun forteller at det hvert år er omtrent 120 som tar fagprøven hos dem.
– Hovedfordelen med prøvestasjonen er at fagprøven er lik for alle når det gjelder standardisering og kvalitet, uavhengig av hvor lærlingene kommer fra. Samtidig finnes det valgmuligheter, sier Monica Aleksandersen. Hun er prosjektleder og ansatt ved Opplæringskontoret for helse- og oppvekstfag i Oslo, som er lokalisert på samme sted.
Det unaturlige med prøvestasjonen er at kandidatene kun har en pasient eller bruker i løpet av en dag. Dette veies opp av en minifagprøve på prøvestasjonen, som gjennomføres så realistisk som mulig. Den er alle gjennom i god tid før det er alvor. Selve prøven er også delt i tre, med rom for individuell tilpasning.
Alvoret starter
– Det er litt nerver! Kandidatene Cathrine Svendsen og Therese Kristiansen gjør seg klar til den innledende dagen av fagprøven, der de også får utdelt den skriftlige oppgaven. Der skal de lage en plan de skal følge under den praktiske delen dagen etter. Therese er lærling på Furusethjemmet, mens Cathrine går dobbeltkompetanseløpet HYSK, som står for yrkes- og studiekompetanse Helsefag. Dette har ført til at hun har vært på flere lærlingsteder og nå den siste tiden på føde- og barselavdelingen på Ullevål sykehus.
Fra våren og fram til september 2020 var 83 lærlinger oppe til fagprøven i helsearbeiderfaget på prøvestasjonen. Disse har hatt lærekontrakt med Opplæringskontoret for helse og oppvekst i Oslo. Tempoet måtte roes ned, med fire om dagen i stedet for åtte. Dette på grunn av hensynet til smittevern, så gjennomføringen tok derfor lenger tid.
Astma, ensomhet og brannskader
Duoen i prøvenemnda er klar til å ta i mot de to kandidatene. Nemnda består av leder Geir Berget fra Lovisenberg diakonale sykehus og Inger Olsen fra Sagenehjemmet, og de informerer om gangen i det hele.
Den praktiske prøven er sammensatt av tre deler, en situasjon, en førstehjelpsoppgave og en valgfri oppgave som tar utgangspunkt i bedriften kandidatene kommer fra.
Nemndleder Geir Berget setter scenen, og forklarer Cathrine Svendsen:
– Neste dag vil kandidatene møte Liv (68) på helsehuset. Hun er uføretrygdet renholdsarbeider, har astma og respirasjonsplager og skal nå hjem fra rehabilitering etter å ha hatt lungebetennelse. Nå er hun engstelig for å skulle klare seg alene, føler seg ensom og tiltaksløs. På plussiden har hun en datter, to barnebarn og en katt, og hun setter pris på å strikke og se på TV. De ti sigarettene hun røyker om dagen er en belastning. Det er med utgangspunkt i dette de to kandidatene skal lage en tiltaksplan med mål og faglig begrunnelse.
Cathrine og Therese nikker og noterer.
Opptakten til førstehjelpsoppgaven må de se for seg i fantasien, og det er nok like bra. Tre venner er samlet for å lage grillmat. Den ene synes grillen brenner litt dårlig, sprøyter på ekstra tennvæske og flammene slår mot han. Resultatet blir brannskader på hånda og armen. Her skal kandidaten vise hvordan skaden skal behandles og fortelle hvorfor.
Blodtrykksmåling er en av de fritt valgte oppgavene. På grunn av smittefaren må den fortsatt gjøres på plastarmen, som ligger på bordet.
Cathrine Svendsen og Therese Kristiansen får nå se seg om på rommet der de skal gjennomføre den praktiske delen dagen etter. Nå skal de først hjem og svare på den teoretiske oppgaven.
Mer rettferdig
Nemndas leder, Geir Berget, mener at fagprøven blir mer rettferdig ved bruk av prøvestasjonen.
– Oppgavene favner bredere. Dette er lærlinger som har jobbet med pasienter i to år, og nå kan de ta fram ferdighetene sin. Gjennom den valgfrie oppgaven får de også vise hva de har spesialkunnskap om, og alt skjer i tråd med opplæringsloven, sier Berget.
Prøvestasjonen driftes nå av sykehjemsetaten i Oslo kommune, og den er inne i sin andre prøveperiode. Det er søkt om midler til å fortsette, og prosjektleder Monica Aleksandersen håper det skal bli en fast ordning.
– Eksamen her er mer krevende. Det er en fordel for bransjen. Eneste ulempen er at det kan kjennes litt kunstig når du ikke avlegger fagprøven i nærmiljøet på jobben, sier prosjektlederen.
Skal spille pasient
En god markør er viktig på prøvestasjonen. Når de to kandidatene har gått, kommer Unni Svendsen for å sette seg inn i rollen. Liv har måttet melde forfall, så da er det Unni som blir å finne som pasient på helsehuset.
– Jeg er utdannet hjelpepleier og har jobbet på sykehus, så da er det enklere å leve seg inn i rollen og spille så godt jeg kan, sier Unni Svendsen.
Markøren setter seg ned i stolen, med den blomstrete vesken ved siden av seg, og venter på koreografien. Ved siden av henne sitter nemndleder Geir Berget, mens Inger Olsen fra Sagenehjemmet, følger med.
Unni Olsen har ikke mange replikker som markør. Hun skal skal hoste litt, være blid og grei og ellers svare på de spørsmålene som kommer fra kandidaten.
– Jeg har et strikketøy hjemme jeg kan ta med meg.
For kandidatene krever det mer å spille med en levende person, enn en dukke.
– Det er mye kommunikasjon i faget, og vi skal også se at de kan håndverket, sier Monica Aleksandersen. Fordelen med en markør er at det ikke krever samme pasientsikkerheten som på et sykehus.
Realistisk
Nervene har byttet plass med glede hos Cathrine Svendsen (19). Både hun og Therese Kristiansen fullførte fagprøven med glans og fikk toppkarakteren ”bestått meget godt”.
– Hvordan opplevde du situasjonen?
– Det var interessant med prøvestasjon, og jeg var litt usikker på hvor realistisk det ville bli å bruke en markør til casen, men det opplevdes så nær virkeligheten som mulig. Det positive med prøvestasjonen er at den er rettferdig for alle lærlingene, og vi får de samme vurderingene uansett hvor vi har hatt læretiden, sier Cathrine Svendsen. Hun setter pris på at det er en minifagprøve som gjennomkjøring noen uker i forkant, slik at det er mulig å bli kjent i lokalene til prøvestasjonen på forhånd.
19-åringen har valgt en uvanlig utdanningsvei, som har fått forkortelsen HYSK.
Det er en fireårig utdanning som både fører fram til fagbrev i helsearbeiderfaget og studiekompetanse med full fordypning i realfag.
– Hvor går veien videre?
– Jeg har søkt sykepleien fra høsten, og senere er det mulig det blir spesialisering, men her holder jeg alle dører åpne, sier Cathrine Svendsen, i en pause på føde- og barselavdelingen på Ullevål sykehus.
