Barnehagelærer Bodil har hatt stor betydning for Mats' identitet i dag

Året er 1986. Det er karneval i Refstad barnehage i Oslo. Rommet er fullt av forventning, latter, punkere, klovner, spøkelser og en prinsesse i lyserosa kjole med gullkrone. Prinsessen er fem år og heter Mats.

– Jeg tenkte ikke så mye over det da, men forsto etter hvert at jeg var litt utenfor normen, og har stort sett opplevd det som en styrke, forteller Mats Brattlie. 

Han ble tatt imot av den nyutdannede barnehagelæreren Bodil Ugelstad. Hun skulle komme til å bety noe helt spesielt for femåringen.

– Dette var lenge før rosa kompetanse. Det var lite snakk om kjønnskreative barn. Jeg tror det viktigste Bodil og de ansatte gjorde, var ikke å lage noen stor greie ut av det. De møtte meg som den jeg var, forteller 43-åringen i dag.

Hadde show for barna

– Bodil og jeg hadde drag-show for de andre barna. Jeg ville være prinsesse, heks og fin dame. Bodil var med i leken og en veldig speiling og støtte, forteller Mats med et stort smil. 

Han er tilbake i Refstad barnehage sammen med Bodil og Margot Ekren, som var styrer den gangen. Nå sitter de på en benk i solskinnet og blar gjennom gamle bilder.

– Ha, ha, jeg tenkte ikke på det som drag-show, ler Bodil.

Mads smiler når Bodil tar frem et bilde av Mats med rosa kjole og gullkrone på hodet.

– Jeg husker prinsessekjolen lå på senga mi en dag jeg våknet. Mamma hadde sydd den til meg, minnes Mats. 

Han ønsker å fortelle sin historie for å vise hvor viktig barnehagen kan være for å støtte barns utvikling av identitet.

Flytende identitet

Mats gikk først i en annen barnehage, der det ikke var like lett å spille ulike roller.

– Jeg fikk korreks. Det handlet om tida og om kompetanse, tror jeg. Det fantes ikke det samme vokabular for og forståelsen av kjønnskreative barn den gangen, forteller Mats. 

I Refstad barnehage fikk han være seg selv.

– Jeg hadde en flytende identitet. Jeg var mye jente i lek, noe de ansatte, de andre barna og jeg selv opplevde som helt naturlig. Utfoldelsen i barnehagen har vært utrolig viktig, og hjalp meg til å bygge en solid grunnmur i livet, forteller Mats. 

Som liten var forbildene Madonna og dragartistene Great Garlic Girls. De var store i Norge på 80-tallet.

– Mitt drag-alias var Anne-Cath. Vestly, ler Mats og husker ikke hvorfor. 

Margot foreslår at han kanskje fanget opp navnet da barnehagen hadde besøk av forfatteren?

– Se, der var du punker, Margot. 

Mats peker på et av bildene av Margot med malt ansikt, kjettinger og olajakke.

– Og der var du bussjåfør, Bodil, mens jeg hadde kledd meg i glitterkjole stappa med en stor ballong med godteposer i. Den sprakk vi med nåler, så posene ramla ut, ler Mats og et øyeblikk er det som han er 39 år tilbake i tid. 

– Lek er livsviktig

Barnehagelærer Bodil var nyutdannet og fikk raskt et nært forhold til femåringen Mats.

– Det jeg likte med ham var at han var så leken, forteller Bodil. 

De lekte sammen, underholdt på fellessamlinger, kledde seg ut og hadde sketsjer.

– Vi gjorde ikke noe annet enn å være åpen og leken, svarer Bodil på spørsmålet hva hun gjorde for at Mats opplevde at han kunne være seg selv.

– Jeg har vært opptatt av lekens betydning og vilkår hele livet. Alle er født med behov for lek. Gjennom leken finner mange sin identitet. Jeg ser hvor livsviktig årene med lek er, sier Bodil (66). 

Hun har alltid likt å kle seg ut og å spille teater. De siste årene jobbet hun som støttepedagog i barnehage, til hun gikk av med pensjon i 2024.

– Frarøvelsen av barns lek er faretruende. Det er for eksempel mye venting i barnehagen, da begynner barna å leke, med en liten pinne eller brødskorpe. Så blir de regulert, må sitte rolig eller stå ordentlig. Leken bli luket bort som ugress i stedet for at det er en enorm livskraft. Vi er på feil spor med å ha så voldsomt læringsfokus. Hvis barn ikke leker, utvikler de heller ikke evnen til å lære. Leken må komme først, sier en engasjert Bodil.

Forut for sin tid

– Dere traff hverandre i leken, i det å kle dere ut og prøve ut roller, minnes Margot og blar gjennom bildene fra forestillingene i Refstad barnehage da hun jobbet der som styrer på 80-tallet.

– Bodil var en god og leken pedagog som kunne mye om lek. Hun er en av de beste pedagogene jeg har jobbet med. Hun forstår barn, og det er det dessverre ikke alle i barnehagen som gjør. Jeg tror hun var åpen for Mats, forteller Margot.

– Hvorfor tror du barnehagen har betydd så mye for Mats?

– Han fikk lov å være seg selv, prøve ut roller og tid til å leke. Hverdagen var tilrettelagt for lek, og vi var bevisst på at ansatte skulle være med i leken. Det kan godt hende vi har forut for vår tid. Vi slo ikke ned på ting som var forskjellig fra det som var forventet. Både Mats og andre barn hadde nytte av det, forteller Margot. 

Etter fem år som styrer tok hun videreutdanning i spesialpedagogikk og var med og startet Pedagogisk fagsenter i bydel Bjerke. Der jobbet hun som leder til hun gikk av med pensjon i 2015.

Danser i London

Forestillingene i barnehagen ble for Mats starten på en karriere innen scenekunst. Først på landslaget i selskapsdans. Sendere danseutdanning ved The Laban Centre og London Studio Centre. Han har spilt i musikalene Cabaret, Chicago og Singing in the rain, en rekke turneer og TV-opptredener, blant annet som dansepartneren til Trine Hattestad og Elisabeth Andreassen på Skal vi danse på TV2.

Det er lenge siden Mats la danseskoene på hylla, men han holder leken i live med bandet Oslo Fersken Week. Elektroduoen debuterte på den skeive klubbkvelden Kiki Klubb i Tromsø og har spilt både på Oslo Pride og Øyafestivalen. Nå jobber Mats som prosjektleder på Deichman bibliotek i Oslo. Der har han jobbet med barnebibliotek på Tøyen og Holmlia.

Forbilde som skeiv

Mats fikk tryggheten han trengte til å være seg selv både i Refstad barnehage og hjemme.

– Jeg gikk i en liberal barnehage og hadde liberale foreldre som ga meg rom til å være meg selv. Det jeg fikk med meg har vært med meg hele livet. Det er grunnen til at jeg jobber med det jeg gjør i dag. 

Han forteller at da han jobbet på Biblo Tøyen kom det ofte barn og spurte hvorfor han som voksen mann hadde på rosa boblejakke og en enhjørning tatovert på armen.

– Det er jo helt nydelig, for da er vi i gang med samtaler om livet, om superhelter og forbilder. Om å finne ut av at de tinga som er unikt ved deg faktisk er din superkraft. Jeg har hatt gode samtaler med barn om det å vokse opp som skeiv, forteller Mats. 

Han håper historien kan inspirere barnehagelærerne til å fortsette den viktige jobben de gjør.

– For min del handlet det om kjønnsidentitet, for andre gjelder det andre ting. Stereotypiske forventninger om hvordan barna skal leke, kan legge en demper på kreativiteten. Lar vi barna leke fritt, gir vi dem mulighet til å utforske hva som funker for dem, sier Mats. 

Lekte med Barbie

Moren Sonja Brattlie forteller at de tidlig merket at Mads ikke var som andre gutter de kjente.

– Mens storebroren var en pusler og Lego-bygger, ville Mats danse, kle seg i kjoler og leke med Barbie og My Little Ponny. Mens andre ville være morsomst eller styggest på karnevalet, ville Mats være vakker, forteller moren.

– Vi så det ikke som noe problem. Da han begynte i Refstad barnehage, var vi åpen om at Mats var annerledes, fordi vi hadde dårlig erfaring fra den første barnehagen, sier Sonja. 

Hun minnes en episode i Refstad der en annen gutt ville være mor da barna lekte familie.

– Du kan ikke være mor, som er gutt, svarte en av jentene.

– Men Mats er jo gutt, sa han.

– Nei, det er Mats, svarte jenta da.

– Da tenkte jeg at dette har de fått til. Det var godt for oss foreldre å vite at han var trygg i barnehagen. De aksepterte Mats som Mats. Han ble ikke satt i en bås. Mats likte å være i dukkekroken og i utkledningsrommet og ble ikke ledet til å gjøre andre ting, forteller moren. 

Som 18-åring fortalte Mats moren at han var homofil.

– Når du har fått god feedback på at du er bra nok som du er, så hjelper det når du kommer i situasjoner der du opplever at den du er blir utfordret, påpeker Sonja. 

Møttes igjen etter 30 år

Sonja møtte Bodil igjen over 30 år etter, da hun leverte barnebarnet i barnehagen der Bodil jobbet de siste årene av karrieren.

­– Da var ringen sluttet.

For Bodil ble ringen sluttet på hennes siste dag på jobb før hun ble pensjonist. Barnehagen arrangerte Pridetog sammen med Deichman bibliotek. Da hun gikk i toget, spratt Mats frem og sa hei. Han var med fra biblioteket.

– På samme måten som jeg tok Mats i hånden på en av mine første dager som nyutdannet barnehagelærer, gikk jeg og holdt nevøen hans i hånden på min siste arbeidsdag mens vi ropte:

– Kjærlighet for alle!

© Utdanningsnytt