Lærerne Tom Gundersen og Line Riisnæs på Vestby videregående skole, er allerede i gang med modulbasert opplæring av voksne. Her med elev Niikolai Thinakorn Simonsen.
Wenche Schjønberg
Videregående for voksne: Rett til rekvalifisering
Fra og med høsten 2024 er videregående skole noe alle har krav på, også voksne. Også selv om de har tatt et fagbrev fra før, eller har studiekompetanse.
Med dette følger også retten til å rekvalifisere seg. Det
spiller ingen rolle om du allerede har tatt en utdanning og har et fagbrev. Du
skal kunne få lov til å velge på nytt, også om du er over 19 år.
Dersom en person har et fag- eller svennebrev, men egentlig ønsker å arbeide med noe helt annet - så skal vedkommende ha rett til å ta den utdanning hen ønsker seg.
Moduler
Yrke har skrevet flere saker om Vestby videregående skole, som har arbeidet med en forsøksordning om modulstukturert utdanning. Blant annet har vi skrevet om 48 år gamle Jacob Støre som blir kokk. Og om 19 år gamle Juliette Hveding som tok videregående på et halvt år, og nå skal bli ferskvarehandler.
Modulstrukturert opplæring for voksne, er en del av
fullføringsreformen. Tanken er at utdanning i moduler skal gjøre det lettere
for voksne å ta en fagutdanning. Modulene har til hensikt å dele utdanningen inn i områder slik at den som går på skolen bare må ta modulene som er nødvendige for utdanningen. I første omgang innføres moduler i 13 læreplaner for voksne.
Ifølge Kunnskapsdepartementet skal unge og voksne som tidligere har droppet ut av videregående, ha adgang til starte opp igjen på videregående skole og fullføre med studiekompetanse eller et fagbrev. Voksne som fra tidligere har studiekompetanse eller et fagbrev får også rett til å ta et fagbrev nummer to.
Utlandet
Retten til videregående utdanning gjelder også de som har en utdanning fra utlandet, men som ikke får opplæringen godkjent i Norge.
Ordningen med modulstrukturerte læreplaner for voksne i grunnopplæringen, har som mål å gi en bedre kobling mellom introduksjonsprogram, norskopplæring, grunnskoleopplæring, videregående opplæring for voksne og arbeidsmarkedsopplæring, heter det i Kunnskapsdepartementets presentasjon av ordningen.
På årets fagdag på yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet på
Kjeller, forklarte seniorrådgiver Inger Lise Stieng og rådgiver Erling Granerud
i Utdanningsdirektoratet (Udir) om planene for modulstruktert opplæring på
yrkesfag.
Effektiv
De fremholdt at opplæring i moduler gir muligheter
til en mer fleksibel, tilpasset og effektiv utdanning.
– Opplæringen struktureres i mindre enheter. Den gis på
ulike arenaer. Undervisningen kan tilpasses den enkeltes bakgrunn og
livssituasjon. Sluttkompetansen er styrende, og utdanningsløpet blir mer
effektivt fordi utdanningen bygger på en realkompetansevurdering og det er
mulig å integrere språkopplæring i yrkesopplæringen, sa Erling Granerud.
Læreplaner
Udir har fått i oppdrag å lage modulstrukturerte
læreplanene for de 13 lærefagene som inngår i forsøket.
Det er:
• Bygg- og
anlegg: betong-, maler- og overflateteknikk-, renholdsoperatør-, rørlegger- og
snekkerfaget
• Helse- og
oppvekst: helsefagarbeider
• Naturbruk:
fiske- og fangst
• Restaurant-
og matfag: ernæringskokk- og kokkefaget
• Salg,
servise og reiseliv: salgsfaget
• Teknologi-
og industrifag: gjenvinnings-, logistikk- og produksjonsteknikkfaget
Udir vil publisere informasjon om overgangsordninger fra
forsøksplanene til nye lærere på et senere tidspunkt på sine nettsider.
Meldingen
I stortingsmelding 21, om fullføringsreformen, er
modulstrukturert opplæring nevnt som et egnet virkemiddel for å gi voksne
mulighet til å fullføre utdanning. I meldingen heter det:
«Voksne og barn har ulike behov og ulik motivasjon for
opplæring. Voksne motiveres ofte av at mer utdanning kan ha betydning for
mulighetene deres på arbeidsmarkedet og for å oppnå bedre arbeidsvilkår i den
jobben de har. Med modulstrukturert opplæring som hovedmodell går vi i retning
av en ordning der vi legger vekt på at opplæringen skal inneholde det som er
nødvendig for å oppnå den sluttkompetansen den voksne ønsker.»