Vi er på Vestby videregående skole. Her lærer Jacob Støre (48) og resten av gruppa restaurant- og matfag i moduler. Så venter arbeidslivet.
Annonse
Jacob Støre har jobbet et langt liv i
it-bransjen. Fellesfagene har han jo allerede
fra tidligere skolegang. Det han trenger av programfag og øvelse for å kunne gå
opp til og bestå praktisk eksamen, tar han i moduler sammen med resten av
klassen på restaurant- og matfag på Vestby videregående skole.
– Til nå har jeg vært en lidenskapelig hobbykokk. Nå vil jeg
drive denne interessen til et yrke, sier Støre, som på et tidspunkt fikk nok av
it-bransjen, og som er klar for å bruke mer av sine kreative evner.
– På et tidspunkt sa det stopp. Jeg var lei av hjemmekontor
og av å sitte og glo i en skjerm. Jeg tenkte nå eller aldri, sier han om eget
valg.
– Du er 48 år, du skal gå to år i lære. Så da er du 50 år og
nyutdannet kokk. Du tar sjansen?
– Ja, jeg har tro på at det er bruk for meg. Jeg har familie
som støtter meg, og jeg tar sjansen, sier Jacob Støre, som sier at kokkeyrket
tiltaler ham veldig.
Fin restaurantmat
– Det er morsomt. Jeg er glad i å lage
mat. Jeg vil gjerne inn på en restaurant, for eksempel i Oslo, sier 48-åringen
og nevner «fine dining» som et eksempel på type mat han vil jobbe med.
Da han først bestemte seg for å forlate it-bransjen, gikk
det fort, forklarer han:
– Jeg leste om dette tilbudet på en tilfeldig webside som
jeg kom over. Så tok jeg kontakt med skolen. Deretter gikk det raskt. Jacob
fikk plass, og i november var han i gang med modulene han trenger for å ta
eksamen.
– Jeg planlegger eksamen til sommeren, så håper jeg på
læreplass, og så er jeg klar for å jobbe hardt, til ukurante tider og med en
lavere lønn enn jeg hadde før, sier han og smiler:
– Hvis man virkelig vil bli kokk, er dette tilbudet helt
genialt, selv om jeg er eldre enn flere av lærerne, så fungerer det, sier Jacob
Støre.
Tempo
Går alt etter planen, er Jacob Støre ferdig utdannet
restaurantkokk litt over to og et halvt år etter at han tok avgjørelsen om å
velge en helt ny yrkesvei. Nettopp et høyt tempo er et av godene ved
modulbasert opplæring, ifølge avdelingsleder på restaurant- og matfag Line
Riisnæs.
– Vi trenger flere faglærte, og det er om å gjøre at veien
til et fagbrev ikke blir for lang. Ideen med dette prosjektet er at det skal
være lett å ta utdanning som voksen, det skal være mulig å gå fra
studiespesialisering til yrkesfag, og fordi utdanningen er modulbasert, går det
an å begynne når som helst i året, ingen må vente til neste opptak og neste
skoleår, vi tar opp fortløpende, sier Riisnæs om prosjektet.
Det ble satt i gang da Vestby videregående var eid av Viken
fylkeskommune, som et ettårig pilotprosjekt. Etter den tid har Viken blitt
oppløst, og blant annet Akershus har gjenoppstått, og nå på vinteren 2024 er
det usikkert om prosjektet fortsetter neste skoleår. Men både Line Riisnæs og
yrkesfaglærerne som jobber med modulbasert opplæring, mener det er store
fordeler ved metoden.
– Våre deltakere er voksne, de vil fortest mulig ut i jobb,
og det er det vi tilbyr dem en mulighet til å få til, sier yrkesfaglærer
Caroline Hammersborg til Yrke. Sammen med Tom Gundersen, også han yrkesfaglærer
på restaurant- og matfag, er hun blant lærerne som underviser på modulbasert
opplæring og driver prosjektet. I tillegg til undervisningen i Vestby tar de to
lærerne og kokkene også master på yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet.
Dette er modulene i Vestby
Modul 1:
internkontroll av mat, produksjonshygiene, personlig hygiene, håndvask, kritiske punkter, renholdsplaner, uniform, HMS, kutteteknikker, førstehjelp, ren og uren sone, tillaging av kraft, supper, sauser og varme og kalde emulsjoner
Modul 2:
koke- og stekemetoder, nasjonale og internasjonale retter, matkultur, gryter fra ulike land, krav til nedkjøling, pakking og merking for salg, bruk av stykningsdeler, Mattilsynet, retningslinjer i smilefjes, bærekraft
Modul 3:
menyer, allergener, sesong og pris, menynøkkel, menyspråk, spesialmeny, konsept, sette sammen sin egen meny og planlegge og produsere forrett, hovedrett og dessert og råvarelistet
Modul 4:
sammenheng mellom kosthold, ernæring og helse, produsere mat etter kostråd, spesialkost, energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler, tilpassede måltider for bruker, kunde og gjest, beregne næringsinnhold
Modul 5:
produsere mat etter norsk, samisk og internasjonal kultur, beregne pris, K-tall, pakke, merke og emballere etter krav, følge lovverk, trygg mat, etikk i arbeidslivet
Modul 6:
lage komplette måltidsløsninger, øve til eksamen, velge mat ut fra målgruppe, kunde, bruker og gjest, anvende og vise kompetanse fra de forrige målene
Modul 7:
øve og bestå praktisk eksamen
– Det gjør vi ved siden av jobben, sier Tom Gundersen, som
beskriver jobbingen med masteren som spennende, men krevende.
– Men hva er det spesielle med moduler?
– Det spesielle er at deltakerne, som elevene kalles i denne
piloten, bare må ta den utdanningen de trenger for å gå opp til eksamen.
Undervisningen er derfor ikke lagt opp med tradisjonell vg1 og vg2. Dermed er
det mulig med fortløpende opptak, og ingen trenger å gå på skolen lenger enn de
må for å kunne gå opp til eksamen og starte i læretid, sier Caroline
Hammersborg.
Ingen kandidater må heller ta moduler som de har tatt
gjennom tidligere utdanning. Dermed kan voksne bygge på tidligere skolegang og
yrkespraksis, og få en raskere vei til fagbrev. Til sammen må alle de sju
moduler være gjennomført før hver enkelt kan meldes opp til eksamen. I
skoletiden skal alle også gjennom praksisperioder, slik at det er mulig for den
enkelte å få en smak på yrket utenfor skolekjøkkenet og knytte kontakter for
fremtidig læretid.
Retten til å fullføre
De to lærerne viser til
fullføringsreformen som tankegang bak prosjektet. Alle skal kunne fullføre en
utdanning. Alle skal kunne få mulighet til en jobb.
– Fullføringsreformen gir alle som har studiekompetanse,
rett til yrkesfaglig rekvalifisering, sier Hammersborg.
– Jeg mener det er samfunnsnyttig å gi voksne sjansen til å
få et nytt yrke. Å få folk ut i jobb er noe av det viktigste vi gjør, sier Tom
Gundersen.
– Hvor mange har dere gitt dette tilbudet til?
– Vi har hatt ni deltakere, én har allerede bestått eksamen
og er ute i lære, og de åtte andre er på god vei til å kunne gå opp, sier
Hammersborg.
En av deltakerne vi møter inne på kjøkkenet, er 19 år gamle
Nikolai Thinakorn Simonsen. Han tok overgang fra studiespesialisering, som han
gikk på Roald Amundsen videregående i Nordre Follo, fordi han fant ut at det er
kokk han ønsker å bli.
– Jeg synes årene på studiespesialisering bød på mye tid
foran en skjerm. Jeg ville gjøre noe fysisk. Nå håper jeg på læreplass før
sommeren og trives, sier han til Yrke.
Han er opptatt av asiatisk mat, som han også har lært å lage
hjemme, og drømmen er å kunne arbeide på en restaurant hvor han kan lage fin
asiatisk restaurantmat. 19-åringen er fornøyd med at det ser ut til at han
rekker å ta programfagene på restaurant- og matfag på et knapt skoleår, takket
være modulløsningen.
Annonse
Gjort mye
Også Guro Øygard (24) er fornøyd med at hun kom
over tilbudet med modulbasert opplæring.
– Jeg har gjort mye forskjellig, jobbet i barnehage, gått på
folkehøgskole, utdannet meg innen interiørdesign og kreativ film, og har vært
usikker på hva jeg skal bli, forklarer hun.
Hun startet på studiespesialisering og gjennomførte det, så
fellesfagene var hun ferdig med da hun kom over tilbudet på Vestby.
– Jeg har vært sikker på at jeg vil jobbe med noe kreativt.
Og det opplever jeg at kokkeyrket virkelig er, sier hun.
Sandra Wiull (34) jobber i kantina på Vestby videregående
skole. Nå tar hun modulbasert opplæring for å få fagbrev som kokk. 34-åringen
er mamma også, og mener at kokkeyrket på en skole passer bra med
livssituasjonen hennes. Hun liker også å lage mat, og fellesfagene har hun
allerede fra tidligere skolegang.