Både antallet og andelen elever som begynner på yrkesfag, er i vekst, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet.
51 prosent av dem som begynte på videregående sist høst, startet på yrkesfag. 400 flere begynte på studieforberedende enn året før, mens 2 300 flere startet på yrkesfaglig programmer. Størst økning var det på fagene teknologi- og industrifag og helse- og oppvekstfag.
Flere velger helse
Til sammen var det 77 491 elever som startet på vg1 dette skoleåret.
39 855 valgte yrkesfag.
37 606 begynte på et studiespesialiserende program.
Mens realfag stadig mister fotfestet blant de unge, ser det ut til at oppfordringen om at Norge trenger flere omsorgsarbeidere har gått rett hjem.
Etter en kraftig nedgang fra og med pandemien, er det nå nesten 700 flere elever på helse- og oppvekstfag enn i fjor.
Innen yrkesfagene er nettopp programområdet som utdanner blant annet helsefagarbeidere, barne- og ungdomsfagarbeidere, tannlegesekretærer og legesekretærer det klart største programområdet. Til sammen er det 9 738 som går første året i en helse- og oppvekstklasse, ifølge statistikken.
Det nest største fagområdet er teknologi- og industrifag med 7 746 elever i vg1-klassene, mens elektro og datateknologi følger på en tredje plass med 5 188 elever på første året.
Deretter følger:
Bygg- og anleggsteknikk (5 199)
Salg, service og reiseliv (3 688)
Naturbruk (2 496)
Restaurant- og matfag (2 129)
Informasjonsteknologi og medieproduksjon (1 829)
Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (1 445)
Håndverk, design og produktutvikling ( 427)
Studspes klart mest populært
På de studieforberedende programmene er studiespesialiserende klart mest populært. Blant de andre programmene er det idrettsfag som står høyest i kurs.
4 636 valgte idrett dette skolåret.
Hele 27 927 elever startet på vg1 i en studspes klasse, dette skoleåret.
Deretter følger musikk, dans og drama med 2 141 elever, medier og kommunikasjon med 1 598 elever og kunst, design og arkitektur med 1 304 på første skoleår.
Realfag taper terreng
Bare 34 prosent, altså litt mer enn tre av ti, velger nå realfag, ifølge de ferske tallene. 64 prosent av elevene velger språk, samfunnsfag eller økonomi.
– Det norske samfunnet er avhengig av kompetanse i realfag, og det gjelder også mattekunnskaper. Flere bransjer sliter med å rekruttere nok folk med denne kompetansen. Derfor må vi snu utviklingen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Antall som velger den enkleste matematikken fortsetter å øke, mens stadig færre velger fordypning, viser tallene. Dermed blir færre kvalifisert til å begynne på høyere tekniske utdanninger.
64 prosent av elevene valgte programområdet språk, samfunnsfag og økonomi.
Endrer læreplan
Nordtun sier læreplanene skal endres slik at matte for samfunnsfag blir mer attraktivt å velge. Hun mener elevene rømmer til den enkleste matten på grunn av endringer i den nåværende planen som den forrige regjeringen sto for.
Totalt økte antallet elever i vg1 på videregående skole med 2700 sammenlignet med i fjor. Det var en økning på rundt 400 elever på studieforberedende, og en økning på 2 300 elever på yrkesfaglig programmer.
Elevtallet har også økt kraftig på en del mindre yrkesfag. De som øker mest, 11 prosent i snitt, er salg, service og reiseliv og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.
Kjønnsdelt
Valg av videregående, henger fortsatt klart sammen med kjønn. Dette har også Yrke skrevet om tidligere i saken: Slik har gutter og jenter valgt i 20 år
På fagene frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign er det 92 prosent jenter – nokså stabilt de siste årene.
Helse- og oppvekstfag er programmet med nest færrest gutter. Her har andelen gått kraftig ned fra 21 prosent gutter i 2019–20 til 15 prosent i år.
Samisk øker kraftig
For andre år på rad er det stor økning i hvor mange som velger samisk som andrespråk: Fra 293 i skoleåret 2022–23 til 453 i år, altså en økning på over 50 prosent.
I år er det flere av de samiske fagene som øker litt, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Forrige skoleår var det særlig nordsamisk på nivå 4 som sto for økningen, og den fortsetter også litt i år. Dette er nivået for dem som ikke har hatt samisk på skolen før, men vil starte når de begynner på videregående.
Som førstespråk er samisk stabilt. Dermed er det nå over dobbelt så mange som tar samisk som andrespråk enn som førstespråk.
(©NTB)
