Trude og Frode har halvannen time ekstra i uken til elevsamtaler

I en tid der klasser slås sammen, skoler legges ned og det er en nasjonal lærermangel, blir presset på kontaktlærerne stadig høyere.   

For kontaktlærere skal en time av den bundne arbeidstiden skal gå til kontaktlærerarbeid. 

Men på Blindheim ungdomsskole i Ålesund, får kontaktlærerne to og en halv time. 

Trude Vasstrand og Frode Akslen er kontaktlærere på åttende trinn. De opplever den ekstra halvannen timen som helt essensiell for å kunne se alle elevene. 

– Behovet for de små samtalene øker stadig. Det er også flere og flere elever som trenger å snakke om ting som ikke er skolerelatert, sier Akslen. 

Rektor på skolen, Hallgeir Buset, er helt enig. 

– Uten de ekstra 90 minuttene hadde det tatt drepen på kontaktlærerne, sier han.

Buset har jobbet på Blindheim i 35 år. Han har vært assisterende rektor de siste 7 årene, og ble rektor i januar 2024.

Han har jobbet med barn og unge i all sin tid og i 2017 fikk han Ungdommens kulturpris.

– Jeg bruker mye tid med elevene og lærerne mine. Døra inn til kontoret står alltid åpen, sa han i et tidligere intervju hos Utdanningsnytt. 

På Blindheim er det satt i gang en rekke tiltak for å sikre at elevene blir godt ivaretatt. 

Ekstra tid til kontaktlærerne

I kontaktlærernes arbeidsplan er det satt av 1,5 time i uka til elevsamtaler. Lærerne skal bruke den tiden til å rekke å snakke med alle elevene sine. 

De skal ha et kort møte med eleven ca. hver 14 dag, som skal loggføres. På den måten kan de sikre tett oppfølging av elevene. I tillegg skal de ha to lengre samtaler hvert halvår, og dette kommer i tillegg til  utviklingssamtaler med foreldrene.

Ordningen kom i gang under den forrige rektoren, Roar Aasen. 

(Se den komplette tiltaksbeskrivelsen i faktaboksen nederst i saken)

– Jeg kunne valgt å prioritere annerledes, men jeg ser at den ekstra halvannen timen er så utrolig viktig, sier Buset.

Som rektor kan han velge hvordan han ønsker å sette opp arbeidsplanene til lærerne. Han prioriterer å gi kontaktlærerne mer tid til elevene, fremfor å for eksempel ha mange møter. 

– Jeg er så utrolig stolt av den jobben lærerne gjør. Måten de engasjerer seg i elevene, det er helt utrolig, sier Buset. 

Han mener dette handler om mer enn bare å ha flaks i ansettelsene. 

– Vi har skapt en god kultur rundt dette her, og da følger nye lærere i det samme sporet når de begynner her, sier han. 

Lett tilgjengelige lærere

I tillegg til ekstra tid er det lett for elevene å få tak i lærerne når de trenger dem.  

Da skolen skulle pusses opp fikk daværende rektor Roar Aasen bestemme hvor lærernes kontorer skulle plasseres. Egentlig skulle det settes opp en vegg som skilte dem fra fellesarealet utenfor. 

Men det ville ikke den tidligere rektoren ha noe av. 

– Roar ville at lærerne skulle være lett tilgjengelig for elevene, hele tiden. Derfor er ikke kontorene  gjemt bort i enden av en lang gang, sier Buset. 

Tanken var at det skulle være lett for elevene å banke på døra hvis det skulle være noe. Åttendeklassingene Vera og Benjamin synes dette er bra.

– Man trenger ikke gå langt og vi føler ikke at vi forstyrrer. Man føler seg alltid velkommen, sier Vera. 

– Hvis man føler seg utrygg på skolen så er det fint at lærerne faktisk har tid til å snakke. Og da får man alltid god hjelp, sier Benjamin. 

Roar Aasen: opphavsmannen

Den tidligere rektoren Roar Aasen er innom Blindheim i dag for å låne med seg en kokekjele. 

Han forteller at han begynte å innføre ekstra ressurser til kontaktlærerne på slutten av 90-tallet. 

Hovedmålet var at alle elever ved skolen skal bli sett jevnlig. 

– Det var veldig viktig for meg med mest mulig fokus til hver enkelt elev, sier han.

Den tidligere rektoren har gjort inntrykk på mange, også kontaktlærer Trude Vasstrand. 

– Roar sa en gang at du må elske elevene dine. Han brukte ordet elske, og det husker jeg at jeg bet meg veldig merke i, sier hun. 

Foreldrene er de største tidstyvene

Men selv med halvannen time ekstra, opplever kontaktlærerne fortsatt at tiden ikke strekker til. 

– Det er så mye man skal gjøre og så mange hensyn som må tas. Vi får stadig flere oppgaver, men har mindre tid og ressurser, sier Vasstrand.

De to kontaktlærerne forteller at mye av tiden går til håndtering av foreldre. 

Foreldre ringer lærerne med bekymringer, føringer, forslag og spørsmål. 

– Jeg har opplevd å bruke mye mer tid på en til en-samtaler med foreldre enn med elevene. Det handler stort sett om ting som ikke er skole, sier Frode Akslen.

Han forteller at mye av det foreldrene tar opp er utenfor skolens ansvarsområde. 

Han er til og med blitt kontaktet av foreldre som ønsket at han skulle komme hjem til dem om morgenen og hente barna for å ta de med på skolen. Vasstrand deler Akslens frustrasjon. 

– Foreldre ringer og forteller oss hvilken klasse barnet deres skal gå i, hvem de skal/ikke skal sitte med, hvem de skal/ikke skal samarbeide med og så videre, sier hun. 

Avhengig av samarbeid mellom skole og hjem  

Rektor Hallgeir Buset syns det er synd at så mye tid går til foreldrehåndtering. Han mener den foreldregenerasjonen som er nå har skapt lite robuste barn. 

– Det er stadig flere «helikopterforeldre», som svever over ungene og skal passe på hele tiden. Lærerne bruker mye tid på dem, sier han. 

Han understreker at det er et mindretall, men at antallet tydelig har økt.

Trude Vasstrand mener det er utrolig viktig med godt samarbeid mellom skolen og hjemmet.

– Har du skole-hjem samarbeid så er eleven bedre fulgt opp. Når det er godt samarbeid øker også tillitten. Foreldrene er nødt til å ha tillit til oss som profesjonsuttøvere, sier hun.