84 prosent av kommunene får ikke tak i nok lærere

Utdanningsnytt har 3.2. publisert en sak fra Klassekampen samme dag, om at «35 prosent av kommunene bryter med normen for lærertetthet», som fastlegger hvor mange elever det kan være pr lærer på ulike klassetrinn.

Men det er ikke dette som er det største problemet i norsk grunnskole, det er at 84 prosent av kommunene ifølge Grunnskolestatistikken ikke har nok lærere til at alle timer kan gis av lærere med godkjent utdanning.

Faktisk er det slik at dersom flere av de 35 prosentene som bryter lærernormen, skulle følge den, ville situasjonen forverres i Utkant-Norge, hvor lærermangelen er størst. Det følger av den oversikt over ‘verstingene’ i Klassekampens oversikt: Det er i sentrale strøk, Vestfold, Rogaland og Innlandet, at normen oftest brytes. I utkantene er klassene mindre. Oppretter man flere stillinger i sentrale strøk for å tilfredsstille normen, blir det færre potensielle søkere til utkantene.

Utdanningsforbundets leder kommenterer slik: «Det er alvorlig at såpass mange kommuner ikke oppfyller norm for lærertetthet.» Vel, det er mer alvorlig at bare 16 prosent av kommunene har full lærerdekning,

Jeg har nettopp registrert at det høyest prioriterte strategiske mål i den beredskapsmeldingen som regjeringen nettopp har lagt fram (Meld. St. 9, 2024-25) er å «sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn i hele landet». Hvis lokalsamfunn år ut og år inn mangler kvalifiserte lærere, vil mange nøle med å bli boende eller bosette seg der. Man kan mangle også andre yrkesgrupper, f eks sykepleiere, men for disse må man på en eller annen (kostbar) måte finne en vikar som har yrkesutdanningen i orden. 

Slik er det ikke for lærere – der kan man klare seg med (billige) ufaglærte, år ut og år inn. Dette er ikke en kritikk av de ufaglærte, eller av kommunene som ikke får tak i andre, men av sentrale myndigheter, som inntil i år har rasjonert tilgangen på nye lærere gjennom opptaksregler til lærerutdanningen som man visste ikke var bærekraftige, og som ikke har iverksatt sterke nok tiltak av typen ‘lærernorm for utkantene’: Høyere lønn, stigende til f eks 50 prosent etter fem år i en utkant (dekket av øremerkede statlige midler), og fortrinnsrett til stilling i et par kommuner i sentrale strøk, etter de fem årene i Utkant-Norge.