Foto: Ane Cecilie Blichfeldt / Wikimedia (CC BY SA 3.0)
600.000 nordiske lærere med krav:
Staten må ta større ansvar for skolene
De nordiske lærerorganisasjonene vil ha en slutt på underfinansierte skoler.
Det er første gangen lærerorganisasjonene i Norden stiller et politisk krav på denne måten.
De representerer om lag 600.000 lærere og skoleledere og sammen krever de at hver enkelt stat må øke sin andel av utdanningsfinansieringen. Eller enklere sagt: Politikerne har store ambisjoner, det koster mye penger og staten må ta en større del av regningen.
«Kommunene, som har det største ansvaret for skolens finansiering, klarer ikke oppdraget alene, da de ikke har de nødvendige ressursene for å nå de ambisiøse nasjonale målene.», heter det uttalelsen.
– Vi ser svært mange av de samme utfordringene i de nordiske landene. Gapet mellom forventningene fra sentrale politikere og hva kommunene har økonomiske muligheter til å gjennomføre er stort, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
– Og dermed blir dette gapet et stort problem for lærere og ledere som jobber i barnehage og skole, sier han.
Dette er deres felles krav:
- Hver stat må øke sin andel av utdanningsfinansieringen. Kommunene, som bærer det største ansvaret for skolens finansiering, klarer ikke oppdraget alene, da de ikke har de ressursene som kreves for å møte de høye nasjonale målene. Statene må ta hovedansvaret for å skape stabilitet og langsiktighet i skolefinansieringen.
- Ressursfordelingen må bli kompenserende overalt. Det må sikres at ressurser fordeles rettferdig og ut fra behov, slik at skoler med større utfordringer får de ressursene de trenger for å lykkes.
Både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er med på oppropet fra norsk side.
Stor ubalanse
Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) har gransket hvordan skolesystemene finansieres i landene våre. Da representanter for organisasjonene møttes i januar fikk de rapporten, "The Financing of Education in the Nordic Countries".
Der står det at de nordiske landene fortsatt deler et tydelig målsetting om å skape like utdanningsmuligheter for alle barn i en offentlig finansiert barnehage og skole, men modellen er under press.
En hovedutfordring, står det i rapporten, er en stor ubalanse mellom oppdraget barnehagene og skolene har og ressursene de får til å løse dem.
Lederne for de nordiske lærerorganisasjonene har skrevet et felles debattinnlegg som er publisert i en rekke medier. Der skriver de at de nordiske landene er i ferd med å miste sitt gode renommé.
«Vi står overfor en bekymringsfull utvikling med utfordringer som underfinansiering, manglende likeverd, dereguleringer og økt konkurranse, samtidig som segregering og økende forskjeller i elevresultater tiltar.», heter det i innlegget.
«Finansieringsmodellene i landene våre, som generelt bygger på kommunenes skattegrunnlag og prioriteringer, er utilstrekkelige, ulike og uforutsigbare. Lokale budsjettunderskudd og kortsiktige nedskjæringer gjør det umulig å oppfylle de høyt satte nasjonale målene for utdanningens kvalitet og kompenserende effekt.»
– Det er en bekymringsfull utvikling med ubalanse mellom krav og ressurser. Staten må ta ansvar, og det nå, sier leder for Sveriges lærere, Anna Olskog.
