Stockholm slott flagger på halv stang etter skoleskytingen i Örebro.
Foto: Jonas Ekströmer/TT/NTB
Rakk ikke å innføre foreslåtte sikkerhetstiltak
I fjor foreslo en svensk ekspertgruppe flere tiltak for å sikre de svenske skolene. Men skolene rakk ikke å sette i verk alle de foreslåtte tiltakene før skoleangrepet i Ørebro.
De siste ti årene har det vært flere skoleangrep i Sverige, og i fjor kom en rapport med forslag til hvordan elever og lærer kan sikres bedre mot slike angrep. Men de fleste forslagene er ennå ikke satt ut i livet.
– Etter tre skoleangrep i Skåne i løpet av 2021 og 2022 fikk en statlig utredning et tilleggsoppdrag om å foreslå tiltak for å øke sikkerheten i skolen, men de fleste av forslagene er ennå ikke satt i verk, sier Anna Bubenko, journalist i Sveriges Radio.
Bubenko har laget podkast og skrevet mange saker om skoleangrepene i Sverige.
Hun har blant annet skrevet saker om utredningen som fikk navnet Skolesikkerhetsutredningen.
– Tror du dette siste angrepet vil få konsekvenser for hvordan svenske myndigheter vil sikre skolene?
– Ja, jeg tror det, men det er for tidlig i dag å si hvordan. Et åpenbart spørsmål er hvordan regjeringen vil håndtere forslagene som allerede eksisterer fra Skolesikkerhetsutredningen. Mitt inntrykk at mange allerede jobber med disse spørsmålene, men at det er tydelig at det blir enda mer presserende nå, sier Bubenko.
Granskingen kom med flere forslag, og et av dem er at skolene har plikt til å jobbe med å forebygge kriminalitet.
– I dette forslaget ligger det et krav om at skolene må ha et lovpålagt mandat til å arbeide med kriminalitetsforebygging. Rektor må kunne bestemme at sekker skal ransakes, skolene skal som hovedregel politianmelde dersom det er mistanke om at elever begår eller planlegger kriminalitet.
Angrepet i Ørebro
Denne uken opplevde Sverige den verste masseskytingen i landets historie. En 35 år gammel mann tok seg inn på en skole som driver voksenopplæring, og drepte 10 personer. Mannen skal deretter ha tatt sitt eget liv. Gjerningsmannen skal ha vært tidligere elev ved skolen som drev voksenopplæring.
Det har også tidligere vært alvorlige skoleangrep i Sverige. I 2015 ble en lærer og en ung gutt drept av en 21 år gammel mann på en skole i Trollhättan. Ytterligere en lærer og en elev er alvorlig skadet. I 2016 ble en 15 år gammel elev drept på en skole i Malmø, og i 2022 ble to lærere drept ved en skole i samme by.
Bubenko forteller at mye har skjedd med sikkerhetsarbeidet i Sverige de siste ti årene.
– Svensk politi har egne rutiner for det de kaller PDV, pågående dødelig vold i skolen. Det arbeidet eksisterte allerede på tidspunktet for skoleangrepet i Trollhättan i 2015 og har utviklet seg siden den gang.
I Utdanningsnytts podkast "Skoleangrep- den nye terroren" kan du høre journalist Anna Bubenko fortelle om et av skoleangrepene i Sverige.
– Angrepet skiller seg fra de andre
Bubenko peker på flere ulikheter mellom det siste angrepet og de tidligere.
– Den store forskjellen er det store antallet ofre – og, hvis den informasjonen er riktig, at et automatvåpen ble brukt. Tidligere gjerningsmenn, i skoleangrep, har i de fleste tilfeller hatt kniv eller øks, sier Bubenko.
Journalisten mener dette siste angrepet ligner mer på masseskytingen i Falun i 1994, hvor soldaten Mattias Flink skjøt og drepte syv mennesker.
Endrede rutiner
Blant tiltakene som allerede er satt i gang i Sverige, er at Senter mot voldelig ekstremisme har fått i oppgave å hjelpe kommuner og skoler som har bekymringer rundt en person.
– Dette skal sikre at tiltak blir satt i gang etter at noen har meldt bekymringer rundt en person. Erfaringen er ellers at for eksempel taushetspliktsregler mellom skoler, sosialtjeneste og politi noen ganger har forhindret at potensielle gjerningspersoner får hjelp eller blir stanset. Det har vært risiko for at alle tror at det er «de andre» som skal gjøre noe konkret, sier Bubenko.
I Sverige blir det fra første mars i år en lettelse på konfidensialitetsreglene for Kriminalitetsforebyggende råd for å gjøre det enklere for dem å hjelpe skoler og kommuner. Det har også vært beredskapsøvelser på mange skoler i Sverige, også i Ørebro.
– De siste årene har mange skoleledere jobbet med beredskapsplaner for denne typen angrep. For eksempel ser det ut til at personalet ved skolen i Örebro ble opplært til å utføre innkvartering, sier Bubenko.