Små barn løper mellom trær og over bergknausene i Nordre Ås barnehage på Holmlia i Oslo. Inne i gangen sitter Eva Sørensen på huk foran et barn som trenger hjelp til å få på skoene.

– Jeg er så glad i denne jobben, sier Eva når jenta springer ut døra. 

Det til tross for at hun har fått en alvorlig hørselsskade. Eva er utdanna barne- og ungdomsarbeider og har jobba i Nordre Ås barnehage i 20 år. Hun har alltid likt jobben, men for noen år siden merket hun at noe var galt. 

– Det peip i ørene. Jeg merket ikke så mye til det på jobb, men når jeg kom hjem, var lyden veldig forstyrrende, forteller Eva. 

Hun gikk ikke til lege, tenkte at det nok var naturlig at det sang litt i ørene etter en lang dag på jobb. 

– Når man trøster et barn som gråter eller skriker, får man en ganske høy lyd rett inn i øret. Da kan det jo pipe litt etterpå, sier Eva.

Hun trodde plagene hun hadde var vanlige.

–Jeg tenkte at alle som jobber i barnehage har det sånn. Etter all støyen på jobb er det kanskje naturlig at det suser litt i hodet når du kommer hjem. 

Men plagene preget hverdagen mer og mer. Til slutt gikk hun til legen. Da var pipingen blitt så høy at hun sleit med å høre hva folk sa. 

– Det høres ut som veldig støyende sirriser om sommeren, og de er der hele tiden. 

Eva gikk til legen og fikk diagnosen tinnitus. 

Utsettes for sterk støy

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at 15 prosent av barnehagelærere opplever sterk støy i barnehagen. Støyen er så høy at de i minst en fjerdedel av arbeidsdagen må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. 

Gjennomsnittet for sterk støy på arbeidsplassen i resten av befolkningen er 9 prosent, viser tallene som var en del av Levekårsundersøkelsen i 2019.

I samme undersøkelse oppga nesten 10 prosent av barnehagelærerne at de har nedsatt hørsel som følge av arbeidet. Snittet for alle sysselsatte er om lag 3 prosent. 

Samtidig mener forskerne i STAMI at støynivået ikke er høyt nok til at barnehagelærere er mer utsatt for alvorlige hørselsskader enn andre arbeidstakere.

Utestemmene er passe høye på knausen utenfor Nordre Ås barnehage. Pedagogisk leder Malin Lifvergren har jobbet systematisk for å få dem til å bli det. 

– Jeg ble opptatt av støy da Eva fikk tinnitus, sier hun. 

Malin er nyvalgt hovedtillitsvalgt i Søndre Nordstrand bydel og kommer til å jobbe for å støydempe barnehager. Det har hun allerede god erfaring med. 

– Vi kjemper en kamp for å få ned støynivået og har gjort mange små tiltak. Det har ikke kostet mye, men har gitt stor effekt, sier Malin. 

Skriketrollet er et av tiltakene mot høy lyd. Trollet er rødt på en side og grønt på den andre. Når barn eller ansatte synes det blir for høy lyd, henter de trollet og viser den røde siden. 

Avdelingen har også en dataskjerm stående høyt opp i et hjørne. På skjermen ser man fargerike baller som ligger ganske rolig i nedre del av bildet. 

– Når lydnivået her inne stiger, begynner ballene å hoppe. Dersom ballene er helt oppe i øverste del, da er støynivået for høyt, sier Malin. 

Barna er blitt kjent med både trollet og skjermen. 

– Det er like ofte barna som gir beskjed som de voksne når lyden er for høy.

Investert i ørepropper

Barnehagen har også hatt kontakt med Landsforeningen for hørselshemmede. Det har ført til at de ansatte er blitt enda mer opptatt av skadelig støy.

– De kunne fortelle at også mange barn får hørselsskader i barnehagen. Det gjør oss bare enda mer motivert, sier Malin. 

For å skjerme de ansattes ører har barnehagen kjøpt inn ørepropper.

– Vi har kjøpt inn disse støyreduserende øreproppene til alle som jobber her, sier Sivanja Kvernvik, som også er pedagogisk leder i Nordre Ås barnehage og engasjert i kampen mot hørselsskader. 

Proppene kostet litt over 200 kroner per par.

– Det er en billig investering for god hørsel, sier Malin. 

Også Arbeidsmiljøinstituttet har laget et opplegg med råd til hvordan man kan få ned støyen i barnehagene. Opplegget heter «En god dag på jobben». 

– Jeg har ikke vært utsatt for høye lyder noen andre steder. Jeg har for eksempel aldri vært noen konsertgjenger, sier Eva. 

Hun har ikke søkt yrkesskadeerstatning.

– Selv om jeg er overbevist om at jeg fikk skaden her, orker jeg ikke å ta en sånn sak. Jeg tipper at jeg ikke hadde vunnet fram, sier hun. 

Det synes Malin er synd. Også hun er overbevist.

– Eva kan ikke bevise det, men leger som tviler på at barnehager har skadelig høyt støynivå, vet ikke hva en barnehage er, sier Malin Lifvergren. 

Eva jobber fortsatt, men hun er mer forsiktig enn hun var før. 

I tillegg har hun fått et høreapparat med motlyd til tinnitusen.

– Det er en suselyd i dette høreapparatet, sier hun og viser fram de små, blanke apparatene. 

Selv om det hjelper, er livet helt annerledes enn det var.

– Etter jobb orker jeg ingenting. Jeg er helt utslitt i hodet og orker nesten ikke å være sosial, sier hun og ser ned i bordet. 

– Jeg unner ingen å ha det sånn som jeg har det nå, sier Eva.

Malin legger en hånd på kollegaens arm.

– Jeg skulle ønske vi visste mer om støy tidligere. Det er så unødvendig at folk skal bli syke av å gå på jobb. 

– For lav støy til å skade

Støyen i barnehager er stort sett for lav til å gi ansatte hørselsskade, ifølge overlege og forsker Lisa Aarhus ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. 

Forskning viser at hørselen hos barnehageansatte er som ellers i den generelle befolkningen, og dokumentert hørselsnedsettelse blant barnehageansatte skiller seg ikke fra normalbefolkningens. 

– Det finnes flere studier om støyeksponering og hørsel i barnehager. Studiene viser at lydnivået i barnehager på åtte timers basis ligger under det som er skadelig støy, men med enkelte støytopper over det som er ansett som ufarlig, sier Lisa Aarhus. 

Bråkete lek, høy stemmebruk og dårlig akustikk gir mye støy i barnehager. 

– Dette er dog vanligvis for lite til å gi et betydelig høretap selv over lang tid, dersom støyen ikke pågår over større del av dagen, sier Aarhus. 

Tallene fra Arbeidstilsynet viser at barnehageansatte oftere rapporterer om arbeidsrelaterte hørselsproblemer enn andre yrkesgrupper. 

Aarhus vet ikke hva dette skyldes.

– Det blir bare spekulasjon hvorfor tallene fra Arbeidstilsynet viser dette. Jeg skulle gjerne visst det selv, men har absolutt ingen fasit, sier hun.

Selv om studiene viser at det i snitt ikke er flere barnehageansatte enn andre som har hørselsskader, kan man ikke utelukke at enkelte barnehager har ekstra dårlige støyforhold og ansatte med økt risiko for hørselsproblemer. 

– Ved mistanke om dette bør bedriftshelsetjenesten komme til den aktuelle barnehagen for å gjøre en risikovurdering og utføre støymålinger, sier Lisa Aarhus.