MEST LEST
ÅRET 2024 PÅ UTDANNINGSNYTT
Et år etter rektoropprøret:
– Skuta er på rett kjøl igjen
Til tross for millionkutt har Fredrikstad-rektorene fått til en snuoperasjon. Her er noen av tiltakene som ble gjennomført.
Rektoropprøret startet i Askøy kommune i august i fjor. Sju skoleledere slo felles alarm gjennom «Lederbrølet». Noen måneder senere gikk samtlige av grunnskolerektorene i Fredrikstad ut og sa at situasjonen var uholdbar. I et felles brev til kommunen krevde de handling. Situasjonen var verre enn noen gang, skrev de.
I fjor høst stod Mona Häckert (66) i bresjen for rektoropprøret i Fredrikstad. I løpet av hele sin yrkeskarriere hadde hun aldri opplevd maken til oppførsel blant elevene. Hærverk, støy, trusler og uro var blitt en del av skolehverdagen.
Nå, et år senere, gjør Häckert sine siste forberedelser før skolestart på Haugeåsen ungdomskole. Det blir siste gangen for alt – etter snart 40 år på samme skolen.
– Vi har strukket oss litt for langt, erkjenner hun.
Mer samhold – mindre mobil
Häckert er engasjert i skoleledelse, noe hun har drevet med de siste 25 årene.
– Lærere må sette ned foten og si at dette er vår jobb. Så må foreldre og barn bli pekt i retning av andre instanser der de kan få hjelp til andre ting, sier Häckert.
Rektoropprøret var med på å etablere en felles samtale i Fredrikstad-skolen, forteller hun. Skolelederne fikk et større samhold der de ble flinkere til å dele og diskutere med hverandre, og er blitt gode på å støtte hverandre i det pedagogiske arbeidet.
– Vi har landet på noen felles retningslinjer. Det hjalp også at det ble innført mobilforbud i kommunen. Det burde ha kommet mye tidligere, mener rektoren.
Det var kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som høsten 2023 ba direktoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.
På nyåret 2024 var anbefalingen klar: Mobiltelefonen skulle ut av klasserommene både på barneskole, ungdomsskole og videregående skole.
– Forskningen viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø, sa Nessa i en pressemelding da.
– Må bli strengere
Til tross for at skolen hun jobber på har fått én million mindre i driftstilskudd av politikerne i 2024-2025, da støtten til levekårsutsatte områder ble fjernet, er det optimisme å spore hos den erfarne rektoren.
– Jeg tror det kommer til å bli bedre. Nå syns jeg vi har skuta på rett kjøl.
Rektoren skulle gjerne ønsket seg minst fire lærere ekstra, og er bekymret for at kuttene skal gå ut over de mest sårbare elevene og kvaliteten på undervisningen.
Men på skolen har de likevel lyktes med en snuoperasjon, mot alle odds. Det er blitt mer ro i klasserommene og lærerne rapporterer om mindre kjekling mellom elevene, mindre hærverk og generelt bedre oppførsel.
Noen av tiltakene Hackert innførte vinteren 2023, da det sto på som verst, var:
- Å stenge kantina - og heller bruke ansattressursene i gangene og som do-vakt i friminuttene. Elevene fikk heller gratis matkasse levert til klasserommene.
- To langfriminutt på ulike tidspunkt – Slik at ikke alle elevene var i gangene samtidig.
- Dovakt i friminuttene – for å forhindre hærverk på toalettene.
- Gangpass – Elevene får et lapp rundt halsen med tillatelse til å gå på do. Dermed blir det tydelig hvem som skulker eller har sneket seg ut av timen.
- En Folkeskikksplakat som både elever og lærere blir godt kjent med, der forventningene er tydelig kommunisert.
Til høsten skal gangpass og Folkeskikksplakaten videreføres, samt at det skal være voksne i gangene (ikke spesifikt utenfor doene). Kantina skal være åpen og det skal være felles friminutt, men elevene skal være ute – men kan gå inn for å gå på do.
Sette grenser
Skolen er nå påpasselig med å fortelle foreldrene hva som forventes av barna deres. Også elevene får høre at de har plikter, ikke bare rettigheter.
– Vi må nok bli enda strengere.
For å være streng, eller tydelig, har hjulpet, mener Häckert.
– Vi må være tydelig på hva som er lov og ikke. Så må vi ikke gi barna for mange valg. Sånn blir det nå! Ingen diskusjon, sier den gamle læreren konstaterende.
I tillegg mener Häckert det er viktig å trekke tydeligere grenser rundt ansvaret til en lærer, rektor og skolen som sådan.
– Psykisk uhelse er ikke hovedoppgaven til en lærer. Da må vi samarbeide med andre instanser, slår Häckert fast.
Men dette er ikke enkle grenseoppdragninger.
– Jeg er glad jeg er så gammel som jeg er. De rektorene som begynner nå, blir fort overveldet. Selv om vi har en kjempefin skole-etat i kommunen, så vil man liksom klare alt selv.
Gjorde foreldremøte-grep
Morten Johnsen Rummelhoff er rektor ved Trara skole i Fredrikstad. Den er også en levekårsutsatt skole. Høsten 2023 figurerte han hyppig i mediene for å formidle alvoret i situasjonen.
– Cirka halvparten av elevene våre har røtter i andre land. Noen av de landene er preget av krig og uro. Å møte de menneskene, både barna og de voksne, er jeg ansvarlig for. Tiltakene ovenfor barna må jeg sette inn. Da er det ikke alltid jeg kan vente på at jeg har hele det økonomiske rigget på plass.
En undersøkelse utført av Skolelederforbundet i samarbeid med Utdanningsnytt, viser at 32 prosent av de som svarte, opplever forståelse hos skoleeier for den økonomiske situasjonen skolen er i. 40 prosent mener de blir delvis forstått, mens 22 prosent svarer at de ikke føler seg forstått.
Rummelhoff opplever at han har en forståelsesfull dialog med skoleeierne.
– Jeg opplever at jeg har et team, en etatsjef og en skolestab i Fredrikstad kommune hvor jeg både kan diskutere, inkludere og få støtte, men ansvaret for å gjennomføre tiltak ligger hos rektor.
Etter å ha prøvd flere tiltak, var det et spesielt foreldremøte-grep som virkelig fikk effekt på oppførselen til barna.
– Etter de foreldremøtene så vi en klar forbedring i barnas oppførsel, sier Rummelhoff.
Grepet han tok var både billig og effektivt;
– Det jeg konkret gjorde, var at jeg sa til elevene at "om fjorten dager flytter jeg undervisningen deres fra dagtid til kveldstid. De to timene det gjelder, blir foreldrene deres innkalt. Og så får dere avspasere senere".
– Snakk om den konkrete handlingen
Foran eleven og foreldrene ble alle konkrete handlinger og skjellsord som eleven hadde ytret, sagt høyt.
Så satte skolen av en time til at foreldrene og barna kunne snakke alene sammen om det som var blitt sagt i møtet.
– For det første opplevde jeg at foreldrene var veldig glade for at jeg var ærlig. Elevene ble trygge på at vi turte å være voksne og ansvarlige i forhold til å adressere hva som skjer og har skjedd.
– Det høres jo veldig enkelt ut?
– Hvis et barn bryter en regel, er det mange ganger vi går inn og undersøker hvorfor, og det er greit, men har du brukt mobilen din eller ikke? Kom du til timen eller ikke i tide, ja eller nei? Noen ganger kan det være en fordel å gjøre ting veldig enkelt.
– Og det å kunne adressere det grunnleggende der, er noe som kan bli borte når det er for mange perspektiv og hensyn vi skal prøve å sjonglere med samtidig.
Rummelhoff mener det ikke er hensiktsmessig å forstå seg på alt.
– Man er sine handlinger, men barna er i en rivende utvikling. Vi kan ikke si at barna er sine handlinger, ennå. Hvis man skal snakke for mye om hvorfor handlingen oppsto, så kan man fort miste fokus.
– Det å snakke om den konkrete handlingen, er ikke farlig. Det kan imidlertid være veldig produktivt.
– Begynn der, råder rektoren.
FAU positiv til mer involvering
FAU-representant på Trara skole, Linda Renate Skarpås, mener det var positivt at skolen tok initiativ til en tydelig dialog med foreldrene. Hun forteller videre at FAU per nå ikke har oversikt over hvorvidt dette hadde en effekt på barnas oppførsel, men at det opplevdes som et godt tiltak.
– Foreldrene ble bevisst på hva som skjedde på skolen. Det er ikke alle elevene som snakker om det som skjer hjemme.
Hun mener foreldrene på generelt grunnlag har mulighet til å være gode forbilder, og lære barna å ta hensyn, og ha en god oppførsel mot både barn og voksne på skolen.
– Vi er absolutt glade for at foreldre blir mer involvert, og gjerne på et tidligere tidspunkt — før det er blitt et stort problem. At man er mer bevisste, og tar det opp ved tidligere klassetrinn.
