Geir Røsvoll, Stig Johannesen og Madelen Kloster.Foto: Marianne Ruud
Lærere, skoleledere og elever krever tiltak for en tryggere skolehverdag
Mandag troppet Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og Barneombudet opp på kunnskapsministerens kontor og krevde at laget rundt eleven nå kommer på plass.
Flere elever opplever at de blir mobbet, mange sliter med ufrivillig skolefravær, og vi har sett en økning av vold og uro i skolen. Derfor har Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen nå gått sammen med Barneombudet og bedt om et møte med statsråden.
Annonse
Det var statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartmentet som tok imot organisasjonene, siden statsråden var på første skoledag med elever i Oslo.
– Vi ønsker dialog rundt det videre arbeidet med å bygge opp laget rundt elever og lærere, sier Geir
Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.
På spørsmål om hvordan møtet gikk, sier Røsvoll: – Det ble et godt møte med statssekretæren i går formiddag. Dette er i alle fall en begynnelse.
Røsvoll deltok på møtet med statssekretæren sammen med Stig Johannesen, leder for Skolelederforbundet og Madelen Kloster, leder for Elevorganisasjonen, samt barneombud Mina Gerhardsen.
Røsvoll forteller at ressurssituasjonen på mange skoler er så krevende at rektorer må velge hvilke paragrafer i opplæringsloven de skal bryte.
– Sånn kan vi ikke ha det. Derfor forventer vi at det settes inn konkrete tiltak for å få på plass et lag rundt både elever, lærere og skoleledere.
Grunn til bekymring
I et brev til Kunnskapsdepartementet har de tre organisasjonlederne, samt barneombud Mina Gerhardsen formidlet sin bekymring for utviklingen.
– Det er grunn til å være bekymret for en alvorlig utvikling
i skolen. Økende rapportering om vold og uro rammer både elever og voksne i skolen, sier Røsvoll.
Dette skriver Barneombudet og de tre organisasjonslederne i brevet til
Kunnskapsdepartementet:
«Skoleledere slår alarm om en situasjon hvor manglende
ressurser fører til at skolene ikke klarer å innfri lovpålagte plikter. Mange
lærere opplever at de får ansvar for forhold som ligger utenfor deres
kompetanse og kapasitet, med en stadig mer mangfoldig elevgruppe med økt
oppfølgingsbehov. Resultatet blir at stadig flere elever ikke opplever en trygg
skolehverdag med faglig mestring og sosial inkludering.»
Ufullstendig lovgivning
Noen hovedpunkter
Lovreguleringen av laget fremstår som tilfeldig og ufullstendig. Det er store forskjeller mellom kommuner når gjelder kompetanse og ressurser blant mange av aktørene.
Det er behov for både en ansvars– og rolleavklaring, samt gode rammebetingelser for arbeidet.
Flere kommunale tjenester etterlyser veiledning og støtte fra myndighetene til å utvikle og implementere god praksis i sitt arbeid.
Det er store ulikheter både mellom kommunene, og internt i kommunene på hvilken støtte som tilbys barn og unge.
Myndighetene har i liten grad definert hvordan laget rundt barn og unge skal arbeide, eller sikret at barnehager og skoler har tilstrekkelig kompetanse og kommunene tilstrekkelig kapasitet.
Utfordringene i skolen må løses gjennom kunnskapsbaserte tiltak som også omfatter medvirkning fra barn og unge.
Organisasjonene peker på at det er store ulikheter
mellom kommunene. De mener derfor at det er behov for en mer helhetlig og
systematisk tilnærming fra myndighetene.
– Det har i lang tid vært snakket om laget rundt barn og unge. Men lovreguleringen fremstår som tilfeldig
og ufullstendig. Derfor mener vi det er behov for en ansvars– og
rolleavklaring. I tillegg trengs det gode rammebetingelser for arbeidet. I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet å styrke laget rundt eleven. Nå mener vi det er på tide med handling, sier Røsvoll.
Han er dessuten opptatt av at barnehager og skoler har tilstrekkelig med ansatte, med en bredt sammensatt kompetanse, som kan samarbeide med støttetjenestene på tvers av sektorer.
Mener barn og unge må få medvirke
Organisasjonene etterlyser bedre tverrfaglige og helhetlige tjenester.
Barneombudet har utført et innsiktsarbeid om laget rundt
barn og unge, der også Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og
Skolelederforbundet bidro. Erfaringene fra dette arbeidet tyder på at det er
behov for en mer helhetlig og systematisk tilnærming fra myndighetene.
Barneombudet mener det er viktig at barn og unge involveres og får medvirke.
Annonse
Har forventninger til stortingsmelding
- Regjeringen lover at det i høst skal komme en stortingsmelding som handler om elever på 5. til 10. trinn. Kommer dere til å ta opp dette temaet knyttet til den kommende stortingsmeldingen også?
- Vi forventer at det kommer noe om laget rundt eleven i den varslede stortingsmeldingen. Men akkurat på dette møtet forsøkte vi å holde temaet litt adskilt fra stortingsmeldingen. Møtet mandag handlet om konkrete tiltak som skal sørge for at alle barn og unge får et godt og likeverdig støttenettverk og som sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt, sier Røsvoll.
I brevet står det: «Vi har store forventninger til stortingsmeldingen om ungdomstid og 5.–10. trinn. Vi oppfordrer departementet
til å gjennomføre en grundig vurdering av barnets beste i arbeidet med stortingsmeldingene, herunder hva som skal til for å ivareta barn og unges
helhetlige behov i barnehage og skole. Dette bør danne grunnlaget for det
videre arbeidet med å styrke laget rundt barn og unge. Vi ønsker en samordnet satsning fra alle sektorer som berører barn.
For å sikre helhetlige og tverrsektoriell politikkutforming videre anbefaler vi
at arbeidet med laget rundt barn og unge blir del av de prioriterte områdene
for «Kjernegruppa for utsatte barn og unge».