– Jeg jobbet som språklærer i mange år med eldre elever, og møtte flere umotiverte elever som slet med lese- og skriveferdighetene sine. Jeg jobbet intenst med dem og var glad for å se fremgangen deres, men samtidig var det vondt å tenke at mye av den kampen kunne ha vært unngått hvis disse elevene hadde fått bedre læringsmuligheter tidligere, sier Aline Alves-Wold, stipendiat ved Lesesenteret i Stavanger. 

Da hun skulle ta sin doktorgrad ønsket hun å se nærmere på dette: Hva kan motivere de yngste elevene til å skrive? 

I arbeidet samlet Alves-Wold data fra 56 internasjonale undersøkelser, der elever selv har svart på hva som motiverer dem. 

Hun konkluderer med ni punkter: 

• Attraktivitet:
  – Elevene vil skrive om noe som er gøy og interessant, og lar seg gjerne motivere av lekbaserte aktiviteter. 
• Egne forestillinger:
  – Handler om hvorvidt de tror de kan og mestrer, og ser verdien av å skrive. Elever som tenker at suksess eller fiasko er avhengig av interne faktorer, altså egen innsats og vilje, er mer motiverte enn de som tenker at det henger sammen med eksterne faktorer (F.eks: «Læreren liker meg ikke» eller «Ingen i min familie liker å skrive»). 
• Valg:
  – Elever liker å velge hva de skal skrive, hvordan, hvor og til hvem. De foretrekker å skrive noe til ekte mottakere. 
• Vanskelighetsgrad:
  – For lette skriveoppgaver oppleves som meningsløse. Men ønsket om mer utfordrende oppgaver er også avhengig av miljøet. Det vil si, i klasserom der læreren forventer mer av elevene og elevene er vant til å få mer utfordrende oppgaver, søker de selv også til denne typen utfordrende oppgaver. Men dersom elevene ikke er vant til dette fra tidligere, føler de ofte at de ikke er flinke nok til å velge vanskelige oppgaver. 
• Miljø: 
  – Tre typer miljø er viktig: Fysisk, sosialt og psykologisk. Elevene opplever det å skrive som en stille aktivitet, som de helst gjør når det er ro. Det er også viktig med et trygt klasserom der samarbeid er verdsatt. 
  
• Tilbakemelding:
  – Elevene ønsker konkrete tilbakemeldinger som hjelper dem videre og som ikke utelukkende fokuserer på feil. 
• Mål: 
  – Å sette egne mål for skriveutvikling hjelper på motivasjonen. 
• Hjelp: 
  – Elevene vil ha hjelp! I en studie fant de ut at yngre elever ofte spør om hjelp fra personer (stort sett lærere og foreldre) hvis de står fast. Men om de lærere seg teknikker som for eksempel å bruke bildeordbøker eller ABC-plakater, så blir de mer selvstendige når de møter utfordringer i skriveprosessen. 
• Lærere:
  – Det er læreren som må stå for alle de andre faktorene i undervisningen sin. 

Det siste punktet, læreren, er den aller viktigste, sier Alves-Wold. Hun har råd til hvordan lærere bør gi tilbakemeldinger til elevene. 

Vil vite hva som er bra

– Det hjelper ikke med «kjempebra, du er flink», eller for mye «tom» ros. Da mister tilbakemeldingen troverdighet. Elevene ønsker å vite hva som er bra og hva som kan gjøres bedre. 

Hun trekker også frem et eksempel på hvordan det å skrive til ekte mottakere motiverer: 

– I den ene studien skrev elevene til elever i andre skoler, der de fortalte om resultater på et eksperiment i naturfag. Da følte de at skrivingen var nødvendig og ekte, fordi elevene i de andre klassene hadde ikke vært med på eksperimentet, og gjennom skrivingen kunne de dele erfaringene med de andre og få tilbakemelding fra dem. Men da de skrev til læreren og andre elever i klassen føltes det som bortkastet tid, fordi de personene de skrev til hadde vært med på eksperimentet selv, og visste hva som skjedde, sier Alves-Wold. 

– Har du tatt livet av noen myter med doktorgraden din? 

–Ja. Mange elever tenker på skriving som en stille aktivitet som gjennomføres alene. Men skriving er mye mer enn det. Skriving er en mangfoldig aktivitet som kan ta form på mange forskjellige måter. Da er det viktig å kommunisere dette eksplisitt til elevene, og vise det gjennom undervisning med å bruke et mangfold av skriveaktiviteter, -formål, og -verktøyer.

Hennes råd til lærerne er å spørre elevene om hva de vil ha og hva de synes høres gøy og spennende ut. 

– Man kan bli overrasket, sier Aline Alves-Wold. 

Med parykk og skjerm skaper Mari skriveglede for førsteklassingene

FAGARTIKKEL: Meningsfull skriving som lesestart

− Kan du skrive, kan du lese