Skolevegring kan møtes med fysisk aktiv læring

[Elevene i 6. klasse kommer inn i klasserommet, setter seg ved pultene og er klare for en ny dag. Noen er litt trøtte. Andre er opplagte og vil helst prate med kamerater eller venninner. Likevel er det en elev som mangler. Hen sitter igjen i garderoben. Hen har venner i klassen og ønsker å være på skolen, men orker ikke å være til stede i klasserommet. Hen opplever at undervisningen i klasserommet skaper for mye press, og at den er for rigid. Derfor er garderoben tryggere.]

Dessverre er situasjonen beskrevet over altfor gjenkjennelig for skoler over hele Norge. Et stadig økende antall barn og unge lider av ufrivillig skolefravær, også kalt skolevegring. Dette er elever som ikke klarer å gå på skolen eller ikke ønsker å være i klasserommet. Det paradoksale er at eleven ofte ønsker å være på skolen, men engster seg så mye at det fører til tilbaketrukkenhet og fravær. Fraværet kan få alvorlige konsekvenser for barnets videre utdanning, arbeid og helse.

Skolen påvirker elevers vegring

Selv om årsakene til det ufrivillige fraværet kan være svært sammensatte, søkes det i for mange tilfeller etter problemet hos eleven eller i hjemmet. Skolen og skolesystemet blir i mindre grad undersøkt som årsak til fraværet. Nyere forskning viser derimot at skolerelaterte forhold som mobbing, faglig mestring og sosiale relasjoner, kan ha stor påvirkning på forekomsten av skolevegring. Ungdomsskoleelever fremhever manglende tilrettelegging av undervisning, faglig og sosialt stress og press i en ny rapport fra Barneombudet (2023) som avgjørende for ufrivillig skolefravær.

Vi går tilbake til klasserommet, og situasjonen vi beskrev i starten. Læreren i denne klassen bruker en undervisningsmetode hvor elevene lærer gjennom kroppslig bevegelse og fysisk aktivitet, kalt fysisk aktiv læring (FAL). Vi hopper inn i timen:

[Læreren tar elevene med ut i skolegården. Ute får elevene en matematikkoppgave hvor de skal utforske symmetri i ulike mønstre. Læreren har laget til et stort koordinatsystem med kritt på asfalten. Elevene jobber i grupper og lager geometriske figurer, som skal speiles i koordinatsystemet ved bruk av kjegler. Samtidig er de fysisk aktive. Eleven som satt i garderoben tidligere, befinner seg nå midt i gruppa. Hen bidrar i diskusjoner og setter ned kjegler med både smil og latter. Noen minutter senere returnerer elevene til klasserommet for mer klasseromsundervisning. Eleven som var svært delaktig i gruppediskusjonene ute, blir igjen i garderoben.]

I en stor studie fra 2023 rapporterer tre av fire foreldre til barn med skolevegring at deres barn ville tjent på en mer praktisk orientert undervisning. Det er nettopp dette FAL legger opp til. Elevene får tilnærme seg det faglige på en mer praktisk måte. Nyere forskning om FAL viser også at læreren kan bryte opp vanlige undervisningsrammer, og skape en ny arena for faglig utfoldelse. Lærere rapporterer at de opplever at de bruker andre sider av seg selv når de benytter FAL. De er mer veiledende og støttende, samtidig som det er større rom for kommunikasjon. De sier også at de blir bedre kjent med elevene, spesielt de som er mindre aktive i klasserommet. 

Elevenes relasjon til læreren har vist seg å være en av de viktigste faktorene for elevens trivsel på skolen. Som om ikke det var nok, så vet vi allerede mye om de mange umiddelbare positive effektene fysisk aktivitet har for konsentrasjon, kognisjon, og en rekke fysiologiske effekter (blant annet økt blodtilførsel til hjernen). Vi vet også at dette kan være med å påvirke elevenes mentale helse og velvære, samt elevenes læring.

«Hva har skjedd på skolen i dag?»

[Læreren mottar en SMS fra foreldrene til eleven som vanligvis sitter i garderoben. «Hva har skjedd på skolen i dag? Hen er jo så blid!». Læreren skriver tilbake: «Vi har hatt FAL i dag». I møter med foreldrene og PP-tjenesten blir det bestemt at FAL skal brukes spesifikt som virkemiddel for å få eleven tilbake i vanlig klasseromsundervisning også. Vi spoler tiden frem ett år. Læreren har gode nyheter. Eleven som tidligere satt i garderoben, sitter nå ved en pult i klasserommet. Foreldrene, lærerne og PP-tjenesten er tydelige. Bruk av FAL var avgjørende for at eleven flyttet seg fra garderoben til klasserommet. Ikke nok med det, men på undersøkelser i 7. klasse scorer eleven høyt på faglige tester.]

Hvorfor ble dette en suksess? Det er selvfølgelig mange faktorer som kan spille inn, men læreren peker på noen mulige årsaker. FAL tillot en mindre rigid undervisningssituasjon, og eleven opplevde derfor mindre press. Eleven fikk tilnærme seg det faglige i sitt tempo. Ikke minst fikk eleven kjenne på det å være en del av klassen. Faglig og sosial mestring stod også sentralt. I tillegg ga FAL rom for at læreren kunne bli bedre kjent med eleven, og opprette en bedre relasjon mellom lærer og elev. Over tid gjorde dette eleven tryggere i klassemiljøet og på sin egen faglige kompetanse.

Regjeringen har et ansvar

Eksempelet som vist i denne kronikken er et utdrag fra en lærers erfaringer med bruk av FAL som undervisningsmetode for å imøtekomme en elev med skolevegring. Selv om dette betyr at andre lærere kan ha andre erfaringer eller meninger om hvorvidt FAL kan påvirke forekomsten av skolevegring, setter dette søkelyset på et viktig pedagogisk poeng: Et mangfold av undervisningsformer er viktig for å bryte opp noen av barrierene som enkelte elever har for å delta i tradisjonell klasseromsundervisning. 

Slik sett blir det spennende å se hvordan regjeringen håndterer den nye stortingsmeldingen om en mer aktiv og praktisk skolehverdag som kommer senere i høst, og hvilken betydning slike undervisningsformer kan ha for utvikling av elever til å bli engasjerte og kritiske samfunnsborgere – også de som sliter med å komme seg på skolen.

Referanser

• Mandelid, Mathias m/kollegaer (2023): “Just because it’s fun, it’s not without purpose”: Exploring the blurred lines of physically active learning. Teaching and Teacher Education. 133:104297.
• Krogh Schmidt, Sabrina m/kollegaer (2022): Secondary school teachers’ experiences with classroom-based physically active learning: “I’m excited, but it’s really hard”. Teaching and Teacher Education. 116:103753.
• Barneombudet (januar 2024): One size fits all? Barneombudet.no.
• Amundsen, Marie-Lisbet m/kollegaer (2022): School refusal and school-related differences among students with and without diagnosis. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 8: 34-48.
• Amundsen, Marie-Lisbet m/kollega (2023): Elever med skolevegring: Hvilke faktorer kan ha betydning for at de kommer tilbake til skolen? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 9:76-87.
• Havik, Trude m/kollegaer (2015): School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Soc Phychol Educ. 18:221-240.
• Regjeringen (2022): Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert. Regjeringen.no. 02.05.2022.