Mellomledere i skolen savner handlingsrom, myndighet og tid til utviklingsarbeid

Hva er de kritiske faktorene for at mellomlederne i skolen skal lykkes? Det forsøker forskere å gi svar på i en fersk undersøkelse, gjennomført på oppdrag fra Skolelederforbundet.

Rapporten «Mellomledere i skolen: Myndiggjorte lagspillere eller team på tomgang.» ble lagt fram under Arendalsuka. Undersøkelsen tar for seg  mellomlederrollen i skolen og vilkårene for ledelse.

– Mellomlederne utgjør, sammen med rektor, skolens strategiske ledelse og har en sentral rolle i skolens utviklingsarbeid. Likevel er det en del uklarhet omkring mellomlederrollen og retningslinjer mangler, sier forsker Morten Øgård, som presenterte resultatene sammen med Linda Hye.

Morten Øgård, Linda Hye og Harald Baldersheim utgjør forskerteamet. Alle tre er tilknyttet Senter for anvendt kommunalforskning (SAKOM) ved Universitetet i Agder. Øgård er professor og faglig leder ved SAKOM. Hye er forsker ved SAKOM. Harald Baldersen er forsker og professor emiritus ved SAKOM.

Føler seg tynt

Ifølge Hye betyr mellomlederne mye for skolens resultat.

– Gir vi dem de rette vilkårene, kommer de til å løse oppdraget. Første vilkår er at mellomlederne opplever handlefrihet, men ikke alle gjør det. Noen føler seg ganske tynt. Det andre vilkåret er at de må få tid til å drive med pedagogisk utviklingsledelse. Og det tredje er at de må trives.

Øgård la til: – Det kan virke selvsagt, men ikke alle mellomledere har myndighet, handlefrihet og tid til ledelse. Og det er ingen selvfølge at de trives. I sluttanalysen har vi forsøkt å se på alt dette i sammenheng.

Rapporten bygger på intervjuer med et representativt utvalg av ledere og mellomledere i grunnskolen og videregående skole. Forskerne viser til at mellomlederrollen har endret seg de siste 25 – 30 årene,. samtidig som antall mellomlederstillinger har økt til rundt 8000. Arbeidsoppgavene har også endret seg i løpet av disse årene. Det viser en kunnskapsoversikt av Sølvi Lillejord og Kristin Børte i 2018.

Undersøkelsen fra SAKOM sier også noe om forholdet mellom rektor og mellomlederne. Hvor langt en vil slippe mellomlederne inn i lederskapet er opp til rektor. Det drøftes hvordan mellomlederne skal kunne drive strategisk lederskap knyttet til etableringen av et nytt system for kvalitetsutvikling i norsk skole. Dette er tatt opp av Kvalitetsutviklingsutvalget, som ble ledet av professor Tine Sophie Prøitz.

Er lojale mot lærere og elever

Tidligere forskning om ledelse i skolen viser at skolen er en kollegialt preget organisasjon der kollegialt fellesskap står sterkt og slår inn i ledelsen, skriver forskerne:

«Dette er en form for ledelse der primærlojaliteten i hovedsak retter seg mot lærerne og elevene. Utfordringen i en slik lederstruktur er todelt. Den første handler om at det vil være en utfordring å innføre strammere ledermodeller med større selvstendighet i mellomlederstillingene. Den andre utfordringen er knyttet til å etablere et strategisk orientert ledernivå hektet på et kollegialt fellesskap som tradisjonelt har forsvart lærerens autonomi.»

Noen rapporter om at de drukner i andre oppgaver. Hye har tidligere kalt dem både pedagogiske vaktmestere og viskelærkonger.

– Det er ikke meningen at skolelederne skal ut på gårdsplassen og strø en kald vinterdag. Da får det heller gå et par lårhalser, sa Hye,

De to forskerne var også innom mellomledernes plassering i styringslinjen. Grunnen til at mange rektorer og mellomledere føler seg i en skvis, er krav fra administrativ ledelse og politisk ledelse på nasjonalt og lokalt nivå på den ene siden, og lærere, elever og foreldre på den andre siden.

Lovpålagte krav som skal gjennomføres innenfor rammen av trange kommunale og fylkeskommunale budsjetter gjør lederjobben i skolen spesielt krevende. Rapporten viser at de fleste større sakene som handler om økonomi avgjøres på rektors kontor, ikke på mellomlederens.

Fire typer mellomledere

For å si noe om forholdet mellom oppgaver og myndighet, har forskerne delt mellomlederne inn i fire kategorier:

•  «Marginaliserte mellomledere» har få oppgaver og liten myndighet. Denne kategorien utgjør 26 prosent.

•  «Myndiggjorte mellomledere» har mange oppgaver og stor myndighet. Her befinner 22 prosent seg.
• «Håndlangere» er den største kategorien. Dette er mellomledere med mange oppgaver, men liten myndighet. De utgjør 34 prosent.
• «Mellomledere på tomgang» har få oppgaver, men stor myndighet på sine områder. Denne kategorien utgjør 18 prosent.

Forskerne konkluderer i sluttoppsummeringen med at mellomlederne som gruppe ivaretar en vid og mangfoldig oppgaveportefølje. Innholdet i stillingene varierer fra skole til skole, noe som innebærer at rektor har stor frihet til å definere og utforme mellomlederstillingene.

Dialogbasert og konsultativ lederstil

Tre beskrivelser av mellomledernes oppgaver går igjen:

• Ansvar for faglig–pedagogisk kvalitet og utvikling
•  Ansvar for elevmiljøet og skole–hjem–kontakten
• Ansvar for administrative oppgaver

Mellomledernes myndighet til å treffe beslutninger varierer etter oppgavetype. Det er også stor variasjon fra skole til skole. Et hovedmønster mellom rektor og mellomledere i skolen er at beslutninger treffes i dialog. Rektor har størst myndighet i økonomispørsmål. Mellomlederne har størst myndighet knyttet til personal-, organisasjons- og fagutviklingsspørsmål.

Myndighetsfordelingen avspeiler en utpreget konsultativ lederstil i skolene.

Forskerne avdekket at det store flertallet av mellomledere i skolen trives godt i stillingen sin. Det betyr at en viktig faktor for å skape resultater er på plass. De råder derfor skolene til å konsentrere seg om den andre faktoren; sikre tid til utviklingsorientert arbeid i mellomlederstillingen.

Viktige faktorer for å lykkes som mellomleder, er ifølge forskerne; opplevd handlefrihet, opplevd myndighet til å fatte beslutninger, mulighet til å drive utviklingsorientert ledelse, samt støtte fra ledergruppen de inngår i.