Språklig oppmerksom undervisning

Alle fag har sine fagspesifikke uttrykksmåter og sjangre. Det har for eksempel blitt mer bevissthet om betydningen av å mestre fagspråk for å lykkes i naturfag, og at det er naturfaglærerens oppgave å gjøre naturfaglige begreper og uttrykksmåter tydelige og forståelige gjennom undervisningen. Elever trenger ikke bare å kjenne til fagbegreper knyttet til bestemte emner i hvert fag, de trenger også å kunne bruke og forklare disse begrepene og uttrykke seg på faglig aksepterte måter både muntlig og skriftlig. 

De trenger med andre ord å utvikle fagspesifikk literacy, det vil si evnen til å tolke, bruke og produsere ulike typer muntlige og skriftlige tekster i faglige sammenhenger.

Elever i norske klasserom representerer et stort mangfold, både språklig, sosialt og kulturelt. Sosioøkonomisk bakgrunn gir noen elever fordeler i møte med skolens tekstkulturer, mens andre opplever skolens uttrykksmåter og sjangre som lite tilgjengelige. På alle trinn i opplæringen har elever varierende norskferdigheter og bakgrunnskunnskaper, og de kan ha ulik erfaring med å lese og skrive fagtekster på norsk. Elever i samme klasse kan derfor ha svært ulike forutsetninger i møte med skolens kunnskapsspråk og tekster.

Det kan være krevende for lærere å tilrettelegge undervisningen slik at alle elever får passende utfordringer og samtidig opplever mestring. Det gjelder særlig i tekstrike fag som naturfag, matematikk, samfunnsfag, historie, engelsk og norsk, altså sentrale allmennfag både i grunnopplæringen (LK20) og i forberedende opplæring for voksne (FOV, tidligere grunnskole for voksne). Med stadig mer språklig mangfold i klasserommet kan det være nødvendig å tenke nytt om hvordan alle elever skal få mulighet til å utvikle kunnskapsspråk (Haugli, 2020, s. 59).

Betydningen av muntlig aktivitet

Med et sosiokulturelt læringssyn vet vi at elever trenger å være muntlig aktive og delta i samtaler og oppgaveløsning for å utvikle både kunnskap og språkferdigheter. En viktig oppgave for lærere er derfor å legge til rette for at alle elever har mulighet til å delta i aktiviteter i klasserommet ved hjelp av ulike former for stillasbygging. I tråd med den russiske psykologen Lev Vygotskijs (1896–1934) ideer om utvikling av språk og tanke, går utvikling av kunnskap og kunnskapsspråk hånd i hånd. Det er altså viktig at alle elever får rikelig anledning til å bruke fagord og faguttrykk i egne setninger.

Samtaler om tekster og uttrykksmåter som er typiske for det enkelte fag kan også bidra til å tydeliggjøre fagspesifikke uttrykksmåter og sjangre for elevene og gi dem gode modeller for sine egne muntlige og skriftlige tekster. Metaspråk er et redskap for å peke på og vise hva som kjennetegner f.eks. en labrapport, en logg eller en argumenterende tekst. Metaspråk kan være ord fra tradisjonell grammatikk (f.eks. ordklasser), tekstgrammatikk (f.eks. overskrift, innledning, avsnitt, temasetning) og funksjonell grammatikk.

Systemisk funksjonell grammatikk (SFL) ble utviklet av den britiske lingvisten M.A.K. Halliday (1925–2018), og viser hvordan vi bruker språk ulikt avhengig av konteksten. SFL er et viktig element i SFL-pedagogikk (f.eks. sjangerpedagogikk), som dreier seg om utvikling av språklige registre og å mestre vanlige teksttyper i skolen (jf. f.eks. Gibbons, 2015; Johansson & Sandell Ring, x; Thise & Vilien, 2021). Lund (m.fl., 2016, s. 3) hevder i innledningen til et spesialnummer om sjangerpedagogikk at «sprog har fået tillagt en nøglefunktion for faglig læring generelt både internationalt (Unesco) og i Norden» og at det «forventes at en øged satsning på skriftlighed kan bidrage til at løfte alle elever fagligt, især elever med minoritetsbaggrund.» Det er altså viktig å legge vekt på kunnskapsspråk i alle fag, men hvordan gjør man det?

Språklig oppmerksom undervisning

Språklig oppmerksom undervisning er min oversettelse av «Linguistically Responsive Teaching» (Lucas & Villegas, 2011). I slik undervisning er læreren oppmerksom på elevens bakgrunn og språkferdigheter, er oppmerksom på språkkrav i tekster og oppgaver, følger prinsipper for andrespråkslæring og bruker variert stillasbygging. Språklig oppmerksom undervisning innebærer positive holdninger til flerspråklighet og til elever med annet førstespråk enn undervisningsspråket, i tillegg til kunnskaper og ferdigheter knyttet til fagspråk og pedagogikk. I Finland er språklig oppmerksom undervisning innført både i lærerutdanning og i grunnskolens læreplaner (Heikkola m.fl., 2022).

Tankegods fra den brasilianske pedagogen Pablo Freire (1921–1997) er også innbakt i språklig oppmerksom undervisning, for eksempel kritisk bevissthet, myndiggjøring og sosial utjevning. Myndiggjøring i skolesammenheng dreier seg blant annet om å sette alle elever i stand til å mestre skolens kunnskapsspråk og fagspesifikke tekstpraksiser, enten det gjelder forklaring av prosedyrer i yrkesfag, loggskriving i yrkespraksis, muntlig fagsamtale i matematikk eller å kunne uttrykke meninger og kunnskaper muntlig og skriftlig i tekstrike fag som norsk, historie og naturfag.

Undervisning som kombinerer språklige og faglige mål, og har som mål å myndiggjøre elever gjennom refleksjon, kritisk tenkning og verdsetting av mangfold, kan kalles utjevnende (Bernstein, 2000) eller transformativ (Cummins, 2000). Målet for slik undervisning er å skape aktive, selvstendige og deltakende medborgere som kan realisere sitt potensial og bruke sine evner. Mer språklig oppmerksom undervisning kan bidra til å fordele kunnskapsressurser i klasserommet og demokratisere skolen.

Referanser

• Bernstein, B. (2000). Pedagogy, symbolic control and identity: theory, research, critique (2. utg.). Lanham: Rowman & Littlefield.
• Cummins, J. (2000). Language, power and pedagogy: Bilingual children in the crossfire. Clevedon: Multilingual Matters.
• Gibbons, P. (2016): Styrk sproget, styrk læringen. Sproglig udvikling og stilladsering i flersprogede klasserum (2. utg.). Samfundslitteratur.
• Haugli, Hanne (2024): Språklig oppmerksom undervisning. Fagbokforlaget.
• Haugli, Hanne (2020): Støttende skriveundervisning i språklig heterogene klasser. En studie av sjangerpedagogisk undervisning på barnetrinnet. (Doktoravhandling), Universitetet i Oslo.
• Heikkola, L. M., Alisaari, J., Vigren, H. & Commins, N. (2022): Linguistically responsive teaching: A requirement for Finnish primary school teachers. Linguistics and Education.
•  Johansson, B. & Sandell Ring, A. (2015): Lad sproget bære: genrepædagogik i praksis (3. utg.). Akademisk Forlag.
• Lucas, T. & Villegas, A. M. (2011): A framework for preparing linguistically responsive teachers. I T. Lucas (Red.), Teacher preparation for linguistically diverse classrooms: A resource for teacher educators (s. 55–72). Routledge.
• Lund, K., Perez, S., Jacobsen, S.K., Larsen, S., & Meidell, A.V. (2016): Forord. SPROGforum: Tidsskrift for sprog- og kulturpædagogik, 22(63), 3–7. https://unipress.dk/media/14971/9788771842944_sprogforum-63.pdf
•  Thise, H. & Vilien, K. (2021): Boren til fagspråket. Cappelen Damm Akademisk.

FAGARTIKKEL: Den aktive eleven

Hvordan få elevene til å tenke selv

DEBATT

Munnleg dialog i møte med kunstig intelligens