Flere kommuner er kritiske til bemanningsnormene i skoler og barnehager

Før hvert lønnsoppgjør sender KS ut et debatthefte til alle kommunene og ber om svar på en rekke spørsmål.

Spørsmålene handler om hva KS bør prioritere i lønnsoppgjøret, men det er også mer generelle spørsmål om hva KS bør jobbe med i arbeidsgiverpolitikken.

Lokalpolitikerne avgjør hva de melder inn til KS, og Utdanningsnytt har sett på vedtakene fra noen av de største kommunene.

Flere av dem svarer at de ønsker endringer i bemanningsnormene i skoler og barnehager, også i arbeidstidsavtalen til lærere.

Asker-politikerne ønsker mer fleksible normer, mens fra Trondheim peker byrådet på at bemanningsnormene reduserer det kommunale selvstyret.

Det politiske flertallet i Kristiansand ønsker å fjerne bemanningsnormer helt.

– Vi deler selvsagt ikke oppfatningen av at bemanningsnormer hindrer fleksibilitet. Det er minstenormer som skal sikre at barnehager og skoler får ressursene de trenger til å gi et trygt og godt tilbud, sier Kristian Espedal Larsen, leder i Utdanningsforbundet Kristiansand.

Han mener det er dårlig kommuneøkonomi som presser fram slike ønsker fra kommunene.

– Men bemanningsnormene har vært med å sikre ressurser til barn og unge. Dersom de fjerner disse, blir det enda trangere kår, sier Larsen.

– Kraftig kollisjonskurs

Når det gjelder arbeidstidsavtalen til lærerne mener byrådet i Trondheim at bestemmelsene er «et vesentlig hinder for å lykkes med koordinert innsats, kollektiv kvalitetsutvikling og ressursutnyttelse». Det politiske flertallet i Asker og Kristiansand etterlyser mer fleksibilitet i arbeidstidsavtalen.

– I utgangspunktet er det stor grad av fleksibilitet i den arbeidstidsavtalen vi har. Vi må ha en avtale i bunn som sikrer at dersom vi ikke blir enige om noe annet, så er det den avtalen som gjelder. Det er særdeles viktig at lærerne sikres tid til å kunne stille forberedt til undervisning, sier Larsen.

Mens byrådet i Bergen mener det som arbeidsgiver er «utfordrende at vi ikke har styringsrett over store deler av lærernes arbeidstid».

Det klinger dårlig hos leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit.

– Jeg frykter at det kommunen ønsker med denne styringen, er å frigjøre tid som lærerne skal bruke på rent tilsyn med unger. Da er de på kraftig kollisjonskurs med hva vi mener lærerne skal fylle tiden med, sier hun.

Hun er svært skeptisk til å tyne arbeidstidsordningene fordi kommunen mangler penger.

– Da skyter de seg selv i foten. Hvis vi ser på sykefraværet, så tyder alt på at de ansatte allerede har for mye å gjøre, sier Myrtveit.

På den andre siden peker byrådet i Bergen på at de pedagogiske lederne i barnehagene bør få mer tid til for- og etterarbeid.

– Det er selvsagt positive signaler for barnehagelærerne, sier hun.

Kompetanselønn i barnehagene

I kommuner som Tromsø og Stavanger peker de på at det trengs virkemidler for å beholde barnehagelærere med masterutdanning. Politikerne i Tromsø svarer KS at det «bør jobbes for at det blir økt lønn for økt kompetanse i barnehagesektoren».

Byrådet i Trondheim er klare på at lærerne har sakket akterut i lønnsutviklingen, og at det må snus. «Det er svært uheldig hvis vi på ny får en lærerstreik, KS bør strekke seg langt for å unngå det», skriver byrådet.

– Her er byrådet svært tydelig, og det er viktig. Vi er glade for dette tydelige signalet fra byrådet og håper KS lytter til innspillet fra Trondheim, sier Gry Camilla Tingstad i Utdanningsforbundet Trondheim.

Kristiansand-politikerne peker også på nedgangen i søkere til lærerutdanninger og at det er viktig at KS bidrar «til å stimulere både til å rekruttere og beholde».

– Det er veldig fint at de tar opp det, sier Kristian Espedal Larsen, leder i Utdanningsforbundet Kristiansand.

Dyre masterlærere

Et annet tema som går igjen i svarene fra storkommunene er at lønnskostnadene øker fordi det nå strømmer masterutdannede lærere inn i skolene. Høyere utdanning gjør at disse lærerne får høyere lønn ved ansettelse.

Byrådet i både Bergen og Trondheim er blant dem som peker på at dette utfordrer budsjettene og burde vært kompensert fra staten.

Gry Camilla Tingstad i Utdanningsforbundet Trondheim sier de er enige med kommunen i at de økte lønnskostnadene burde vært fullfinansiert av staten.

– Nå ender det med at en del av midlene kommunen setter av til skole, går med til å dekke de økte lønnskostnadene av at flere lærere har master. Det rammer andre sider av driften, noe som er veldig uheldig. Selv om lærerne får lenger utdanning, trenger man jo fortsatt like mange lærere som før, sier Tingstad.

Ifølge Trondheimsbyrådet er de masterutdannede lærerne «en stor utfordring, fordi lønnskostnadene øker uten at kvaliteten på arbeidskraften nødvendigvis øker tilsvarende».

Tingstad sier at akkurat den påstanden er til å hoppe i stolen av, men at hun tror det kun er snakk om en klønete formulering.

– Vi har ingen signaler fra kommunepolitikerne om at de er mot masterutdanning for lærere. Jeg tror nok dette først og fremst handler om å påpeke at kommunen ikke har fått kompensasjon fra staten til å betale de økte lønnskostnadene som følger med at myndighetene har vedtatt femårig lærerutdanning, sier Tingstad.

Sliter med lederrekruttering

Byrådet i Bergen bruker også mye plass på å beskrive hvordan det økte lønnsnivået for alle med master gjør det vanskeligere å rekruttere folk inn i mellomlederstillinger.

De peker på at ansatte med masterutdanning og lang ansiennitet nå går ned i lønn dersom de går inn i en mellomlederstilling. Også byrådet i Trondheim peker på at lønnsnivået for masterutdannede «utfordrer lønnsnivået til mellomledere i kommunen».

Leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit, er selv lektor med tilleggsutdanning og full ansiennitet. Hun forteller at kommunen gjennom flere år har prioritert avdelingsledere i de årlige lønnsforhandlingene uten å komme i mål.

– Hvis jeg hadde jobbet i skolen, ville jeg måttet gå ned 20 000 i lønn ved å gå inn i en avdelingslederstilling, sier hun.

Forventer reallønnsvekst

Når det kommer til forventningene til årets lønnsoppgjør er lokallagslederne rimelig samstemte.

– Vi har ganske høye forhåpninger til reallønnsvekst, og da særlig at ansatte med lang utdanning får uttelling for jobben de gjør. Det vil bidra til å heve statusen til læreryrkene og gjøre det lettere å rekruttere flere inn i disse yrkene og beholde dem vi har, sier Kristian Espedal Larsen, leder i Kristiansand.

Bente Ingeborg Myrtveit i Bergen forventer også reallønnsvekst.

–  Adjunktene med femårsutdanning opptatt av å få sin del av kaka i år, ettersom de nok har opplevd at lektorene har fått mer de siste oppgjørene. Barnehagelærerne, som kanskje har hatt en grei lønnsutvikling, men som like fullt ligger på et lavt lønnsnivå. Vi har mange ulike lærergrupper som nok alle har forventninger til årets oppgjør. Lærerne i skoleverket er opptatt av lønnsutvikling, barnehagelærere er opptatt av det lave lønnsnivået. Det er flere ting som skal balanseres, sier hun.